Verden

- En totalt tonedøv avgjørelse

Årets fredspris underminerer den arabiske våren og de som har ofret alt for frihet, sier fremtredende Midtøsten-forsker.

- Ved å fokusere på kvinner ignorerer Nobelkomiteen demonstrantenes selvoppofrende kamp for frihet og demokrati. Den arabiske våren er den største begivenheten i dette århundret, og pristildeling er derfor en totalt tonedøv avgjørelse, sier forskningsdirektør ved Brookings Doha Center, Dr. Shadi Hamid. Foto: AP

  • Emma Tollersrud

Les også:

Les også

Historisk fredspris til tre kvinner

Mens politikere, forskere og samfunnsdebattanter over store deler av den politiske verden jubler over årets fredspristildeling, er reaksjonen til en fremtredende stemme i arabisk akademia og samfunnsdebatt en helt annen.

— En enorm skuffelse og en totalt tonedøv avgjørelse, sier Dr. Shadi Hamid til Aftenposten.

Hamid er forskningsdirektør ved Brookings Doha Center og har demokratisk reform i Midtøsten som spesialområde.

Han hadde stor tro på at den symbolsk viktige Fredsprisen ville omfavne og stimulere frihetskampen i den arabiske verden til det fulle.

— Å fronte kvinnekamp som et hovedbudskap i årets fredspris er å ignorere kampen for frihet og demokrati i den arabiske verden, der demonstrantene har ofret alt, sier han.

Denne tildelingen springer ut fra en oppfatning i den vestlige verden om at kvinners rettigheter er viktigere enn demokrati.
Shadi Hamid, forskningsdirektør

Shadi Hamid. Foto: PAUL MORIGI

— Århundrets største begivenhet

— Vesten må forstå at det først og fremst er demokrati, mer enn kvinners rettigheter, som er prioriteringen i den arabiske verden nå, sier Hamid, som ga sterkt uttrykk for misnøyen på sin Twitter-konto fredag.

Han understreker at han på ingen måte vil kritisere det han beskriver som den den hederlige og prisverdige innsatsen til vinnerne, Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakul Karman.

— Men kampen for kvinners rettigheter pågår kontinuerlig, og den kunne blitt belønt alle andre år enn dette. Dette var først og fremst året for den arabiske våren, sier han.

Og den mener han er den største begivenheten vi har sett så langt i dette århundret, i samme størrelsesorden som Berlinmurens fall i 1989 og revolusjonene i 1848.

Et enormt kulturgap

— Denne tildelingen springer ut fra en oppfatning i den vestlige verden om at kvinners rettigheter er viktigere enn demokrati. Sannheten er at rekkefølgen er gal. Å fokusere mest på kvinnekamp under Ben Ali i Tunisia var meningsløst når de ikke engang kunne stemme, sier han.

Komiteen har foretatt merkelige avgjørelser tidligere, påpeker Hamid, og også denne gangen er avgjørelsen mildt sagt forvirrende. Den vitner i alle fall om et enormt kulturgap, mener han.

— Nylig ble det gjort en undersøkelse som viste at bare 18 prosent av egypterne mener en kvinne kan bli president. Det er kanskje overraskende for dere, men her er det fortsatt helt naturlig, sier han.

— Kvinners rett til å delta er en iboende egenskap ved et ekte demokrati. Der er det vi må begynne. Og det må være arabernes egen jobb å inkludere kvinner i transisjonen.

SE VIDEO:

— Hyklersk

Å predikere kvinners rettigheter og samtidig støtte brutale diktatorer er en linje blant annet USA lenge har ført overfor den arabiske verden, og dette minner om det samme, mener han. Selv om komiteen anses for å være nokså selvstendig, kan årets tildeling underminere vestlige aktørers kredibilitet, påpeker Hamid.

— Dette forstås som et typisk hykleri. Det er absurd å snakke om en gruppes rettigheter mer enn andre i denne konteksten, sier Hamid.

Fredsprisvinner Tawakkul Karman er medlem av det islamistiske al-Islah-partiet i Jemen.- Tidligere har man nesten utelukkende støttet liberale og sekulære krefter, mens denne tildelingen er en anerkjennelse av religiøse krefter i demokratikampen, sier Shadi Hamid. FOTO: AP Foto: Hani Mohammed

Han applauderer imidlertid komiteens avgjørelse om å belønne jemenittiske Tawakkul Karman.Karman ga uttrykk for det samme ståstedet i sin respons på anerkjennelsen, påpeker Hamid. Hun dedikerte prisen utelukkende til den arabiske revolusjonsbevegelsen.

