Etiopias statsminister Abiy Ahmed får årets Nobels fredspris
Statsministeren har gitt viktige bidrag til å gjenoppta landets fremsamtaler med Eritrea, sier Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen.
Klokken 11 offentliggjorde Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen navnet på vinneren av årets fredspris.
– Da han ble statsminister, gjorde han det klart at han ønsket å gjenoppta fredssamtaler med Eritrea. I nært samarbeid med Eritreas president jobbet han ut utgangspunktet for en fredsavtale, som de senere signerte, sa Reiss-Andersen.
Reiss Andersen sa også at statsministeren har gitt befolkningen håp for fremtiden, og trakk frem hvordan han brukte sine 100 første dager som statsminister på å løfte landet.
Det var registrert 301 kandidater til Nobels fredspris i år – 223 personer og 78 organisasjoner. Wikileaks-grunnlegger Julian Assange, klimaktivist Greta Thunberg og Verdens matvareprogram (WFP), var blant de nominerte.
Les også: Historisk fredsutvikling på Afrikas horn. Ekspertene tror ikke det de ser.
Statsministeren var i forkant av utdelingen en het kandidat til å motta prisen fordi han var en avgjørende bidragsyter til at en av Afrikas lengstvarende konflikter tok slutt i fjor sommer. Abiy Ahmed og Eritreas president Isaias Afwerki undertegnet da en fredsavtale som gjorde slutt på tiår med krig og fiendskap mellom de to landene.
Abiy har vært statsminister i landet i halvannet år. I tillegg til å inngå fredsavtalen med Eritrea har han iverksatt flere reformer i Etiopia. Han har for eksempel gjort store forandringer i regjeringen, og erstattet sjefen for politiet og nasjonal sikkerhet. Han har også kuttet ned på antall ministre fra 28 til 20. Halvparten av dem er kvinner.
I tillegg er tusenvis av politiske fanger satt fri etter Ahmed tiltrådte.
Har deltatt i fredsprosesser i flere deler av Afrika
Komiteen sier i sin begrunnelse at de vil gi prisen til Ahmed på grunn av hans arbeid for fred og internasjonalt samarbeid, og spesielt for hans initiativ til å løse konflikten med nabolandet Eritrea.
Komiteen skriver videre at de håper fredsavtalen mellom de to landene vil bidra til positive endringer for befolkningen i både Etiopia og Eritrea. De roser også Eritreas president for hans arbeid i løsningen av konflikten.
Reformene Abiy Ahmed har iverksatt i Etiopia ble også nevnt i begrunnelsen. I tillegg ble Ahmeds bidrag i meglingen mellom Kenya og Somalia i deres konflikt nevnt fordi det nå er håp om en løsning også der.
Videre står det at Etiopia er et land med mange forskjellige språk og mennesker. I det siste har to etniske konflikter blusset opp, og komiteen trekker frem at statsministeren har søkt å finne løsning på denne, men legger til at «mange utforinger fremdeles ikke er løst».
I tillegg påpeker komiteen at noen kanskje vil mene at statsministeren får prisen for tidlig, men tar til orde for at Ahmed nå trenger anerkjennelse og videre oppmuntring.
Etiopia er landet i Afrika med nest høyeste befolkning, og har øst-Afrikas største økonomi. Komiteen mener derfor at et fredfullt, stabilt og suksessfullt Etiopia bidrar til positive ringvirkninger for regionen som helhet.
Mannen som kan oppnå demokratisering
Olav Njølstad, som er direktør for Nobelinstituttet og sekretær for Nobelkomiteen sier til Aftenposten at det ikke var spesielt krevende å komme frem til årets prisvinner.
– Når du har over 300 kandidater og mange av dem er interessante, er det ofte en tidkrevende og vanskelig prosess. Men sånn sett var det ikke spesielt vanskelig i år, sier han.
– Det er alltid en utfordring når man gir prisene til politiske ledere som er midt oppe i en fredsprosess. Hvordan teller det som en faktor?
– Det er som du sier et eget risikomoment knyttet til det, men historien har jo vist at komiteen gang på gang har valgt å ta den risikoen. Det er desto lettere når man, som i dette tilfellet, også kan peke på noen veldig håndfaste resultater som allerede er oppnådd, sier han.
Njølstad påpeker likevel at mange ting gjenstår før man er i mål med demokratisering i Etiopia. Men komiteen mener at Ahmed er godt på vei.
– Abyi er mannen fremfor noen, kanskje, som kan drive dette frem i en positiv retning, sier direktøren. Ingen hadde forventet en snarlig fred med Eritrea da han overtok som statsminister. I løpet av bare noen få måneder og uker greide han med sitt initiativ og sitt offensive diplomati å få denne avtalen i boks.
– Greta Thunberg har vært den store snakkisen på forhånd. Er det å være klimaaktivist noe som rettferdiggjør en fredspris?
– Det er helt opplagt noe som er på komiteens agenda. Så vil tiden vise hva som vil kunne skje. Det er viktig å understreke at en nobelpris til en kandidat, i dette tilfellet Abiy Ahmed, aldri er en pris mot en annen kandidat, avslutter han.
