Verden

Amerikansk politikk er full av drittpakker. Men Trump juniors håp om møkk fra Russland har skapt skandale.

Russiske aktører har vært eksperter på drittpakker siden Sovjet-tiden. Nå er en av dem innblandet i Trumps Russland-skandale.

Donald Trump Jr. og faren mener det han gjorde er vanlig i politikk. Andre er sterkt uenige. Foto: MIKE SEGAR / REUTERS

  • Christina Pletten

«De aller fleste politikere ville gått på et møte som det Don Jr. var på for å få informasjon om motstanderen. Det er politikk!»

Dette var budskapet fra president Donald Trump på Twitter mandag ettermiddag, etter en helg der Russlands-skandalen nådde kokepunktet mens presidentens popularitet fortsetter å kjølne på meningsmålingene.

Møtet mellom presidentens sønn og to russiske aktører har satt i gang en hissig debatt om hva som er normalt, akseptabelt og lovlig i en valgkamp. Mens Trump fremstiller møtet som «standard politikk», har enkelte demokrater gått så langt som å kalle det «landsforræderi».

Trikken til helvete

Det var løftet om skadelig informasjon om Hillary Clinton som gjorde at Donald Trump Jr. gikk med på å møte den russiske advokaten Natalja Veselnitskaja i juni i fjor. Til stede på møtet var også kampanjeformann Paul Manafort og Jared Kushner, Trumps svigersønn og rådgiver.

Gjennom en britisk mellommann hadde Trump Jr. blitt lovet «hemmelig og sensitiv informasjon» som en del av «den russiske regjeringens support for Trump». «Hvis det du sier stemmer, så elsker jeg det!» svarte Donald Trump Jr. på e-post.

De som forsvarer Trump Jr. mener det er en naturlig del av politikken å samle dritt om motstanderen. En pensjonert britisk spion samlet for eksempel en drittpakke på Trump for hans republikanske motstandere som ble lekket til mediene i januar.

– Hvis djevelen selv ringte meg og sa at han ville møte meg for å gi meg informasjon om motstanderen, ville jeg vært på den første trikken til helvete, sa programleder og tidligere politiker Jeanine Pirro på Fox News. Pirro er en av Trumps sterkeste forsvarere.

Trump ble kjent med den russiske Agalarov-familien da han arrangerte Miss Universe i Moskva. Her med Emin Agalarov, som skal ha vært med å arrangere møtet med Don Jr. i fjor. Foto: Irina Bujor / AP / NTB scanpix

En del av valgkampen

«Opposition research» – eller drittpakker som det heter på norsk – er blitt en stor og viktig del av amerikanske valgkamper. Det finnes egne selskaper og organisasjoner som spesialiserer seg på å fremskaffe denne typen informasjon. De fremstiller gjerne seg selv som aggressive skittkastere.

Den republikanske organisasjonen America Rising skrev for eksempel nylig i en pressemelding om sin nye direktør at hun «gleder seg til å ødelegge for demokrater» og skrøt av at de var blitt kalt «republikanernes rabiate pitbull».

Kampanjene bruker millioner av dollar på disse ekspertene, som gjør alt fra å fotfølge kandidater med videokamera i håp om å fange en tabbe, til å tråle offentlige arkiv og sosiale medier.

– Studier av motstanderen består av en granskning av offentlige opplysninger, inkludert stemmegivning og oppmøte, taler, uttalelser om politikk, kommentarer på sosiale medier, og ting kandidatene sier under valgkampen. Det inkluderer også bakgrunnsinfo om personlig og profesjonell historie, forretningsforbindelser, og eventuelle juridiske dokumenter, forklarer Professor Anthony Corrado fra Colby College, en ekspert på valgkampfinansiering, i et e-postintervju med Aftenposten.

Hensikten er både å identifisere politiske standpunkter og avdekke ulovlig eller uetisk oppførsel, forklarer Corrado. Det handler ikke bare om å avsløre skitne hemmeligheter. Dokumentasjon på skiftende politiske standpunkter kan også være et svært effektivt våpen i valgkampen.

Har du mistet kontrollen over hvilke forbindelser Trumps betrodde menn har hatt til Russland? Her får du oversikten:

Ingen lyssky virksomhet

At amerikanerne selv bruker millioner på å grave opp møkk om hverandre, er imidlertid ikke det samme som å godta skitt fra russiske aktører, hevder mange.

«Opposition research» betyr ikke at man kan godta informasjon om «hva som helst fra hvem som helst» skriver den demokratiske konsulenten Tracy Sefl i The Washington Post.

«Uansett hva Trump Jr. måtte tro så er ikke dette en lyssky virksomhet. Hvis det gjøres bra så er det en gjennomtenkt, fokusert prosess med å samle kjente fakta og tall om en motstanders relevante livs- og karrièreelementer for å bygge oppunder en argumentasjon,» skriver Sefl.

Steven d´Amico, som ledet demokratenes opposition research under valgkampen i fjor, skriver i Politico at Trump er på villspor:

«En enkel regel styrer arbeidet vårt: all informasjon må skaffes på lovlig vis. De fleste manualer på dette har instruksjoner om å ikke bryte loven på de første sidene. Du bryter deg ikke inn på motstanderens kontor og stjeler filer eller planter mikrofoner, du bruker ikke motstanderens personnummer for å skaffe kredittrapporter og du er i alle fall ikke på møter der en utenlandsk advokat lover sensitiv informasjon skaffet av en fremmed makt,» skriver d´Amico.

