Verden

Hva vil egentlig Putin med Syria?

Russlands nye grep i Syria er en politisk – og ikke minst suksessrik – finte av en stormakt isolert på grunn av sin rolle i Ukraina, mener eksperter.

En skadet mann blir flyttet på båre etter det aktivister sier var et luftangrep utført av styrker lojale mot Syrias president Bashar al-Assad mot byen Douma, østlige Ghouta, Damaskus 19. september 2015.
  • Silje Rønning Kampesæter
    Silje Rønning Kampesæter

Russland trapper opp tilstedeværelsen i Syria og utfordrer USAs rolle i området. 28 kampfly og over 2000 militære er en del av den siste opptrapping.

Hva kan dette bety for Syrias fremtid?

I et ferskt intervju med «60 Minutes» på amerikanske CBS, gjentar president Vladimir Putin det han har sagt tidligere: Bare det syriske folket kan bestemme om og når president Bashar al-Assad skal fjernes fra makten.

— Det er ingen annen løsning på krisen i Syria enn å styrke den nåværende regjeringen og hjelpe den i kampen mot terrorisme, sier Putin i programmet som sendes i sin helhet søndag, skriver NTB.

Professor og Russland-kjenner Jakub M. Godzimirski, ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) har tegnet opp fire forskjellige scenarioer – noen mer sannsynlige enn andre, ifølge ham selv, mens seniorforsker Patrick Cullen ved samme institutt forklarer hvorfor Russland skaper hodepine for Obama-administrasjonen.

Scenario 1: mest ønskelig – minst sannsynlig

I dette bildet fra 19. desember 2006 håndhilser og smiler Vladimir Putin og hans syriske kollega Bashar al-Assad i Moskvas Kreml.

USA har i lengre tid fryktet en russisk opptrapping i Syria. Utspillet fra den russiske talsmannen Dmitrij Peskov om at Russland vil vurdere å sende bakkesoldater til Syria dersom Assad spør, endte i en 50 minutter lang telefonsamtale mellom USA og Russlands forsvarsministre – den første på over et år.– Det mest optimistiske scenarioet fra vestlig hold, men også det minst sannsynlige, er at Russland klarer å sette en stopper for kampene i Syria mellom president Bashar al-Assad og opposisjonen og går sammen i kampen mot IS, forteller Godzimirski.

Når IS er bekjempet, går Assad av og et demokrati kommer på plass. Dette skjer ikke i morgen, legger professoren til.

  • Lurer du på hvorfor krigen i Syria varer og varer? Da kan du lese disse fem forklaringene.

Scenario 2: samme sjef, men sammen mot IS

– Vårt fokus skal være på å ødelegge ISIL, men også på å finne en politisk løsning i Syria. Vi tror ikke det er mulig på lang sikt så lenge president Bashar al-Assad har makten. Vi vil se på muligheter for å bli enige, sa USAs utenriksminister John Kerry etter at USA og Russlands forsvarsministre snakket sammen på fredag.

For USA har en politisk løsning i Syria og Bashar al-Assad ved roret, blitt sett på som lite forenlig, men de har begge fortsatt en felles fiende i IS.

Professor Jakub M. Godzimirski har arbeidet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk på NUPI i over 20 år.

– Noe som er litt mer sannsynlig, er at man får en forhandling mellom Assad og opposisjonen i Syria, sier Godzimirski.Med Russland på laget kan man sette inn en større innsats mot IS, selv om ikke Assads avgang er med i en slik avtale.

Har du fått med deg at Aftenposten Verden har startet med podkast? I vår første utgave kan du høre at Russlands svake økonomi svekker Putin.

Saken fortsetter under podkasten.

Scenario 3: russisk strategispill og ingen endring

Patrick Cullen mener at Russlands involvering har vært et strategisk trekk. Russland har det siste året vært isolert på grunn av sin rolle i Ukraina-krigen og lidd under kraftige sanksjoner.

– De var ikke engang på talefot, og ved å utplassere disse flyene nær den amerikanske flyforbud-sonen tvinger Russland USA til samtalebordet. Dette er en diplomatisk seier for russerne, sier Cullen.

Soldatene i den 30. brigade i den ukrainske hæren har gravd seg ned for å kjempe en krig som kan vare i årevis. Så langt har nesten 7000 mennesker mistet livet i krigen i Ukraina, og tapstallene fortsetter å stige.

Nettopp strategi gir grunnlag for det tredje scenarioet.– Russland spiller et spill som ingen vet hva er, sier Godzimirski.

Han mener med det at det er vanskelig å spekulere rundt Putins intensjoner og at det er et reelt alternativ at situasjonen forblir som den er i dag. Assad blir ikke svekket og fortsetter å kjempe mot både IS og opprørere. I dette scenarioet blir ikke IS bekjempet med det første.

Scenario 4: det verste med vestlige øyne

I det siste scenarioet maler Godzimirski et sort bilde, sett med vestlige øyne.

– Russland fortsetter å gi støtte til regimet uten å delta i kampen mot IS. IS vinner over opposisjonen i Syria, samtidig som Assad blir sittende ved makten, sier professoren.

Han sier at i et slikt scenario kan IS opprette en egen de facto stat slik som man ser i den kurdiske regionen i Nord-Irak. Han ser dette som lite sannsynlig.

– Russlands støtte vil neppe hjelpe Assad-regimet få kontroll over landet, men det vil styrke myndighetenes evne til å beskytte seg mot angrep fra stadig flere kompetente og krigsherdete opprørsstyrker. Dette er oppskriften på en dypere fastlåst situasjon som etterlater USA med ingen allierte på bakken, skriver Hassan Hassan ved den britiske tenketanken Chatham House i New York Times.

Cullen sier også at det ikke er utenkelig at Russland bruker Europas rådvillhet overfor flyktningkrisen til sin fordel.

– Russerne sier «Vi har en plan for å stoppe flyktningkrisen», men vil Russland hjelpe EU som har sanksjonert mot dem i over et år? Det er retorisk middel i håp om å vinne litt søreuropeisk støtte, som igjen kan lette på EU-sanksjoner, sier Cullen.

Han tror ikke Russland har en reell plan for å forhandle frem fred i Syria.

Les også

  1. NATO-sjef Jens Stoltenberg: - Ingen er tjent med en ny, kald krig. Vi vil ikke bidra til at det skjer

  2. Stoltenberg i vanskelig balansegang i Ukraina

  3. Det går mot normalisering av forholdet mellom Russland og Vesten | Sverre Lodgaard

Professor Jakub M. Godzimirski har arbeidet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk på NUPI i over 20 år.

Les mer om

  1. Syriakrigen
  2. Russland