Kommunismen falt, men frykten er tilbake. Én generasjon kan endre Øst-Europa på nytt.

BRUSSEL (Aftenposten): Masseprotester, masseutvandring, frykt og pessimisme. Igjen er østeuropeerne redde for at friheten og demokratiet kan gå tapt.

Etter Berlin-murens fall, kommunismens sammenbrudd og den kalde krigens slutt, lå Sentral- og Øst-Europa der som «det nye forjettede land».

De gamle kommunistregimene var politisk, økonomisk og moralsk bankerott. De fleste råtnet på egen rot. Andre ble veltet i fredelige revolusjoner.

1989. Europa ble endret for alltid. Og landene bak «jernteppet» skulle bli som oss. Men hva skjedde?

30 år etter, hvor er vi nå?

I helgen var det storslåtte markeringer i Berlin. Det er 30 år siden Murens fall.

Men også i Tyskland sliter landet med å bli ett land. Folk i tidligere Øst-Tyskland føler seg fremdeles som annenrangs borgere. Ledigheten er høyere og lønningene lavere. Innovasjonskraften og de unge etablerer seg i vest.

I Sentral- og Øst-Europa ligner bildet.

Men alt er ikke beksvart: De fleste østeuropeerne er enig i at overgangen til markedsøkonomi har vært vellykket. Det samme har flerpartisystemet og integrasjonen i EU og NATO. Og retten til å reise fritt i Europa.

Men frykten for at mye av dette kan gå tapt, er nå igjen i folks bevissthet.

– Høye forventninger og skuffelsen over å bli annenrangs

– Det er grunn til å ta folks bekymring på alvor. Demonteringen av demokratiet i Polen og Ungarn er alarmerende. Det sier Rune Holmgaard Andersen.

Han er statsviter og gjesteredaktør for tidsskriftet Nordisk Østforum, som i disse dager utgir en artikkelserie om forskjellene mellom øst og vest, «Hvad blev der af Øst». Han er tilknyttet NUPI og har bodd i Estland i 15 år.

– Misnøyen er tett knyttet til de høye forventningene østeuropeerne hadde til hva som skulle komme. Mange ble skuffet da man ikke ble som Vest-Europa over natten. I stedet ble de stemplet som annenrangs. Slik føler mange at det fortsatt er, sier han.

Frykten for et autoritært land

Det er forskningsstiftelsen Open Societies Foundation som står bak den ferske tilstandsrapporten. Stiftelsen sponses av blant andre George Soros. Også han er en kontroversiell aktør. (Se faktaramme).

Rapporten er basert på målinger fra YouGov som er tatt opp blant 12.500 mennesker i seks sentral- og østeuropeiske land: Bulgaria, Romania, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og Polen – og i tillegg Tyskland.

Konklusjonene er nedslående: 30 år etter Murens fall er østeuropeerne igjen bekymret for demokratiets fremtid. De er skeptiske til egne politikere og stoler i liten grad på mediene. Bare en fjerdedel av de spurte mente verden er en tryggere plass i dag enn i 1989.

Størst er pessimismen i Ungarn, Romania og Bulgaria. I alle disse landene mener et flertall at selve demokratiet er under press og i fare.

Ikke lenger frie valg

Bedre blir det ikke når folk blir spurt om de synes valgene er frie og rettferdige.

Tiltroen til egen regjering og til mediene er også frynsete: Et flertall i alle land sier de ikke stoler på de tradisjonelle mediene. De tror ikke mediene rapporterer ærlig og rettferdig. De stoler heller ikke på at deres egen regjering presenterer nøyaktig eller objektiv informasjon.

– Tallene er ikke overraskende. Østeuropeerne har aldri hatt tillit til sine politiske ledere. Og det med god grunn. Slik har det vært helt fra kommunisttiden, sier Andersen og legger til:

– Dessuten er østeuropeerne mer kyniske av natur. Først hadde de et system hvor de ikke hadde mulighet til å påvirke noe som helst. Når de har det, forventer de konkrete resultater og at politikerne leverer. Politikk har ingen verdi i seg selv, slik vi i Vesten tenker.

– Hvordan kan man forklare at de to landene som sto fremst i kampen mot kommunismen, som Polen og Ungarn, nå igjen ser mot Russland?

– Det er jo et paradoks at Polen og Ungarn igjen vender seg mot sin største fiende og undertrykker. Det gjelder også flere østeuropeiske land. Men generelt støtter ikke folk flest Russland som sådan, men derimot de verdier som Putin og den ortodokse kirke forfekter, sier Andersen.

Han tror mye av forklaringen ligger i det kulturelle. De russiske verdiene kjennes tryggere. Det inngir verdighet og selvtillit. Opplevelsen av Vesten blir da en motsetning. Der kjenner seg lite anerkjent, annenrangs og annerledes, mener han.

Ligner de vestlige populistene

Disse verdiene er mer eller mindre identiske med de mange vesteuropeiske populistiske partier forfekter, mener Andersen.

– Det går en konfliktlinje gjennom hele Europa mellom en tilbakevending til de klassiske kristne verdier, i opposisjon til de som oppfattes som mer dekadente, liberale verdier, mener han.

Redselen for represalier og undertrykkelse

Massedemonstrasjoner, voldelige opptøyer og sterke protester mot alt fra antikorrupsjons-protester i Slovakia og Romania, drap på journalister i Slovakia, stenging av uavhengige organisasjoner i Ungarn og hat mot minoriteter i Polen.

Protestbølgene har veltet over Øst-Europa de siste årene.

I dette havet av pessimisme er det håp i sikte. For det første synes folk i alle aldersgrupper at det er viktig med uavhengige organisasjoner som kan kritisere myndighetene. Bare 17 prosent er skeptiske til uavhengige organisasjoner, NGOs og andre veldedige organisasjoner.

Det unge håpet

Så er det én gruppe som skiller seg markant fra alle andre: Den såkalte «Generasjon Z», unge mennesker mellom 18 og 22 år.

Denne unge generasjonen, som er vokst opp i en digital verden, blir av forskerne bak rapporten «States of Change» betegnet som langt mer optimistiske, tolerante og tillitsfulle enn generasjonen før dem.

De har større tro på fremtiden, og de tror det er mulig å endre samfunnet i mer positiv retning.

De er langt mer aktivistiske og langt mer kildekritiske. De er svært bevisste på å avsløre falske nyheter, disinformasjon og konspirasjonsteorier.

De unge kvinnene fører an

Blant denne ungdomsgenerasjonen står også unge kvinner i en særstilling. De engasjerer seg mer i politikk, og de er langt mer inkluderende til minoriteter enn generasjonen før. De er positive til innvandrere og etniske minoriteter og mener myndighetene må gjøre langt mer for å beskytte homofile og LGBT-grupper. Det viser tall fra Pew Research Center.

– Disse tallene overrasker ikke i det hele hatt. I Øst-Europa er utdanningsnivået generelt høyere enn det økonomiske nivået. Det har vært en eksplosjon i antall kvinner som tar høyere utdannelse. De leder an på mange felt, sier Andersen.

– Dette er generasjonen som knapt husker kommunisttiden eller traumene folk levde med. De kommer til å prege Øst-Europa på en helt annen og mer positiv måte enn generasjonene før dem, tror Andersen.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.