Fem ubåtdramaer fra nordiske farvann

Ubåten svenske dykkere fant i Østersjøen forrige uke, forliste trolig så langt tilbake som i 1916. Det er langt fra første gang fremmede farkoster blir funnet på dypt vann rundt Skandinavia.

På 80— og 90-tallet varslet den svenske marinen om mer enn 6000 observasjoner av fremmede ubåter. Av og til dukker det også opp fartøyer i vannskorpen ved norskekysten.

1 Miniubåt fra 1916

Denne uken ble det slått ny ubåtalarm etter at svenske dykkere fant det de omtaler som en russisk miniubåt tre kilometer fra land i Midt-Sverige.

Ifølge en pensjonert oberstløytnant i Kystartilleriet tyder alt på at det er den russiske ubåten «Catfish» som er funnet. Om dette stemmer, skal denne ha sunket etter å ha kollidert med det svenske fartøyet «SS Ångermanland» våren 1916, skriver den svenske avisen Dagens Nyheter.

Dermed svekkes teorien om at det skal være et hemmelig oppdrag i nyere tid som har gått galt.

Historien føyer seg da inn i rekken av ubåtfunn langs Sveriges kyst siden 80-tallet.

2 «Whisky on the rocks»

Om kvelden den 27. oktober 1981 grunnstøtte en sovjetisk ubåt av den såkalte «whisky»-klassen i skjærgården utenfor Karlskrona. Der sto den bom fast.

Det var fiskeren Bertil Sturkmann som oppdaget ubåten. Da han tok kontakt med militæret, tvilte de på at historien stemte. To timer senere dukket den svenske marinen opp og oppdaget en ubåt som bar torpedoer med atomstridshoder. Hendelsen, som raskt ble omtalt som «whisky on the rocks», skapte en svært spent situasjon mellom Sovjetunionen og Sverige.

Gjennom 80- og 90-tallet varslet den svenske marinen om mer enn 6000 observasjoner av fremmede ubåter. Kun ni av observasjonene ble imidlertid bekreftet som brudd på territorialgrensen.

3 Mer uro i svensk skjærgård

Også i nyere tid har det foregått ubåtjakter i svensk farvann. I oktober 2001 utløste mistanke om en fremmed ubåt sør for Stockholm den første store ubåtjakten siden midten av 1990-tallet, men jakten ble avblåst etter tre døgn.

I fjor høst jaktet det svenske forsvaret i en uke på det som skulle være en fremmed ubåt i den svenske skjærgården, men ingen ble funnet.

-  Forsvaret kan bekrefte at en mindre ubåt har krenket svenske farvann. Vi ser at Sverige er utsatt for en grov krenkelse fra en fremmed makt. Dette er vi helt sikre på, uttalte den svenske forsvarssjefen.

4 Kvikksølvubåt i Fedje

Ubåter har også gått på grunn langs norskekysten. I 1944 la den tyske ubåten «U 864» ut på sitt siste tokt fra Kiel. Oppdaget var å frakte krigsmateriell fra Tyskland til Japan. Lasten besto blant annet av 65 tonn kvikksølv som skulle brukes til produksjon av våpen mot den allierte fienden.

Da skipet passerte Vestlandskysten, støtte det på et skjær, og «U 864» måtte innom Farsund for å reparere skaden. I den sammenheng fanget britene opp radiosignaler fra ubåten. Etter en måneds jakt ble den tyske «U 864» torpedert av en britisk ubåt utenfor Fedje i Nordhordland. Den sank til 150 meters dyp, og hele mannskapet på 73 personer omkom.

Siden vraket ble gjenoppdaget i 2003, har det vært heftige diskusjoner om hva man skal gjøre med kvikksølvlasten. Da Forsvaret først foreslo å forsegle vraket med betong i 2006, ble det høylytte protester blant innbyggerne på Fedje. De mener vraket bør heves. Miljøbomben ligger fremdeles på havbunnen, og tildekking er den mest aktuelle løsningen.

5 Et brev fra «Kursk»

Den 12. august 2000 hadde den russiske marinen øvelse i Barentshavet utenfor Kolahalvøya. Den atomdrevne ubåten «Kursk» sendte øvelsestorpedoer mot krysseren «Pjotr Velikli» da noe plutselig eksploderte. To dager senere får verden vite at «Kursk» ligger på bunnen av Barentshavet. Den mest sannsynlige forklaringen på ulykken er at en av «Kursk»s torpedoer eksploderte.

Det blir senere klart at ingen av de 118 om bord overlevde, men 23 personer skal ha overlevd selve eksplosjonen.

Senere skal de ha blitt funnet et brev i lommen til kapteinløytnant Dmitri Kolesnikov, som tegner et bilde av besetningens siste timer. Det nederlandske teamet som til slutt fikk hevet «Kursk» i 2001, antar at de døde to eller tre timer senere av kulde og surstoffmangel.

Kilder: Aftenpostens nyhetsarkiv, NTB og Wikipedia.no