— Hun har ikke først og fremst kjempet for kvinners rettigheter, men for hele folket.

Jeg forstår at dette oppleves som at man underkjenner en verdenshistorisk begivenhet.
Bjørn Olav Utvik, professor

LES OGSÅ:

Les også

- Regimet ser henne ikke som en trussel

Søkelys på aktivistenes oppofrelser

Blant andre sosialantropolog Unni Wikan har påpekt at det ville være problematisk å gi prisen til deltagere i den egyptiske revolusjonen, fordi disse er uoversiktlig og løst organisert.

Fortjente pris: Israa Abdel-Fattah. FOTO: JØRGEN LOHNE Foto: JØRGEN LOHNE

— Det er bare dårlige unnskyldninger. Det finnes et vell av gode lederskikkelser. Og under disse omstendighetene betyr det mindre hvilken enkeltperson som får prisen enn saken den setter søkelyset på, påpeker Hamid.Særlig meningsfylt ville det ha vært å rette søkelyset på det som foregår i Syria, der demokratibevegelsen har fastholdt en ikke-voldelig linje mot et ytterst voldelig regime.

Mindre kontroversielt ville det være å velge noen i Egypt og Tunisia, sier han, og peker på Israa Abdel-Fattah, kvinnen bak protestbevegelsen 6th April Movement, som arrangerte flere demonstrasjoner, blant annet gjennom Facebook.

Andre hete kandidater var den tunisiske bloggeren Lina Ben Mhenni og Wael Ghonim, den egyptiske internettaktivisten og styremedlemmet i Google.

LES OGSÅ:

Les også

Fredsprisen kan gå til aktivister bak «den arabiske våren»

Fanget av tredelingen

Professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, Bjørn Olav Utvik, forstår reaksjonen. Også han er skeptisk til prisens vinkling.

— Jeg forstår at dette oppleves som at man underkjenner en verdenshistorisk begivenhet. Dette er et jordskjelv som har brutt mange tiår med autoritært styre og åpnet for større frihet, også for kvinner.

Bjørn Olav Utvik. Foto: Indrelid Trygve

I Nobelkomiteens begrunnelse heter det at vinnerne får prisen for deres ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid.Og retorisk sett synes komiteen noe fanget av at de valgte å dele prisen, der kvinnekampen skulle binde de tre sammen, påpeker Utvik. Selv om Tawakkul Karmans periode som leder og inspirator har vart lenge, ville hun neppe fått prisen uten årets hendelser, tror han.

— Hun har først og fremst kjempet for demokrati, og det har hun selv vært tydelig på, sier Utvik.

Jagland: - Klart signal

Aftenposten.no lyktes ikke med å innhente en kommentar fra Nobelinstituttets leder Thorbjørn Jagland lørdag ettermiddag.

Men i forbindelse med offentliggjøringen av fredsprisvinnerne sa Jagland:

- Dette er et veldig klart signal om at så lenge den undertrykkelse av kvinner i blant annet de arabiske land fortsetter, vil man ikke oppnå fullt demokrati.

Nobel-direktør Geir Lundestad sa i et intervju med Al Jazeera at det var svært viktig å knytte prisen opp mot hendelsene i den arabiske våren. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til hvilken effekt det vil ha i kulturkonservative Jemen.

- Jeg vet ikke hvilken effekt dette vil ha for regimet. Men jeg håper den vil bli en oppmuntring for de som kjemper for kvinners rettigheter i Jemen, medgir Jagland.

LES OGSÅ:

  1. Les også

    Fredsprisvinneren: - Jeg er veldig, veldig glad

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Én kan ha blitt stanset av en folkeavstemning. Her er de andre favorittene til fredsprisen.

  2. DEBATT
    Publisert:

    «Det blir galt å spille Kina-kortet i debatten om hvem som kan sitte i Nobelkomiteen»

  3. VERDEN
    Publisert:

    Nobelhistoriker: Tror komitéen ser mer hen til Nobels testamentet etter all debatten

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Nå blir det spekulasjoner om Nobelkomiteens uavhengighet

  5. VERDEN
    Publisert:

    Fredsprisen er blitt «ungdomsprisen» blant nobelprisene

  6. VERDEN
    Publisert:

    Nobelprisvinner Liu Xiaobo er død