UD takket nei til fredssamtaler med Jemen. Martine-stiftelsen vil ta saken i egne hender.
Martine-stiftelsen ber UD om 200.000 kroner i støtte og ekspressbehandling av visum for 20 jemenittiske delegater. Fredssamtalene skal være et supplement til formelle forhandlinger.
Martines minnefond for rettferdighet ønsker at Norge skal være vertskap for jemenittiske fredssamtaler.
Stiftelsen avviser at utspillet er en del av en plan for å få utlevert Farouk Abdulhak fra Jemen, mannen som er siktet av britisk politi for å ha voldtatt og drepet norske Martine Vik Magnussen, i 2008.
Krigen i Jemen er en humanitær krise, og lite tyder på at tilstanden i landet vil bedres med det første. Norge regnes av flere som en god arena for fredssamtaler.
Samtalene vil ifølge forespørselen fra stiftelsen ikke erstatte formelle fredsforhandlinger, men fungere som et supplement.
Stiftelsen prøver plan B
4. juli fikk stiftelsen svar på forespørselen om norsk vertskap. Utenriksdepartementet (UD) takket nei til initiativet.
– Henvendelsen har vært grundig vurdert i departementet. Det er innhentet informasjon og vurderinger fra ulike eksterne kilder både om det konkrete fredsinitiativet og aktørene som foreslås. Ut fra en helhetsvurdering, vil UD fortsette å følge situasjonen i Jemen tett og søke å bidra til en politisk løsning gjennom de kanalene vi allerede samarbeider og har kontakt med – herunder først og fremst FN, sier pressetalskvinne Kristin Enstad i en e-post til Aftenposten.
Stiftelsen vil påklage beslutningen, men har også en plan B.
Patrick Lundevall-Unger, er advokat og leder i Martine-stiftelsen. I en epost til UD skriver han at stiftelsen føler «et humanitært, etisk og moralsk ansvar for å vurdere en rolle som tilrettelegger for de aktuelle fredssamtaler».
LES OGSÅ: 7000 nye tilfeller av kolera i Jemen hver dag – Røde Kors tror 300.000 er rammet
Vil bistå som uavhengig aktør
I en av forespørslene sendt til UD skriver stiftelsen at jemenittiske fraksjoner ønsker at stiftelsen skal bistå som en «uavhengig NGO».
– Hva har deres engasjement med jemenittiske fraksjoner gått ut på til nå?
– Forskjellige parter i konflikten på høyt og representativt nivå har ved flere anledninger bedt Martine-stiftelsen om hjelp til å få i stand fredssamtaler i Norge, sier Lundevall-Unger.
LES OGSÅ: Jemen står overfor hungersnød av bibelske dimensjoner, mener Jan Egeland
Våren 2017 møtte han ekspresidenten i Jemen, Ali Nasser Mouhammed, og hans rådgivere i Paris. Deretter kontaktet stiftelsen norske myndigheter om mulige fredssamtaler.
Det har tidligere vært hevdet at jemenitten Farouk Abdulhak, mistenkt for drapet på Martine Vik Magnussen, kan bli utlevert hvis Norge påtar seg en rolle som fredsmegler.
– Har deres dialog med jemenittene handlet om utlevering, eller har dere hatt et engasjement i fredssamtaler også utover dette?
– Dialogen om fredssamtaler har fra vår side aldri handlet om utlevering av Farouk. Dette er utelukkende noe man fra jemenittisk side selv har tatt opp. Forholdet har selvfølgelig vært formidlet til UD som et ekstra incentiv, men vi har ved flere anledninger vært tydelige på at de to sakene ikke skal blandes, sier Lundevall-Unger.
Stiftelsen mener de vil kunne håndtere Martine-saken og fredssamtaler som uavhengige sakskomplekser.
– Har noen i stiftelsen erfaring fra diplomati og fredssamtaler?
– Stiftelsen og dens støttespillere har vært i kontakt med noen av Norges mest kjente fredsmeglere, som hevder at slike samtaler tilrettelagt på en god måte er en forløsende metode for dialog. Norge og norsk ekspertise er spesielt godt egnet for dette.
Frykter ansvarspulverisering
Anne Cath da Silva, generalsekretær i FN-sambandet, er i tvil om hvorvidt det er nyttig at private aktører involveres i fredsprosesser.
– Privatpraktiserende diplomati kan trolig føre til mer skade enn gavn og skape situasjoner hvor ansvar for meget alvorlige situasjoner kan pulveriseres, og skape uheldige og uklare linjer. Diplomati innenfor sikkerhetsfeltet er ekstremt krevende, og jo flere aktører jo vanskeligere kan det bli, sier generalsekretæren.
Hun mener privatpraktiserende diplomati bør brukes med ekstrem forsiktighet.
– Det bør i utgangspunktet være FN, multinasjonale organisasjoner og nasjonalstater som er institusjonene som driver fredsmegling, diplomati og håndterer situasjoner med potensielle sikkerhetsmessige konsekvenser.
Trond Bakkevig, seniorforsker ved PRIO (Peace Research Institute Oslo), deler ikke da Silvas oppfattelse. Han forteller at fredsavtaler ofte begynner i det private.
– Det er i utgangspunktet ingen grunn til å avvise private aktører. Men det forutsetter etter hvert en form for offentlig støtte og godkjennelse. Det er snakk om tunge og tidkrevende prosesser, og lederen av samtalen må ha intimkunnskap om konflikten og de ulike aktørene involvert, sier Bakkevig.
– Det er veldig viktig med troverdighet hos dem som inviterer til slike samtaler. For eksempel var privat engasjement nyttig i Guatemala, der Petter Skauen hadde legitimitet hos lokalbefolkningen, legger han til.
LES OGSÅ: FN ber verden få øynene opp for hva som skjer i Jemen
Kritisk til stiftelsens valg av samarbeidspartner
Også Martine-stiftelsens jemenittiske samarbeidspartner møter kritikk. Midtøsten-journalist og kommentator Jan-Erik Smilden gikk tidligere i sommer hardt ut mot samarbeidet med Ali Nasser Mouhammed. I en kommentar i Dagbladet skriver Smilden om den jemenittiske ekspresidentens «blodige og kontroversielle fortid».
– Da jeg så navnet hans, ringte en bjelle med en gang. Jeg visste at han var veldig kontroversiell når det gjaldt menneskerettigheter, og at han selv i jemenittisk sammenheng ikke var av de beste, sier Smilden.
– Han har åpenbart tatt sikte på å komme tilbake til makten, og han fremstiller seg selv som Jemens redningsmann. Men flere kniver om å ta makten i et Jemen som i øyeblikket er på sammenbruddets rand. Som tidligere leder i Sosialistpartiet i Sør-Jemen, står han ganske langt fra en del av ledelsen i stammebaserte Nord.
Smilden mener det ikke er holdbart å blande Martine-saken og fredssamtaler. Han har tidligere vært vitne til at fredsforhandlinger lett kan gå i stå, og er usikker på ekspresidentens motiver.
– At de har fått avslag fra UD, sier vel det meste. Med det sagt, har jeg all sympati med familien.
Martine-stiftelsen svarte med å kalle Smildens kommentar for lite konstruktiv.
Styreleder Lundevall-Unger peker på den humanitære krisen i Jemen, og han understreker at det kan være «vanskelig å finne nåværende og tidligere jemenittiske presidenter med plettfri historikk».
– Det er helt korrekt. Men spørsmålet er hvor man skal sette grensen, sier Smilden.
Interessert i Midtøsten? Da kan disse sakene kanskje interessere:
