Flyangrep mot landsby i Myanmar krevde minst 130 liv

Minst 130 mennesker ble drept da en landsby i Myanmar ble angrepet med kampfly og helikoptre, ifølge flere medier. Militærjuntaen i landet forsvarer angrepet.

Militærjuntaen i Myanmar bekrefter at det ble gjennomført «et begrenset flyangrep» mot landsbyen Pazi Gyi tirsdag. De begrunner dette med at en regimekritisk gruppe var i ferd med å åpne kontor der.

– Folkets forsvarsstyrke (PDF) holdt en seremoni i forbindelse med åpningen av sitt kontor. Vi angrep det stedet, sa juntaens talsmann Zaw Min Tun.

Noe offisielt tall på ofre foreligger ikke, men medier som BBC Burmese, The Irrawaddy og Radio Free Asia melder at minst 130 mennesker ble drept i angrepet.

FN har slått fast at over 100 mennesker ble drept, mens CNN har snakket med en tidligere folkevalgt i eksil som sier at antallet døde er over 160.

Likdeler lå spredt

Nyhetsbyrået AFP har snakket med en landsbyboer som deltok i redningsarbeidet på stedet og som ber om å få være anonym av frykt for represalier fra militærjuntaen. Han forteller også at han så minst 130 døde.

Likdeler lå spredt på området og arbeidet med å identifisere de drepte har derfor vært svært vanskelig.

– Vi kan ikke identifisere flere av de døde, for det er bare biter igjen av dem, sier mannen.

– Vi brukte bildekk for å kremere dem, forteller han.

Ifølge mannen er 28 mennesker fortsatt savnet etter angrepet.

Barn danset

De internasjonale reaksjonene på flyangrepet Pazi Gyi er sterke.

– Det ser ut til at skolebarn som danset, og andre sivile som deltok under åpningsseremonien ved lokalet i landsbyen Pazi Gyi, er blant ofrene, sa FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, tidligere i uken.

Han anklager militærjuntaen for nok et brudd på folkeretten og for å ha begått en mulig krigsforbrytelse og forbrytelse mot menneskeheten ved å angripe sivile med kamphelikoptre.

Huitfeldt forferdet

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) reagerer også sterkt på meldingene fra Myanmar.

– Jeg er forferdet over rapporter om nye militære luftangrep som har drept sivile, inkludert barn, i Myanmar, heter det i en uttalelse fra henne.

– Alle former for vold inkludert angrep på sivile må opphøre, internasjonal humanitær lov må respekteres og de ansvarlige må holdes ansvarlig i tråd med FNs sikkerhetsråds resolusjon 2669, krever Huitfeldt.

Samarbeidsorganisasjonen for Sørøst-Asia (Asean) fordømmer også angrepet.

– Alle former for vold må umiddelbart opphøre, særlig bruken av vold mot sivile, heter det i en uttalelse fra Indonesia, som har det nåværende lederskapet i Asean.

Sterk motstand

Pazi Gyi ligger i Sagaing-regionen sørvest for byen Mandalay. Motstanden mot militærjuntaen som grep makten for drøyt to år siden, er sterk i området.

Militærkuppet 1. februar 2021 utløste store protester som sikkerhetsstyrkene slo nådeløst ned på. Minst 3.200 sivile, blant dem flere hundre barn, er drept siden kuppet, ifølge The Assistance Association for Political Prisoners.

Over 17.000 demonstranter og opposisjonelle ble fengslet etter kuppet, blant dem landets demokratisk valgte leder, 77 år gamle Aung San Suu Kyi. Hun er siden dømt til 33 års fengsel.

Opprør

Protestene mot militærjuntaen var først fredelige, men ble etter hvert avløst av væpnet opprør. Folkets forsvarsstyrke (PDF) leder an, men en rekke lokale motstandsgrupper er også dannet, og fører geriljakrig mot regjeringsstyrkene.

Gamle geriljagrupper som Kachin Independence Organization (KIO) og Karen National Union (KNU) har trent opp og utstyrt flere av de nye motstandsgruppene.

Militærjuntaen har slått hardt tilbake og har ifølge International Institute for Strategic Studies (IISS) gjennomført nærmere 700 fly- og droneangrep mot påståtte opprørsmål siden kuppet.

Skyggeregjering

Studenter, aktivister og etniske ledere har også etablert en såkalt skyggeregjering, kalt Den nasjonale samlingsregjeringen (NUG). De har imidlertid hatt liten suksess med å vinne internasjonal anerkjennelse.

NUG hevder at motstandsbevegelsen nå kontrollerer rundt halvparten av landet, og at minst 10.000 regjeringssoldater er drept de siste to årene. Ingen av disse påstandene er bekreftet fra andre kilder.

Menneskerettsministeren i skyggeregjeringen, Aung Myo Min, besøkte Norge tidligere i år, i et forsøk på å få norske myndigheter til å endre strategi overfor militærjuntaen i hjemlandet.

– Norge gjorde en stor innsats i fredsprosessen. Men de var naive og hadde for høye forventninger til juntaen. De undervurderte hvor grusom juntaen var, at de utnyttet prosessen. Dette er leksen de bør lære, sa han til NTB.

Våpenstøtte

Militærjuntaen, med general Min Aung Hlaing i spissen, nekter å forhandle med NUG og beskriver all væpnet motstand som terrorisme.

Han har også støttespillere i utlandet som forsyner juntaen med våpen. En uavhengig ekspertgruppe la nylig frem en rapport som navnga våpenprodusenter i minst 13 land.

Flere av våpenprodusentene er statseide og hører hjemme i land som Italia, Tyskland, Israel, Ukraina, Singapore, Sør-Korea, Nord-Korea og Kina, går det frem av rapporten.

Selskap i Russland, India, Japan, Taiwan, Østerrike og Frankrike har også bidratt til våpenindustrien i Myanmar, enten med ekspertise eller deler.

Forbyr partier

Militærjuntaen med general Min Aung Hlaing i spissen forsvarer fortsatt kuppet og hevder at det var omfattende valgfusk da Nasjonalligaen for demokrati (NLD), med Aung San Suu Kyi i spissen, vant valget høsten 2020. Det er en påstand uavhengige valgobservatører bestrider.

Et lovet nyvalg blir stadig skjøvet frem i tid, og noen dato er ikke fastsatt. Nylig forbød også myndighetene NLD og 39 andre partier med henvisning til at de ikke har registrert seg i henhold til en ny valglov som er innført.

FNs spesialutsending Noeleen Heyzer advarer juntaen mot å holde valg.

– Ethvert valg som avholdes av militæret, kommer til å føre til mer vold, forlenge konflikten og gjøre det vanskeligere å vende tilbake til demokrati og stabilitet, sa hun tidligere i år.