Enorme utslipp til tross. Klimaet kan vinne på Ukraina-krigen.
Eksplosjoner i Østersjøen i september førte til enorme klimautslipp. Det er likevel ikke sikkert at Ukraina-krigen bare er negativt for klimaet på lang sikt.
Tyskland setter nå inn politi og marinen for å etterforske Nord Stream-lekkasjene i Østersjøen. Blant annet skal dykkere ta bilder av ødeleggelsene.
Lekkasjene fra Nord Stream 1 og 2 ble oppdaget i slutten av september. Den rådende teorien er at gassrørledningene ble utsatt for sabotasje. Lekkasjene skapte ytterligere tvil om gassleveransene til Europa. De innebar også et stort klimautslipp.
Lekkasjen av gassen som var i rørene, er sannsynligvis det største utslippet av metangass noensinne, het det fra FNs miljøprogram.
Greenpeace har anslått at 450 millioner kubikkmeter metangass kan ha lekket ut.
Metan er en kraftig klimagass. Utslippene vil derfor ha samme effekt på global oppvarming som 30 millioner tonn CO₂, ifølge Greenpeaces beregninger. Det tilsvarer over 60 prosent av Norges utslipp totalt i løpet av et år.
Forskerne har i etterkant vært i tvil om akkurat hvor alvorlig utslippet var.
Brenner opp gass ved Finlandsgrensen
Ukraina-krigen har også ført med seg andre utslipp. Fordi Russland ikke lenger selger så mye gass til Europa, blir enorme mengder gass brent opp ved et russisk gassanlegg like ved grensen til Finland.
Flammene har steget til værs siden slutten av juni og frem til nå. Det er blitt observert en flamme som er 30 meter høy.
4,4 millioner kubikkmeter naturgass brennes opp hver dag, har Rystad Energy anslått. Det tilsvarer 1,6 milliarder kubikkmeter hvert år, ifølge analysen til selskapet.
De dårlige nyhetene fortsetter. Danmark har sagt at de utsetter nedstengingen av tre kull- og oljekraftverk. Dette gjør de for å sikre energiforsyningen gjennom vinteren de to neste årene.
Danmark må altså brenne olje og kull for å skape kraft. En teknologi som anses som å være mer skadelig for klimaet.
Årsaken til at dette skjer, er krigen i Ukraina. Hadde det ikke vært for krigen, hadde ikke Danmark og resten av Europa havnet i en gasskrise.
Storbritannia, Tyskland, Italia, Østerrike og Nederland har allerede sagt at de vil holde kullkraftverk i live og øke produksjonen ved kraftverkene for å kompensere for de reduserte gassleveransene fra Russland.
I Storbritannia har de også åpnet for fracking, en metode som frigjør store mengder klimagasser.
Titalls milliarder til fossil energi
Når gassen ikke lenger kan komme i rør fra Russland, skal mye mer komme med skip. Veldig mye mer, kan det se ut som når man ser på utbyggingen av terminaler for mottak av LNG, flytende naturgass.
Minst 60 milliarder kroner kan bli brukt på å bygge 26 LNG-terminaler i Europa de neste årene, ifølge Global Energy Monitor.
Ukraina-krigen har utløst et gullrush for dem som driver med fossilt brensel, meldte BBC tidligere i år.
Spørsmålet er om Europa nå har låst seg til fossil energi i lengre tid enn det man ville seg uten Ukraina-krigen.
– Når store økonomier har en strategi om at alt gjelder for å erstatte russisk fossil energi, kan kortsiktige tiltak skape langsiktig fossil-avhengighet, og stenge mulighetsrommet for å nå 1,5-gradersmålet, sa FNs generalsekretær António Guterres i mars.
Usikker klimaeffekt
Klimaforskerne er ikke sikre på effekten av Ukraina-krigen. For selv om utslippet fra gassrørledningene og den russiske faklingen er store, så er de ikke store nok til at de har noen varig effekt.
Og Ukraina-krigen har også ført med seg tiltak som er positive for klimaet.
EU har ikke bare sett etter nye energikilder. De har også forsterket målene om energieffektivisering og bygging av fornybar energi.
– EU gjør alt riktig, de satser på energieffektivisering, de påbyr solcellepanel på tak, de gjør det mye lettere å bygge ut fornybar energi og de har gode støtteordninger for klimaomstilling i industrien, sier fagsjef Stig Schjølset ved klimastiftelsen Zero.
Han tror at selv om utslippene kan komme til å gå opp på kort sikt, så mener han det ser bedre ut på lengre sikt.
– På mellom fem og ti års sikt, tror jeg en effekt av krigen blir at man faser ut både kull og gass raskere enn man ellers ville gjort, sier han.
Schjølset viser til at av den nye energikapasiteten som er blitt bygget ut, så har det vært mest fornybar energi.
– Det har vært trenden over flere år, fordi det er billigst. Når kull og gass blir dyrere, så blir det enda tydeligere, sier han.
Kan bli låst til fossil energi
Cicero-forsker Jan Ivar Korsbakken mener det er fare for at mange land låser seg til fossil energi i mange år fremover. Enten fordi man bygger LNG-infrastruktur eller inngår langsiktige kontrakter for leveranser av gass.
– De som leverer gass, kan forlange kontrakter på 20 år for at det skal lønne seg å bygge opp infrastruktur og øke produksjonen. Det er vel lenger enn det land som Tyskland gjerne vil, dersom de skal holde klimaløftene sine. Det vil absolutt kunne ha en negativ effekt, sier Korsbakken.
Høyere priser, mangel på enkelte materialer og høye renter gjør det også dyrere å utvikle mer fornybar energi.
– Fornybar energi er kapitalintensiv energi. Når rentene er høyere, så blir det dyrere å bygge ut, sier Korsbakken.
Fossil energi er blitt enda bedre butikk
De høye prisene på fossil energi gjør det både mer attraktivt å bygge ut fornybar energi, men også å bygge ut mer fossil energi.
– Det er fortsatt uklart om det blir mest av det første eller mest av det siste, sier Korsbakken.
En annen sannsynlig effekt av Ukraina-krigen, er at land rundt i verden ser at de ikke kan gjøre seg avhengig av energi fra land som de i fremtiden kan få et anstrengt forhold til.
Det kan føre til at mange land bygger mer fornybar energi. Men det kan også få noen land til å øke egen produksjon av fossil energi.
– I Kina ser man begge effektene. Både at de vil bygge mer fornybar energi, men også at de legger vekt på å styrke innenlands produksjon med olje, gass og kull, sier Korsbakken.
Han sier det er mange motstridende effekter på en gang og at han ikke tør spå om hva nettosummen av alt blir.
– Du har effekter som både bremser og fremskynder et grønt skifte, sier Korsbakken.
