Her stemte 90 prosent av britene for EU. Nå håper de brexit blir avlyst.
GIBRALTAR (Aftenposten): Mens britene kjemper om å komme seg ut av EU, er det ett sted britiske patrioter trygler om det motsatte: Vær så snill, bli i EU!
– Jeg skulle gjerne visst hvem de 823 gibraltartanerne var – de som stemte for å forlate EU. Galskap, sier pubeier Aze Walker, mens hans profesjonelt håndterer ølkranene på Trafalgar Sports Bar i hovedgaten i Gibraltar.
Gibraltar har 30.000 innbyggere, men ikke alle er stemmeberettigede.
- Ved folkeavstemningen om EU-medlemskap i 2016 stemte 95,9 prosent (19.322 personer) av innbyggerne for å bli i EU.
- 4 prosent (823 personer) stemte mot.
Dermed topper det britiske området ved Middelhavet listen over de mest EU-vennlige stedene i hele kongeriket Storbritannia.
På motsatt side sto distrikter i Nord-England og områdene sørøst i London, samt grevskapene Essex og Kent, områder som ligger tett ved Den engelske kanal. Den er inngangsporten både for handel og migrasjon fra kontinentet.
De ble lovet mer penger, mer frihet og stengte grenser: – Det er som å være vitne til et skrekkshow!
«Velkommen til England med sol»
Gibraltar. Et lite «lykkeland», et England i miniatyr – eller et «England med sol», som noen velger å kalle det.
Men Gibraltar er ikke noe land. Det er heller ingen britisk koloni. Men forrige uke vedtok en komité i EU-parlamentet at Gibraltar kunne kalles en koloni. Da en britisk parlamentariker nektet å vedta resolusjonen, ble han fjernet fra komiteen.
Det britiske oversjøiske området, som er en korrekt benevnelse på enklaven, er en salig miks av palmer og sol, puber og «fish & chips».
Winston Churchill Avenue tar deg til sentrum av Gibraltar. På flyplassen lander nesten uten unntak fly fra British Airways.
På marinaen, blant luksusyachter og fancy kafeer, tilbys afternoon tea og scones.
Men Gibraltar er også et politisk minefelt. Det har det alltid vært.
Den årelange striden mellom Storbritannia og Spania, om retten til den strategisk viktige utposten på sørspissen av Spania, toppet seg under Franco-tiden. Men striden har også blusset opp igjen under brexitforhandlingene.
– Gibraltar er spansk
– Gibraltar tilhører ikke Storbritannia.
Det har vært Spanias nylig gjenvalgte statsminister Pedro Sanchez’ mantra under brexit-forhandlingene.
Og i sluttfasen av forhandlingene truet spanjolene med å legge ned veto og velte hele avtalen.
I siste runde ga spanjolene seg. Men kravene består.
Kuppforsøket mot May avverget – inntil videre. Men nå truer en «gammel fiende» med å torpedere brexitavtalen i siste sekund.
Frykt trumfer kjærligheten til EU
– Jeg har i hele mitt liv snakket varmt om EU og Europa. Og jeg mener selvfølgelig, som de fleste på Gibraltar, at vi må forbli medlemmer. Men den siste tiden er lidenskapen blitt svakere. Jeg tror det er fordi EU ikke liker oss, sier Maria Mascarenhas.
Hun driver Luis Photos i gågaten på Gibraltar. Her selger hun historiske bilder og kart over Gibraltar. Hun er tredje generasjon gibraltaner.
Frykter en ny «Franco-istid»
– Å skulle forlate EU vil bare gjøre hverdagslivet vanskelig for oss. Hvilke rettigheter har vi da? Jeg er gammel nok til å huske de årene Franco stengte oss inne. Da vi måtte ta båten til Tanger på Afrikasiden, for så å ta båten tilbake til Spania. Eller skrike til hverandre over høye gjerder, forteller hun.
Hun husker tiden de måtte lytte til radiosendinger for å vite om dødsfall hos slekt og familie på Spania-siden.
Tiden Maria Mascarenhas viser til, er den 15 år lange «mørketiden» fra 1969 til 1984, perioden da Spanias diktator, general Franco, stengte grensen til Gibraltar i et forsøk på å presse britene i kne.
Og i den senere tiden, etter Franco, har det alltid vært mer trøbbel når det konservative partiet PP har sittet ved makten. PP er Francos gamle parti.
Fortsatt er grensestrid og konflikter. Grensekontrollen inn til Gibraltar har alltid vært et barometer på det politiske klimaet. Når køene er kilometerlange, er det politisk trøbbel i gjære.
– Avlys Brexit
Den mest dedikerte EU-tilhengeren av dem alle, er den politiske sjefen på Klippen, førsteminister Fabian Picardo. Han tilhører Labour og er helt tydelig:
– Avlys hele brexit!
Etter at britene fikk ny brexit-utsettelse til slutten av oktober, øyner han et lite håp om det. Alternativt jobber han for at det må bli ny folkeavstemning.
Picardo deltok selv i den store massedemonstrasjonen i London i midten av mars, sammen med nærmere en halv million mennesker i «People’s Vote»-marsjen.
Han viser også hyppig til underskriftskampanjen mot brexit. Den viser nå at over 6 millioner briter har skrevet under på kravet om at brexit avlyses.
Fullstendig fastlåst i London
Og i London er man fortsatt ikke noe nærmere en brexitavtale. Forhandlingene mellom Labour og De konservative står i stampe, og tirsdag måtte Theresa May erkjenne nok en nederlag: Britene vil ikke klare å få en avtale på plass før valgene til Europaparlamentet. Ergo må britene delta i valget.
Etter dette har Theresa May satt en ny brexit-frist: Nå sier hun at en avtale skal være på plass før 1. august. Det er samme dag som EU-parlamentet skal konstitueres, altså tre sammen.
Rule Britannia
Utenfor The Horse Shoe lager en gjeng britiske turister liv og røre. De har reist til Gibraltar for å feire St. George’s Day, den britiske nasjonaldagen. Gibraltar er et yndet feriested for britene.
Men at gibraltanerne vil forbli i EU, det skjønner de ikke.
– Vi ser hvor Gibraltar ligger, og vi forstår at de er bekymret for fremtiden. Men også de er sviktet av Theresa May og den britiske regjeringen. Hadde våre politikerne levert det de lovet, hadde vi vært ute av EU for lengst. Og med selvtillit og troen på at Storbritannia vil klare seg alene, sier Neil Kenny.
Men fortsatt er fremtiden for både Storbritannia og Gibraltar i det blå.
Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.
