Foto: Omar Sobhani / Reuters / NTB
Verden

Nato er på vei ut etter 20 år med krig i Afghanistan. Dette har det kostet.

USAs og Natos soldater er på vei ut av Afghanistan, og en kostbar krig går dermed mot slutten. Prisen har vært høy, både målt i menneskeliv og penger.

  • NTB

Nær 20 år har gått siden USA og Nato jaget Taliban ut av Kabul og hjalp en allianse av krigsherrer og opprørere til makten i landet.

Invasjonen var et svar på al-Qaidas angrep mot USA høsten 2001 og Talibans støtte til terrornettverket som hadde sine baser i Afghanistan.

Taliban styrte Afghanistan med jernhånd før 2000. Vestlige impulser som musikk og underholdning, var forbudt, og kvinner fikk ikke jobbe eller gå på skole. Her henger beslaglagte parabolantenner over en Taliban-politistasjon i Kabul i 1998. Foto: Zaheeruddin Abdullah / AP / NTB

Selv om USA og Nato på det meste hadde over 150.000 soldater i landet og har brukt enorme beløp på sivil og militær bistand, kontrollerer Taliban fortsatt rundt halvparten av Afghanistan. Bevegelsen forhandler nå om å returnere til maktens korridorer i Kabul.

Det ble kaos da afghanere for første gang på mange år kunne gå på kino i Kabul i november i 2001, etter at Nato-styrker hadde jaget Taliban ut av byen. Foto: Yannis Behrakis / Reuters / NTB

Nå setter likevel president Joe Biden, som i likhet med to forgjengere fikk president George W. Bushs krig i fanget, punktum. Det er dermed på tide å oppsummere kostnadene.

Sivile liv

Den høyeste prisen for krigen er det utvilsomt afghanerne som har betalt. Over 47.000 sivile afghanere er drept i krigshandlinger, ifølge Costs of War , et prosjekt tilknyttet Brown University i USA.

Over 47.000 sivile afghanere skal være drept i krigshandlinger siden 2002. Denne ti år gamle jenta ble drept av en veibombe utenfor Kabul i 2013. Foto: Rahmat Gul / AP / NTB

444 hjelpearbeidere og 72 journalister er også drept i løpet av krigen. Det samme er mellom 66.000 og 69.000 afghanske soldater og politifolk.

2,7 millioner afghanere har flyktet fra landet siden invasjonen, og de fleste har funnet veien til Iran, Pakistan og europeiske land. Ytterligere 4 millioner afghanere er på flukt i eget land.

Krigen har også kostet mange vestlige soldater livet. 2442 amerikanske soldater og anslagsvis 3800 amerikanere ansatt i private sikkerhetsselskaper er drept i løpet av krigen.

De øvrige Nato-landene har mistet 1144 soldater i Afghanistan, viser en oversikt på nettstedet ICasualties.

Lånte penger

Krig i Afghanistan har også kostet amerikanske skattebetalere dyrt, rundt 18.850 milliarder kroner, ifølge Costs of War.

Det er penger USA ikke har hatt og som myndighetene i Washington har måttet låne. Bare renteutgiftene beløper seg til nær 4500 milliarder kroner.

Hamid Karzai ble lederen som tok over da Taliban ble kastet i 2001. Han har forholdt seg til mange ulike ledere for land i alliansen som har kriget mot Taliban. Her er han med britenes statsminister Tony Blair i 2002. Foto: Stefan Rousseau / Reuters / NTB

Inkludert i totalbeløpet er trening og opprustning av afghanske sikkerhetsstyrker, samt sivil bistand, matvarehjelp og annen nødhjelp.

Det er også brukt nær 2500 milliarder kroner på rehabilitering og støtte til sårede amerikanske krigsveteraner, og det vil bli en stor utgiftspost for USA i flere tiår framover.

Norges pris

Også Norge, som har hatt militære styrker i Afghanistan siden 2002, har betalt en høy pris for krigsdeltagelsen.

Ti norske soldater er drept, og flere er såret og må slite med fysiske og psykiske plager resten av livet.

Ti ganger har norske politikere og forsvarsledere tatt i mot bårene med norske ofre for den norske krigsinnsatsen i Afghanistan. Her fra Gardermoen i 2010, da fire døde nordmenn kom hjem. Foto: Taral Jansen / Forsvaret

I 2004 ble den norske legen Egil Kristian Tynæs, som var på oppdrag for Leger Uten Grenser, drept. Fire år senere ble Dagbladet-journalisten Carsten Thomassen drept i Kabul.

Et regjeringsoppnevnt utvalg, ledet av tidligere utenriks- og forsvarsminister Bjørn Tore Godal, konkluderte i 2016 med at Norge hadde oppnådd lite i Afghanistan.

Bare den militære innsatsen hadde til da kostet 11,5 milliarder kroner, og det er uklart hvor store kostnader som har påløpt siden.