Rinat Akhmetsjin var til stede på møtet i Trump Tower i fjor sommer. Han er en kjent lobbyist og aktør som ofte jobber på vegne av Kreml. Foto: AP / NTB scanpix

Russisk drittpakkeekspert

De siste avsløringene om møtet i fjor er at nok en person deltok: russisk-amerikanske Rinat Akhmetsjin. Han blir beskrevet som en slags politisk leiesoldat i Washington med spesialkompetanse på å grave frem lite flatterende opplysninger.

Akhmetsjins tilstedeværelse på møtet har gjort skandalen enda et hakk dypere. Russeren har drevet lobbyvirksomhet for Kreml i Washington i mange år, og han har jobbet for flere oligarker fra Russland og andre tidligere Sovjetstater.

Russerne perfeksjonerte kunsten å sverte motstandere gjennom hacking og stjålet info på nittitallet, skriver The New York Times i en profil av russeren. Da skapte liberaliseringen av økonomien knallhard konkurranse mellom Russlands rike, mektige menn. De russiske drittpakkene var en videreføring av Sovjeternes kompromat, en metode brukt av KGB til å presse fiender av kommunistpartiet. Akhmetsjin er tidligere KGB-agent, ifølge avisen.

Noen eksempler på drittpakker som har fått betydning:

John Edwards brukte 400 dollar, omtrent 2400 kroner etter valutakursen den gangen, på å klippe seg hos en frisør i luksusstrøket Beverly Hills i Los Angeles. Avsløringen av de dyre frisørtimene forsterket inntrykket av Edwards som en overfladisk og forfengelig politiker. Foto: Charles Dharapak / AP / NTB scanpix

Dyre frisørtimer

Under primærvalgkampen i 2007 skrev Politico at John Edwards, som var den tredje utfordreren i primærvalgkampen mellom Barack Obama og Hillary Clinton, hadde gått to ganger til frisøren i Beverly Hills. Regningen kom på 400 dollar hver gang.

Obamas kampanjesjef har senere innrømmet at saken kom fra ham og kampanjens undersøkelser. De fant informasjonen i den offentlig tilgjengelige utgiftsrapporteringen til Edwards kampanje. Reporter Ben Smith, som i dag er sjefredaktør for Buzzfeed, skrev senere at saken trolig førte til «større trafikk, mer sladder og hodebry enn noe annet jeg har skrevet som var så kort».

Den republikanske presidentkandidaten Mitt Romney bandt en gang hunden sin fast på taket av bilen da de skulle på ferie. Foto: Stein J Bjørge

Bilheis på luksushytta

Obama og hans team hadde flere slike ess i ermet da presidenten ble utfordret av Mitt Romney i 2012, ifølge The New York Times.

Obama-kampanjen gravde frem saken om at Romney, som var en styrtrik forretningsmann før han ble politiker, hadde bygget en heis for biler på strandeiendommen sin i California. Researcherne fant informasjonen i byggeplaner som Romney hadde sendt til kommunen i San Diego.

En annen historiene var at Romney hadde stroppet fast hunden i en kasse på taket av bilen før en 12 timer lang kjøretur.

Joe Bidens presidentkandidatur i 1988 endte med en plagiatskandale som motstanderen Mikael Dukakis’ medarbeidere fant. Foto: MIKE SEGAR / REUTERS

Plagierte taler

I 1988 distribuerte valgkampapparatet til Mikael Dukakis en video som viste at senator Joe Biden, den fremtidige visepresidenten og daværende nominasjonsvalgutfordreren til Dukakis, hadde plagiert en tale fra en britisk politiker.

Avsløringen ble slutten på Bidens kandidatur. Dukakis sparket senere to av sine viktigste rådgivere da det ble avslørt at det var hans kampanje som hadde gravd frem informasjonen.

Michael Dukakis fikk et alvorlig skudd for baugen da det ble kjent at en fange i Massachusetts, delstaten der Dukakis var guvernør, hadde begått en voldtekt under permisjon fra fengselet. Foto: BOB JORDAN / AP / NTB scanpix

Slapp morder på permisjon

Under hovedvalget det året ble Dukakis selv offer for motkandidatens undersøkelser. George H.W. Bushs valgkampanje laget en TV-reklame der den fortalte at en svart mann voldtok en hvit kvinne da han var på permisjon fra en livstidsdom i et fengsel i Massachusetts, delstaten der Dukakis var guvernør.

Reklamen, som i ettertid har fått krass kritikk for å utnytte rasistiske følelser, har fått mye av æren for at Bush tok igjen Dukakis’ store ledelse og vant valget.

Les mer om

  1. Donald Trump
  2. Jared Kushner
  3. Amerikansk politikk
  4. Russland

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Trump brukte Norge som eksempel i omstridt uttalelse

  2. VERDEN

    Robert Mueller har levert sin rapport. Den er hemmelig foreløpig, men her er det vi allerede vet.

  3. VERDEN

    Trump snakker om en Obama-skandale. Hva handler saken om, og hvorfor dukker den opp nå?

  4. VERDEN

    Ny rapport konkluderer med Russland-innblanding i USA-valget

  5. KOMMENTAR

    «Hillary Clinton skjønner det ikke»

  6. VERDEN

    Trump til Putin i 2007: «Jeg er en stor tilhenger av deg!»