Har Putin rett i at krigen i Syria snart er over?

ISTANBUL (Aftenposten): Flere faktorer peker mot at Russland kan ha rett i at krigen i Syria er i sluttfasen. Ekspertene er likevel skeptiske.

Forholdene ligger til rette for en slutt på krigen i Syria. Det mente Russlands president Vladimir Putin etter at han denne uken møtte Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan i Ankara.

– De nødvendige betingelsene er innfridd for å kunne få en slutt på krigen i Syria. Det betyr en endelig seier over terroristene og at forholdene vil bli slik at syrerne kan få tilbake et fredelig liv og sine hjem, sa Putin ifølge NTB.

Han er dermed på linje med det Bouthaina Shaaban, rådgiveren til Syrias president Bashar al-Assad, sa i august.

Selv har president Bashar al-Assad ikke villet gå med på at den over seks år lange borgerkrigen er vunnet, «selv om det er tegn til seier», som han sa i et TV-intervju i forrige måned.

Og et par faktorer peker helt klart mot at krigen kan gå mot slutten:

1. Den islamske staten har lidd enorme tap på slagmarken:

Den islamske staten (IS) erobret store deler av Syria og Irak vinteren og sommeren 2014. Å ta tilbake landområdene gikk først tregt, men det siste året har IS mistet så godt som alt. Nå står de igjen med en stripe med land langs Eufrat i det østlige Syria, i tillegg til et par ørsmå lommer her og der.

IS gjennomførte et omfattende motangrep i ørkenen vest for Deir ez-Zor denne uken. Det er likevel større uro for at amerikanske og russiske styrker – som begge kjemper mot IS – skal havne i tottene på hverandre, enn for at IS skal klare å snu krigslykken.

2. Opprørerne er sterkt svekket og isolert:

Russlands inntreden i Syriakrigen for to år siden snudde krigen på hodet. Det eneste større området av betydning som opprørerne nå kontrollerer, er Idlib i det nordvestlige hjørnet av Syria. Dette er det største av de fire våpenhvile-soner som er blitt forhandlet frem.

Et stort spørsmål nå er om man kan forhandle seg frem til hva som skal skje med de-eskaleringssonene, eller om det vil bli nye kamper der.

– Opprettelsen av våpenhvilesoner er både et utgangspunkt for forhandlinger og et midlertidig pusterom i kamphandlingene, sier orlogskaptein Thomas Slensvik ved Forsvarets høyskoles mediegruppe.

Når IS er blitt slått, har Assad trolig ambisjoner om å bruke de militære ressursene som blir frigjort til å gjenvinne kontrollen over resten av landet. Og det er flere tusen ideologiske islamister igjen, spesielt i Idlib-provinsen.

– Det er lite sannsynlig at disse vil akseptere en forhandlet løsning. Det er derfor sannsynlig at minst ett slag gjenstår, sier Slensvik.

Det er også flere andre grunner til å være skeptisk til at en fred er rett rundt hjørnet. Her er noen av de viktigste:

1. De kurdiske syrerne kan ha vunnet for mye

Med sterk amerikansk støtte, og i kompaniskap med arabiske militser i Syrias Demokratiske Styrker (SDF), har de syriske kurderne erobret store landområder fra Den islamske staten.

Men når IS er blitt slått, vil den amerikanske støtten trolig avta. Det kan føre til splittelser mellom kurderne og de arabiske grupperingene de samarbeider med. Det kan være sjansen Assad venter på for å ta kontroll over enda større landområder.

Hva Tyrkia vil akseptere av kurdisk autonomi i det nordlige Syria, er et annet usikkerhetsmoment.

Konflikten mellom det russiskstøttede regimet i sør og nordvest og kurderne med amerikansk støtte i nord og nordøst, kan bli den nye store konflikten, tror forsker Knut S. Vikør ved Universitetet i Bergen.

– Det er ingen grunn til å tro at kurderne frivillig vil gi fra seg områdene de har tatt. Det vil presse Tyrkia over på regimets side og styrke dem og skape etniske spenninger mellom arabere og kurdere. Spørsmålet da blir hvor mye USA investerer i Syria, sier Vikør.

2. Iran kan ha blitt for mektige i Syria

I tillegg Russland, er det Iran og militsene de har støttet som har betydd mest for Bashar al-Assads fremgang. At svært mange soldater fra Iran-støttede militser har kjempet i Syria illustreres av de store tapene de har lidd.

Nesten 2500 iranske, libanesiske, irakske og afghanske soldater er blitt drept i Syria, viser tallene som den danske forskeren Ali Alfoneh har samlet inn:

Med sin aggressive støtte til militser i både Irak, Syria og Libanon, har Iran sikret seg en landkorridor frem til Israels grenser, fremheves det.

Spørsmålet mange stiller seg, er om Irans sterke stilling i Syria kan føre til nye konflikter.

Israel er offisielt ikke med i krigen i Syria, men har likevel bombet mål i Syria nesten 100 ganger, som regel for å ramme Hizbollah og Iran.

– Hverken Tyrkia, og spesielt Israel, aksepterer et permanent og sterkt Iransk nærvær i Syria. Dersom Iran benytter sin maktposisjon i Syria til å befeste sitt nærvær, vil det kunne føre til videre konflikter, sier Slensvik. – Om det vil begrense seg til Israelske bombetokt mot utvalgte mål, eller om det vil eskalere utover dette, avhenger av i hvor stor grad spesielt Israel føler sin sikkerhet som truet.

3. Ingen er sterk nok til å dominere

Frontene er i ferd med å endres, men det betyr ikke nødvendigvis fred, tror ekspertene Aftenposten har snakket med.

– Problemet kan fortsatt være at ingen part er sterk nok til helt å gjøre det slutt på alle andre, derfor kan vi få en ny fase istedenfor fred, sier forsker Knut S. Vikør.

– Man øyner en nedtrapping av krigen, men å få den til å stanse helt er vanskelig så lenge det samme regimet blir sittende og roten til krigen vil fortsette å være der, sier Kjetil Selvik.