Norske soldater monterer en bombekaster mellom to pansrede personelkjøretøyer i Faryab-provinsen i 2010. Foto: Forsvaret

Norge har også bidratt med 12,3 milliarder kroner i sivil bistand til landet siden invasjonen, viser tall fra Norad.

Militære hensyn har lagt avgjørende føringer for bistanden, og mål og virkemidler har delvis vært i konflikt med hverandre, konkluderte imidlertid Afghanistanutvalget i 2016.

Bortkastet bistand

En stor del av USAs bistand til afghansk infrastruktur, har vært bortkastet, slo USAs generalinspektøren for afghansk gjenoppbygging , John F. Sopko, fast tidligere i år.

Det er blitt satset mye på å utvikle infrastrukturen i Afghanistan. Her jobbes det med et veiprosjekt i Kabul i februar. Foto: Rahmat Gul / AP / NTB

Store prosjekter har forfalt som følge av manglende vedlikehold, nybygde skoler og sykehus står tomme. Milliarder har havnet i korrupte afghaneres lommer.

En rekke skoler, også flere norskbygde, har gått opp i røyk. Andre prosjekter finansiert av vestlige land har lidd samme skjebne.

Vestlige land har brukt store beløp på å bekjempe opiumsdyrking i Afghanistan, men landet er fortsatt verdens største produsent og eksportør av heroin. Foto: Allauddin Khan / AP / NTB

USA og andre vestlige land har også brukt store beløp på å bekjempe opiumsdyrking, men Afghanistan er fortsatt verdens største produsent og eksporterer mer opium og heroin enn noensinne.

Fattige og arbeidsledige

Til tross for støtten til afghanske sikkerhetsstyrker kontrollerer Taliban i dag større områder enn noensinne.

Arbeidsledigheten er fortsatt på rundt 25 prosent, og andelen afghanere som lever under fattigdomsgrensa, har økt fra 36 prosent i 2007 til 47 prosent i fjor, ifølge Verdensbanken.

Fattigdom er fremdeles et stort problem i Afhanistan, til tross for at vestlige land har brukt enorme pengesummer i landet. Her tigger en kvinne om hjelp i Kabul i 2015. Foto: Rahmat Gul / AP / NTB

– Vi har investert altfor mye og har fått lite igjen for det, konstaterer Michael Wahid Hanna ved Century Foundation i Washington.

Lyspunkter

Selv om mye av utviklingen i Afghanistan har gått i gal retning, er det også lyspunkter.

Afghanernes ventede levealder har økt fra 56 til 64 år, og barnedødeligheten er mer enn halvert. Antallet afghanere som kan lese og skrive, har økt med rundt 8 prosent. Men fortsatt er 57 prosent analfabeter.

Flere lærer seg å lese og skrive i Afghanistan. Her er afghanske skolejenter fotografert i Kabul i 2006. Under Taliban-regimet før 2001 var undervisning for kvinner og jenter forbudt. Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

Noe av støtten til infrastruktur har også gitt resultater. 89 prosent av innbyggerne i byer har i dag tilgang til rent vann. Før krigen hadde bare 16 prosent slik tilgang.

Det inngås nå også 17 prosent færre barneekteskap, og nærmere dobbelt så mange jenter begynner på skole som før krigen, viser tall fra FN.

Flere afghanske jenter tar også videregående utdanning, men andelen er fortsatt svært lav sammenlignet med andre land.

Frykter for fremtiden

USAs og Natos ambisjon om å bygge et stabilt demokrati er derimot ikke oppfylt. Mektige krigsherrer med egne militser styrer fortsatt i sine områder, som oftest med Kabuls stilltiende velsignelse. Noen av dem har vært allierte med USA og vestlige styrker, andre ikke.

Bombeangrep mot sivile fortsetter å ta mange liv i Afghanistan, og det er ofte Taliban som står bak. Her åstedet for et angrep i Kabul i februar. Foto: Rahmat Gul / AP / NTB

Landets historie forteller ellers at invasjoner og tilbaketrekninger av utenlandske styrker ofte utløser nye runder med borgerkrig, noe som ifølge eksperter fort kan komme til å skje også denne gangen.

– USA har nå et stabiliserende nærvær, men straks dette avsluttes, vil det oppstå et maktvakuum, konstaterer Michael Callen ved London School of Economics.

– Etter 20 år med krig er det mye det skal gjøres opp om, advarer han.

Les også

  1. Krigen har kostet Norge over ti milliarder kroner og ti liv. Nå frykter afghanske kvinner for fremtiden etter tilbaketrekningen.

  2. Hvordan er Talibans forhandlingsvilje?

  3. Nato og USA forlater Afghanistan. Hvem kommer inn?

  4. Tolker trygler om ikke å bli etterlatt i Afghanistan

  5. USA startet tilbaketrekningen fra Afghanistan

Les mer om

  1. Taliban
  2. Krig
  3. Afghanistan
  4. Kabul