Verden

Klimapanelet: Vi trenger ny global orden

Det blir umulig å begrense global oppvarming uten et uhyre omfattende og forpliktende globalt samarbeid - på et nivå verden aldri har sett før.

Klar beskjed fra demonstranter da FNs klimapanel la frem sin tredje delrappoirt i Berlin søndag.
  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen

Klimapanelets tredje delrapport ble lagt frem i Berlin søndag formiddag. Panelets leder, Rajendra Pachauri sa:

— Det er nå behov for et internasjonalt samarbeid verden aldri har sett.

Den tredje delrapporten omhandler utslipp av klimagasser og hvordan de må kuttes for å klare å begrense oppvarmingen til to grader.

Det kanskje mest oppsiktsvekkende i årets rappoirt er at panelet anser det som umulig å klare målet om maksimalt to graders oppvarming hvis vi ikke klarer å fjerne CO2 som allerede finnes i atmosfæren. De to eneste tenkelige metodene til det er å fange og lkagre CO2 fra store biobrenselanlegg og ved omfattende skogplanting som vil binde store mengder CO2.

På vei mot glohet klode

Hovedforfatter Ottmar Edenhofer, professor i økonomi ved Det tekniske universitetet i Berlin oppsummerte slik:

Hovedforfatter Ottmar Edenhofer og leder for FNs klimapanel Rajendra Pachauri fortalte søndag at verden må forta enorme utslippskutt for å begrense klimaendringene.

— Fortsetter vi som nå vil det føre til en temperaturøkning på mellom 3,7 og 4,8 grader dette århundret, opp mot hva det var før den industrielle revolusjon. Det er uhyre viktig å forstå at det ikke bare vil kreve svært store mottiltak å begrense oppvarmingen til to grader, men også til tre grader, sa han ga følgende beskjed:

# Utslippene øker mer og mer for hvert år. De årlige utslippene er mer enn fordoblet siden 1070. Den største økningen har skjedd etter år 2000.

# Befolkningsvekst og økonomisk vekst har ført til utslippsvekst som langt overgår effekten av både finanskrisen og positive klimatiltak som fornybar energi og energieffektivisering. Det meste av økningen skyldes økt bruk av kull.

# De globale utslippene må kuttes med mellom 40 og 70 prosent innen 2050 for å nå målet om maksimalt to grader dette århundret.

# Mange treknologier må innføres samtidig som tredobling eller en firedobling av andelen fornybar energi, kjernekraftutbygging, fangst og lagring av CO2 og omfattende energieffektivisering.

# Det må fjernes CO2 fra atmosfæren, og storstilet CO2-fangst og lagring ved anlegg som lager energi av biobrensel blir nødvendig. Altså: Det må fanges CO2 også fra naturlige CO2-kilder som forbrenning av trær, alger og andre naturlige kilder.

# Det trengs en global karbonpris – altså en avgift på utslipp av CO2, som gjør alternativene mer konkurransedyktig.

Aftenposten har tidligere omtalt rapportens konklusjoner, og svært lite ble endret under forhandlingene i Berlin denne uken.

Første delrapport om det vitenskapelige grunnlaget kom i september i fjor, andre delrapport om konsekvenser og klimatilpassningkom i mars i år

afp000701917-f54r1FfJ4c.jpg

«Ingen gratis lunsj»

— Vi står foran en stor teknologisk og politisk utfordring, sa Ottmar Edenhofer. -Det blir ingen gratislunsj, men en lunsj vi mener det er helt nødvendig å betale for. Uten en global klimaavtale hvor alle land forplikter seg vil det bli svær, svært vanskelig å klare dette. Vi har teknologien som skal til, men det blir en stor utfordring, sa han.

Klimapanelets leder, Rajendra Pachauri, sa i Berlin at konklusjonen nå er krystallklar: -Og faktum er at toget for å kutte våre utslipp må forlate stasjonen veldig, veldig snart, og alle verdens samfunn må være om bord. Det er utenkelig å klare dette hvis vi fortsetter som nå og bedrifter, land, enkeltpersoner gjør litt som det passer dem.

Ottmar Edenhofer la til: -Toget må starte umiddelbart for å ha en sjans til å stanse også på tre grader.

Med andre ord: Klimapanelets soleklare beskjed til verden er at tiden er knapp og at på det bebudede klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 er verden nødt til å bli enige om en ambisiøs og forpliktende avtale.

Politisk kompromiss

Det som ble lagt frem i Berlin i går er tredelt. Først selve hovedrapporten på et par tusen sider, så forskernes eget «teknisk sammendrag» og til sist det mest kjente, et «sammendrag for beslutningstagere». Dette siste er snekret sammen av forskerne i samarbeid med representanter for alle verdens regjeringer.

Dette er en praksis basert på selve ideen med FN-systemet, nemlig at alle land skal være enige om alt – konsensus. Dette har ofte, også nå, ført til at enkelte ting er moderert eller fjernet fra de tidligere utkastene. Uvisst av hvilken grunn, men et avsnitt som beskrev hvordan mange rike vestlige land i realiteten har eksportert sine CO2-utslipp til andre land ved å flytte vareproduksjon, er fjernet.

