Verden

Norge våger ikke å skifte ambassadør i Kina

OSLO/BEIJING (Aftenposten): Norges Kina-ambassadør, Svein Ole Sæther, sitter fem år på overtid. UD har ikke våget å skifte ham ut, fordi man frykter at Kina ikke vil godta en ny.

Ambassadør Svein Ole Sæther har hittil tjenestegjort i Beijing i ni år. Her i muntert samvær med visedirektør Qiu Aijun ved Kinas senter for urban utvikling på mottagelse i Norges ambassade sist uke. Foto: Jørgen Lohne / JL

  • Alf Ole Ask
  • Jørgen Lohne
    Aftenpostens korrespondent i Asia

Siden Nobelkomiteen høsten 2010 tildelte den opposisjonelle Liu Xiaobo Fredsprisen, har Kina boikottet all politisk kontakt med Norge.

Det er ni år siden Svein O. Sæther (68) tiltrådte stillingen i Beijing. Vanlig tjenestetid for ambassadører er fire år på en utestasjon, og hovedregelen i utenriksdepartementet er at aldersgrense for ambassadører er 68 år. Pressetalsmann Frode Overland Andersen sier at denne regelen kan fravikes i spesielle tilfeller.

Frem til 2010 var det flere ministerbesøk hver eneste måned. Men fra og med senhøsten 2010, da Kina brøt all politisk kontakt med Norge, har ingen norske toppolitikere vært invitert til bilaterale samtaler med kolleger i Kina.

To politikerbesøk – ikke tøvær

Nobels fredspris til Liu Xiaobo førte til at forholdet til Kina ble frosset. Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

I 2016 har det for ambassaden faktisk vært mer politikerbesøk å arrangere enn i noen av de øvrige siste seks årene, hele to:

Statssekretær i UD Tone Skogen kom i januar til åpningsmøtet til Den asiatiske infrastruktur-investeringsbanken AIIB i Beijing. Og hennes kollega Dilek Ayhan i Nærings- og fiskeridepartementet deltok på World Economic Forum Young Global Leaders i Tianjin i juni.

Men ikke noen av disse besøkene hadde bilaterale møter på politisk nivå og bør ikke tolkes i retning av at den politiske kontakten kan være i ferd med å bli gjenopprettet.

På overtid

I UD bekrefter kilder at den viktigste grunnen er at man frykter at Kina ikke vil godta en ny norsk ambassadør, gi vedkommende såkalt agrement. I diplomatiets verden betyr dette forhåndsgodkjennelse av en fremmed stats diplomatiske stasjonssjef. Så dersom Kina ikke sier ja til en ny ambassadør-kandidat, kan hun eller han ikke tiltre.

I UD er ikke uvilje fra Kina noe det snakkes høyt om. Den offisielle forklaringen lyder slik:

– Vi er godt tjent med å ha en erfaren diplomat på plass i Beijing, en som også har svært god innsikt i utfordringene vårt forhold til Kina står overfor, sier pressetalsmann Frode Overland Andersen.

  • Mange ble overrasket over denne avtalen: Kina og Norge samarbeider om sikkerhet ved atomkraftverk

Jakter i hemmelighet

Internt i UD var det mange som trodde at stillingen nå skulle vært på listen over ledige ambassadørposter. Det er den ikke.

Etter det Aftenposten erfarer, betyr ikke dette at man ikke jakter på kandidater.

– Dette er ikke en jobb du søker på, dette er en jobb du kalles til, sier en kilde i UD til Aftenposten.

Men planen er neppe at Sæther skal slå rekorden til Wilhelm Morgenstierne, minister ved Norges ambassades i Washington 1934–1942, og deretter ambassadør samme sted til 1958.

UD vil nok sørge for at den nye sendemannen eller kvinnen til Kina er klar i god tid før Sæther fyller 70 sommeren 2018, spørsmålet blir om Kina godtar vedkommende.

Rett mann på rett plass

I en diplomatisk unntakssituasjon der det aller viktigste er å forsøke å reparere Norges forhold til et av verdens viktigste land, fremhever mange Sæthers kvaliteter.

– Sæther snakker et tydelig språk, men er mild i form og alltid villig til å lytte til og respektere andres argumenter. Han er tilbakeholden med reaksjoner, uansett hvor grinete kineserne opptrer, og slikt er avgjørende viktig i den situasjonen som nå har vedvart i seks år, sier en nordmann med gode kontakter i diplomati og næringsliv som har bodd i Beijing i langt flere år enn ambassadøren selv.

Fremmer samarbeid og handel

I fravær av politisk kontakt legger ambassaden desto mer vekt på annet norsk-kinesisk samarbeid, blant annet innen handel, akademia og kultursektoren.

Handelen mellom Norge og Kina vokser. I 2015 erobret Kina plassen som nummer seks som eksportmarked for norske fastlandsvarer. Kina er nå et viktigere eksportmarked enn Danmark, skriver Statistisk sentralbyrå.

Også kinesere ønsker kontakt

Onsdag denne uken åpnet ambassadør Sæther Kinesisk-norsk arkitektforums seminar i Beijing, et samarbeid mellom NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) og det kinesiske eliteuniversitetet Tsinghua. Tema var bærekraftig arkitektur og byutvikling.

Ved mottagelsen om kvelden sa visedirektør Qiu Aijun ved Kinas senter for urban utvikling at Kina har mye å lære av Norge, og hun uttrykte også et håp om «styrket samarbeid mellom våre to land».

På spørsmål fra Aftenpostens korrespondent presiserte den politisk svært sentralt plasserte Qiu senere at uttalelsene nok ikke gjaldt det generelle forholdet mellom landene, men arkitektur- og byutviklingsområdene spesielt.

Les mer om

  1. Kina
  2. Utenriksdepartementet (UD)
  3. Beijing
  4. Liu Xiaobo

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Håndplukket superdiplomat er klar som ny norsk Kina-ambassadør

  2. VERDEN

    Fem år på overtid skal Norge bytte ambassadør i Kina. Det kan bli denne toppdiplomaten.

  3. ØKONOMI

    Forholdet mellom Kina og Norge normalisert etter seks år med isfront

  4. ØKONOMI

    Norsk sjømat ut til nettkunder i hele Kina

  5. VERDEN

    Saudi-Arabia vil ha en økonomisk avtale med Norge. UD: Ikke prioritert.

  6. VERDEN

    Kina truer Sverige etter omstridt ytringsfrihetspris. – Uakseptabelt, sier Norges utenriksminister