Eksperter ber om kraftig økning i bistandsbudsjettet

Bistanden må økes kraftig, sier ekspertutvalg. Ikke så enkelt, svarer bistandsministeren.

I Hurdalsplattformen sier Arbeiderpartiet og Senterpartiet at de vil bruke 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) på bistand. Det er et mål de har slitt med å nå.

For å få mer ut av bistandskronene, bestilte regjeringen en utredning om hvordan Norge best kan bidra til å oppnå FNs bærekraftsmål.

Svaret på regjeringens spørsmål er at den ene prosenten ikke er nok. De neste årene må det offentlige bistandsbudsjettet økes til 1,4 prosent av BNI. Dessuten må det legges til rette for at private investorer bidrar med 0,7 prosent på toppen.

Går i gal retning

Mandag fikk bistandsminister Anne Beathe Tvinnereim (SP) rapporten. Utvalgsleder Ole Jacob Sending la vekt på at de fattigste landene har fått det enda vanskeligere de siste årene. Pandemien og følgene av krigen i Europa har rammet landene hardt.

Krigens konsekvenser, som inflasjon og dyrere energi, går hardest ut over landene som sliter i utgangspunktet. Når tradisjonelle giverland både vil stramme inn på budsjettene og gi mer til forsvar, taper bistandsbudsjettene.

I fjor høst la regjeringen frem sitt første statsbudsjett. Det var uten å oppfylle målet om 1 prosent av BNI i bistand.

Samtidig har den tatt penger fra det tradisjonelle bistandsbudsjettet. Det er for å dekke utgiftene til flyktninger fra Ukraina. I internasjonal statistikk regnes dette som bistand det første året flyktningene er i landet.

Veldig hårete mål

Er en kraftig økning i bistandsbudsjettet mulig?

Bistandsminister Tvinnereim sier til Aftenposten at hun er «ærlig nok til å erkjenne at jeg tror det er krevende på kort sikt å nå et så hårete mål».

Hun sier at det er et åpenbart behov for mer bevilgninger om verden skal nå FNs bærekraftsmål. Men noe konkret løfte om økt bistand er hun ikke klar til å gi.

I stedet legger hun vekt på rapportens andre anbefalinger. Utvalget som har gransket bistanden, kommer med en rekke anbefalinger om endring.

For eksempel må man skille mellom det som er hjelp til å bekjempe fattigdom på den ene siden, og det ekspertene kaller «investering i globale fellesgoder».

Fellesgodene det skal investeres i, er for eksempel bekjempelse av klimaendringer, fredsbevarende operasjoner og beredskap mot nye pandemier.

Klarere deling

Utvalget sier at budsjetteringen og rapporteringen bør endres, slik at det bli enklere å se resultatet av innsatsen.

Anbefalingen er at bevilgningene til å bekjempe ekstrem fattigdom skal være 0,7 prosent av BNI.

Utvalget mener at støtten til de globale utfordringen i løpet av noen år må trappes opp til like mye, slik at bistandsbudsjettet blir på 1,4 prosent av BNI.

Dette er ikke en investering i betydningen at man forventer avkastning i penger. I stedet vil man unngå større problemer og kostnader på lang sikt.

Utvalget mener også at det må legges bedre til rette for at bedrifter vil investere i for eksempel klimatiltak. Afrika har 60 prosent av verdens potensial for solenergi. Men de siste årene har investeringsviljen sunket. Afrika har også 60 prosent av verdens dyrkbare, men ubrukte jordarealer.

«Omdømmeproblem»

Utvalgsleder Sending sier til Aftenposten at Norge møter spesielle forventninger i de globale bistandsmiljøene.

Vi har ekstraordinære inntekter fra energimarkedet samtidig som mange fattige land sliter tungt med å betale for import av olje og gass.

Dette kommer på toppen av at vi gjennom mange år har tjent oss rike på salg av fossil energi. Klimaforskerne har slått fast at det er de fattigste landene som får de største problemene på grunn av klimaendringene. Samtidig er det de som har bidratt minst til utslippene.

– Slik sett har vi et omdømmeproblem, det har vi hørt flere ganger i arbeidet med rapporten, sier Sending.