Verden

I 12 år har Storbritannia undergravd domstolen. Det har hatt en dårlig smitteeffekt, fremholder eksperter.

Siden 2005 har Storbritannia nektet å følge en dom fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Nå kan myndighetene i London snu.

På Menneskerettighetsdomstolens postkontor sorters alle nye saker som kommer inn. Domstolen har myndighet til å dømme i saker som gjelder alle Europarådets 47 medlemsland, noe som omfatter 820 millioner mennesker. Foto: Jan Tomas Espedal

  • Per Kristian Aale
    Per Kristian Aale

John Hirst ble dømt til fengsel på livstid for drap, og han klaget til rettsapparatet fordi han som innsatt ikke fikk lov til å stemme. Hirst anket saken helt til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. I 2005 slo domstolen fast at Storbritannias totale forbud mot at innsatte i fengsler får lov til å stemme i valg, var et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen om retten til frie og rettferdige valg.

Alle de 47 medlemslandene i Europarådet er forpliktet til å følge dommer fra Strasbourg. Storbritannia har imidlertid nektet å bøye seg. Tidligere statsminister David Cameron uttalte at han ble “kvalm” av tanken på at innsatte kunne få rett til å stemme.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har overnasjonal myndighet, og alle Europarådets 47 medlemsland er forpliktet til å følge dommene. Foto: Espedal, Jan Tomas

Undergraver domstolen

Flere eksperter som Aftenposten har snakket med, sier at Storbritannias nekting har bidratt til å undergrave Menneskerettighetsdomstolen.

– Når et land som blir sett på som demokratiets vugge ikke følger dommer, er det lettere for autoritære regimer å gjøre det samme. Dette er et virus som sprer seg, mener forskeren Kanstantsin Dzehtsiarou fra Liverpool-universitetet.

Han tror at Storbritannia trolig har bidratt til at Aserbajdsjan, ett av verdens mest autoritære regimer, har latt være å løslate en politisk fange – til tross for at Menneskerettighetsdomstolen for flere år siden slo fast at straffesaken mot ham var politisk motivert.

Menneskerettighetsadvokaten og jusprofessoren Bill Bowring tror at Storbritannias handling også var årsaken til at Russland i desember 2015 fikk en lov som sier at landets grunnlovsdomstol kan avgjøre om en dom fra Strasbourg ikke kan implementeres hvis den bryter med grunnloven.

Europarådets eksperter fastslo i fjor at denne loven bryter med Russlands forpliktelser etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Likevel brukte grunnlovsdomstolen denne loven tidligere i år da den konkluderte med at den russiske staten ikke kan betale milliardkompensasjon i sak den ble dømt i Strasbourg.

Storbritannias tidligere statsminister David Cameron. Foto: PHIL NOBLE

Sikkerhetsnettet for menneskerettigheter smuldrer opp

I en rapport pekte Europarådes menneskerettighetskommissær, Nils Muiznieks, på at flere medlemsland i Europarådet har begynt å utfordre Menneskerettighetsdomstolens autoritet.

– Konvensjonssystemet smuldrer opp når ett medlemsland, deretter et annet, og så ett til, selv velger hvilke dommer det skal implementere.

Dzehtsiarou peker på at den britiske motviljen mot å følge opp dommen om stemmerett for fengselsinnsatte har flere årsaker. For å følge opp dommen var det nødvendig med en lovendring, og det har vært vanskelig fordi mange parlamentarikere ønsket å markere at de vil ha en streng kriminalpolitikk.

– En annen viktig grunn har vært en generell skepsis mot EU og alle beslutninger som kommer utenfra, og at det også har påvirket denne saken.

Hver dag mottar Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg rundt 1000 nye saker. Sakene sorteres i disse hyllene. Foto: Espedal, Jan Tomas

Britene snur

Nå ser det ut til at den britiske regjeringen forsøker å finne et kompromiss. I en tale til parlamentet denne måneden sa den britiske justisministeren, David Lidington, at Regjeringen vil fjerne totalforbudet mot at fengselsinnsatte får stemme. Det skal skje ved at personer som er dømt til under ett år i fengsel, vil få permisjon en dag for å stemme.

Ifølge britiske medier var flere parlamentarikere lite entusiastiske. Den britiske politikeren Davies Philips sa at å gi innsatte rett til å stemme, ville være “like populært som å finne en klapperslange i fiskedammen”.

Philips krevde at nasjonalforsamlingen måtte få stemme over forslaget, men Regjeringen unngår det fordi den ønsker ikke å endre loven – kun en administrativ endring av reglene for innsatte.

Storbritannias statsminister Therese May. Foto: Joe Giddens / AP / NTB scanpix

Vil Strasbourg godkjenne dette?

Justisministeren sa at han håper dette ville løse den årelange konflikten med Europarådet, men flere kommentatorer har pekt på at det langt fra er sikkert at organisasjonen som er basert i den franske byen Strasbourg, vil godkjenne den britiske endringen.

Flere eksperter tviler på om forslaget vil bli godkjent i Strasbourg fordi en rekke formaliteter gjør at en svært liten andel av de innsatte vil få stemme.

Dzehtsiarou tror imidlertid at saken nå er løst fordi Europarådet trolig ikke ønsker å fortsette konflikten med Storbritannia, og at organisasjonen snarere trenger å «velge sine kamper med omhu».

– De foreslåtte endringene vil ha svært liten betydning for valgene i Storbritannia, men det vil gjøre det vanskeligere for land med store menneskerettighetsbrudd å argumentere for at de ikke trenger å følge dommer fra Menneskerettighetsdomstolen.

Les mer om

  1. Europarådet
  2. Storbritannia
  3. David Cameron