Hovedforfatterne ville ikke kommentere direkte hva som hadde skjedd, men poengterte at absolutt alle de vitenskapelige funnene står urørt både i hovedrapporten og i det tekniske sammendraget.

Redusert forbruk

Hovedorfatter Edenhofer sa at kostnadene blir høye, men at det blir dyrere å ikke handle. Arbeidsgruppe tre har beregnet kostnadene til redusert forbruk på 4,8 prosent for hele dette århundret. Det betyr at den økonomiske veksten må reduseres med kun 0,06 prosentpoeng i året. Da er imidlertid ikke innsparinger ved mottiltak og unngått klimaendringer regnet med.

afp000701918-nubezSEiIz.jpg

— De nødvendige tiltakene krever store endringer i alle økonmiene i verden. Hele verden må dekarboniseres, sa han.

Miljødirektoratet

Dette er Miljødirektoratets oppsummering av hva som blir nødvendig i de ulike sektorer:

Energiforsyning: Energiproduksjon stod for 35 prosent av de globale menneskeskapte klimagassutslippene i 2010 og var dermed den største kilden til utslipp. For å oppfylle togradersmålet må disse utslippene reduseres med 90 prosent sammenlignet med 2010 i løpet av perioden 2040 til 2070. Tiltak innebærer redusert energiforbruk gjennom energieffektivisering og adferdsendringer, og renere energikilder gjennom CO2-håndtering og energiforsyning basert på vann, vind, sol og kjernekraft og bytte til energibærere med lavt karboninnhold (fornybar elektrisitet, hydrogen og bioenergi). Overgang fra kull til effektiv energiproduksjon fra naturgass kan fungere som en mellomløsning frem mot en fossilfri energiforsyning under forutsetning av at naturgass er tilgjengelig og diffuse utslipp fra produksjon og bruk minimeres. Bruk av naturgass må imidlertid reduseres til under dagens nivå innen 2050 og ytterligere reduseres etter dette.

Skog, jordbruk og andre arealer: I 2010 stod utslipp fra skog, jordbruk og andre arealer for 24 prosent av de globale klimagassutslippene. Utslippene kan reduseres med 7,2-11 milliarder tonn CO2-ekvivalenter hvert år. De mest kostnadseffektive tiltakene forutsetter effektivisert jordbruk, restaurering av dyrket myr, redusert avskoging, økt skogplanting, forbedret skogforvaltning og endrede forbruksmønstre som mindre matsvinn og kjøttforbruk.

Industri: I 2010 stod utslipp fra industrien for 21 prosent av de globale klimagassutslippene. Andelen øker dersom vi tar med utslipp fra produksjon av kjøpt elektrisitet og varme. Energiforbruket per produsert enhet kan reduseres med om lag 25 prosent gjennom bruk av de beste tilgjengelige teknologier. Eksempler på tiltak er energieffektivisering, utslippseffektivisering, gjenbruk av materialer, resirkulering av produkter og reduksjon i etterspørsel av produkter. Ytterligere reduksjon på 20 prosent kan oppnås gjennom teknologiutvikling.

Transport: I 2010 stod utslipp i transportsektoren for 21 prosent av de totale CO2-utslippene (6,7 milliarder tonn CO2-utslipp). CO2-utslippene kan reduseres med 15-40 prosent i 2050. Eksempler på tiltak er drivstoffeffektivisering, (elektrifisering, hydrogen, biogass), effektivisering av reiser (smartere kjøring og endringer i reisevaner) og forbedret infrastruktur.

Bygg: I 2010 stod utslipp fra bygninger for 6 prosent av de totale klimagassutslippene. Andelen øker dersom vi tar med utslipp fra produksjon av kjøpt elektrisitet og varme.

Tredje delrapport

Tredje delrapport omhandler verdens historiske utslipp av klimagasser, hvor mye vi slipper ut i dag og hvor mye de vil øke i årene fremover - uten mottiltak. Og ikke minst handle rapporten om hvor mye som må kuttes, hvor raskt det må skje og hvordan det kan gjøres. Rapporten bygger på hundrevis av forskningsrapporter fra tusenvis av forskere. 279 vitenskapsfolk, økonomer og ingeniører fra 57 land har skrevet selve rapporten.

Optimistisk miljøbevegelse

Etter fremleggelsen sa Samantha Smith, leder for WWFs klima- og energikampanje, at klimapanelets hovedbudskap er det både er mulig, lønnsomt og rimelig å begrense global oppvarming: -Dersom vi handler nå vil kostnadene begrenses til en svært liten del av verdens økonomier. De som sier det er for dyrt og for vanskelig tar feil. Men det haster, uten umiddelbar handling vil kostnadene øke og klimakonsekvensene bli større, sa hun.

Li Shuo fra Greenpeace i Kina sa at innsats mot klimaendringer er en stor mulighet for å skape en bedre verden, og ikke en byrde: -Kina har mer enn noen mulighet til å bli drivkraften i en global omlegging. Kina må lede verden mot en ny global klimaavtale ved å komme med nye bindende løfter om utslippskutt. Dersom Kina gjør det, vil USA og EU bli presset til å gjøre det samme, sa Li Shuo.