Verden

To personer drept i nye sammenstøt i Bolivia. – Økende fare for at forsvaret blir lei og tar over makten

Den avgåtte presidenten Evo Morales sa onsdag at han vil vende tilbake til landet så fort som mulig.

Tilhengere av tidligere president Evo Morales støtte sammen med politi i La Paz onsdag. Foto: Henry Romero, Reuters / NTB scanpix

  • Hanne Christiansen
    Journalist
  • NTB

– Morales og hans parti hadde ingen etterfølgere klare til å ta over makten. Det var en stor tabbe, sier Latin-Amerika-ekspert John Andrew McNeish ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Bolivias president Evo Morales gikk av søndag, etter 14 år ved makten. Siden har volden eskalert flere steder i Bolivia. Onsdag mistet to unge menn livet under sammenstøt mellom Morales-tilhengere og politi i Yapacani, som ligger utenfor byen Santa Cruz øst i Bolivia.

Dermed har totalt ti personer blitt drept i masseprotestene de siste tre ukene.

Maktvakuum

Maktvakuumet etter Morales har forverret kaoset i Bolivia. McNeish sier flere av politikerne som har vært omtalt som mulige etterfølgere, er blitt satt til side på grunn av innblanding i korrupsjonssaker.

– Endringsprosessen i Bolivia har endt opp med å fokusere altfor mye på Morales og hans person. Han er blitt litt overbevist av sin egen storhet. Det er veldig trist, sier McNeish.

Han påpeker at MAS fortsatt er det klart største partiet i Bolivia, og at MAS-tilhengerne er svært misfornøyde med situasjonen.

– Deres oppfatning er at det har skjedd et kupp, og at Morales er blitt presset ut av makten. De føler seg ikke representert av den nye, midlertidige regjeringen og mener den nye presidenten har fått rollen på udemokratisk vis, sier McNeish.

Han legger til at opposisjonen i landet også er dypt splittet.

Bolivias avgåtte president Evo Morales antydet onsdag at han ønsker å komme tilbake til landet dersom «folket spør om det». Foto: Marco Ugart, AP / NTB scanpix

Morales: – Vi kommer tilbake

Dagen etter at han gikk av, fløy Morales til Mexico. Der er han blitt innvilget midlertidig asyl. Onsdag holdt han pressekonferanse om situasjonen i hjemlandet. Han advarte landets midlertidige regjering mot å få «folkets blod» på hendene.

Morales sa også at han ville komme tilbake til Bolivia for å gjenopprette roen, dersom folket ber ham om det.

– Vi kommer til å vende tilbake før eller siden – jo tidligere, jo bedre – for å berolige Bolivia, sa Morales ifølge Al Jazeera.

Morales hevdet onsdag at opptøyene i Bolivia er en del av urfolkets kamp mot imperialistiske krefter. Foto: Henry Romero, Reuters / NTB scanpix

Fare for militærkupp

McNeish tror ikke nødvendigvis det betyr at Morales ønsker å ta tilbake presidenttittelen.

Latin-Amerika-ekspert John Andrew McNeish ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Foto: Gisle Bjørneby

– Han sier selv at han vil støtte en demokratisk prosess og bidra til å roe situasjonen, sier han.

McNeish mener Morales nå erkjenner at han ikke har noen sjanse for å bli president igjen. Han har derimot fortsatt en mulighet til å påvirke prosessen med å peke ut en overtager:

– Det er i Morales’ interesse å komme tilbake til boliviansk politikk på en demokratisk måte slik at han kan fortsette å bli husket som en av de beste presidentene i landets historie.

McNeish er imidlertid bekymret for hva som kan skje dersom volden i Bolivia vedvarer. Foreløpig er politi og forsvar i gatene for å bevare ro og sikkerhet.

– Med tanke på historien i Latin-Amerika, er det en fare for at forsvaret går lei av uroen og bestemmer seg for å overta makten. Da risikerer man å få et ekte militærkupp, sier McNeish.

Les også

Her taler Chiles president til folket, omgitt av generaler. Eksperter kaller det et gufs fra fortiden.

Voldsomme protester fortsetter

Onsdag ettermiddag var det også sammenstøt i Bolivias hovedstad La Paz. De fant sted tre kvartaler unna presidentpalasset der midlertidig president Jeanine Añez, på sin første dag i embetet, utpekte ny øverstkommanderende for landets væpnede styrker, general Sergio Orellana Centellas.

I noen deler av landet har protestene vært svært voldsomme, med plyndring, ildspåsettelser og vold i gatene.

Bolivia har vært preget av omfattende uro i kjølvannet av presidentvalget 20. oktober. Mens Morales hevder å ha vunnet valget, påstår opposisjonen at valget var preget av uregelmessigheter.

Midlertidig president Jeanine Añez utpekte onsdag general Sergio Orellana Centellas til øverstkommanderende for landets væpnede styrker. Foto: Juan Karita, AP / NTB scanpix

USA anerkjenner Añez

Onsdag anerkjente USA Jeanine Añezs midlertidige regjering.

USAs utenriksminister Mike Pompeo gratulerte Añez og oppfordret alle partiene i Bolivia til å bevare roen og beskytte demokratiet i ukene fremover.

Kort tid etter fordømte Morales Trump-administrasjonens avgjørelse på Twitter. Morales anklaget USA for å stå bak en «politisk og økonomisk konspirasjon» mot Bolivia.

Tirsdag utstedte USAs utenriksdepartement offisielt reiseråd for Bolivia og beordret familiene til amerikanske diplomater å forlate landet på grunn av de voldsomme opptøyene.

  • Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Bolivia
  2. Mexico by
  3. Urfolk
  4. Protest