George Peter Alexander Healy

Verden

Denne presidenten er kåret til den største fiaskoen i USA

AFTENPOSTEN HISTORIE: Noen verre enn Trump? Her er de ti amerikanske presidentene historikerne mener har vært de største fiaskoene.

  • Ben Gazur

Doktrinær, fjern og passiv

  • Tiendeplass: Herbert Hoover
  • Presidentperiode: 4. mars 1929 – 4. mars 1933
  • Etterfølger: Franklin D. Roosevelt

Herbert Hoover hadde i utgangspunktet alle forutsetninger for å kunne få et utmerket ettermæle. Da første verdenskrig brøt ut, ledet Hoover hjelpearbeidet blant titusener av amerikanere som ble sittende fast på grunn av konflikten.

Han skaffet også hjelp til barn over hele Europa. For denne innsatsen ble han omtalt som «den store humanisten». I dag er han bedre kjent som den store depresjonens far.

Bare måneder etter at han hadde overtatt presidentembetet i 1929, inntraff børskrakket. Hoover trodde at aksjemarkedet ville ta seg opp igjen så lenge næringslivet ikke fikk panikk. Men det var nettopp det som skjedde.

Som konservativ politiker var han ideologisk motstander av statlig intervensjon, og da han omsider grep inn, forverret det nedgangstidene.

Tariffloven av 1930 reduserte handelen i USA til bortimot det halve. Presidentens passivitet gjorde mange velgere rasende. Brakkeleirene med horder av nye hjemløse fikk navnet «Hooverbyer», og avisene som folk brukte mot kulden, ble kalt for «Hoovertepper».

Da myndighetene satte inn soldater for å spre den såkalte bonushæren av krigsveteraner som marsjerte mot Washington med krav om bonuspenger, viste Hoover hverken omsorg eller sympati.


En bremsekloss

  • Niendeplass: Zachary Taylor
  • Presidentperiode: 4. mars 1849 – 9. juli 1850
  • Etterfølger: Millard Fillmore

Det er ikke mange som når helt til topps i politikken uten å ville være der, men Taylor greide det.

Som militær offiser uten politiske ambisjoner ble han overtalt til å stille som presidentkandidat av venner, til tross for at han aldri hadde deltatt i noe valg.

En mann kjent som «gammel, røff og beredt», men som helt manglet politisk sans, var kanskje ikke den beste til å lede et land som var dypt splittet av den opprivende striden om slaveriet.

Taylor eide selv slaver, men han gikk hverken inn for å utvide slaveholdet eller avskaffe det, i håp om å bevare freden for enhver pris.



Med USAs overtagelse av enorme landområder fra Mexico vest på kontinentet oppsto det voldsom debatt om hvorvidt de nye territoriene skulle innlemmes i unionen som nye slavestater eller frie delstater.

Statene med slaveri begynte å snakke stadig høyere om å trekke seg ut av unionen, for de fryktet at nye, frie stater ville stemme for å oppheve slaveholdet i hele landet. Taylor var imot kompromisset som skulle dempe striden i 1850.

Men før han rakk å utforme noen klar politikk, ble Taylor syk etter å ha spist kirsebær med kald melk. Kort tid senere fikk han høy feber og døde, uten annet ettermæle enn passivitet. En begredelig president som ble fort glemt.


Korrupt, autoritær og antisemittisk

  • Åttendeplass: Ulysses S. Grant
  • Presidentperiode: 4. mars 1869 – 4. mars 1877
  • Etterfølger: Rutherford B. Hayes

General Grant var en viktig mann for nordstatenes seier i borgerkrigen. Selv om han hadde ry på seg for å drikke mye, ga Lincoln ham ansvaret for store felttog.

Som general har Grant alltid hatt et godt renommé, men hans periode i Det hvite hus blir ofte sett på som en sump av korrupsjon og skandaler.

President Grant ledet sin regjering som om han fremdeles var kommanderende general – han tok beslutninger om avtaler og traktater uten å rådføre seg med ministrene sine, og sendte personlige rådgivere fremfor embetsmenn for å møte dem.

I det militære er lojalitet en viktig egenskap, men Grant var ofte altfor lojal overfor folk som ikke fortjente det. Orville E. Babcock fungerte som hans privatsekretær, og brukte sin posisjon til å påvirke presidentens holdninger.

Da Babcock ble siktet i en korrupsjonsskandale som involverte whisky, bestikkelser og tapping av skattepenger, vitnet Grant i retten for å få sin medarbeider frikjent. Så mange medlemmer av Grants administrasjon ble engasjert i pengeutpressing og bestikkelser at politiske motstandere omtalte korrupsjonen som «grantisme».

Nyere vurderinger av Grants presidentperiode har stilt ham i et litt bedre lys på grunn av hans innsats for å gjenreise en krigsherjet nasjon, men inkompetansen som preget hans politiske arbeid, vil alltid hefte ved denne presidentens regjeringstid.


30 dager som president

  • Syvendeplass: William Henry Harrison
  • Presidentperiode: 4. mars – 4. april 1841
  • Etterfølger: John Tyler

En presidents første hundre dager er viktige når det gjelder å få ting gjort. Dessverre fikk William Henry Harrison bare 30 dager i Det hvite hus før han døde, og mange av disse dagene tilbrakte han i sengen med forkjølelse.

Harrison hadde rykket opp til president takket være sitt gode omdømme som general. Under Tecumseh-krigen hadde han måttet håndtere et indianeropprør. I slaget ved Tippecanoe kjempet han mot de innfødte amerikanerne og vant.

Seieren gjorde ham kjent over hele landet og ga ham ry som en stor kriger, til tross for at hæren hadde vært tallmessig overlegen i kampen. Harrison ble kalt for «gamle Tippecanoe»; kritikerne så på ham som en skogskar som ikke gjorde annet enn å sitte i en tømmerkoie og drikke sider.


Les også

Vil tiltale Trump for maktmisbruk og blokkering av Kongressen. Alt ligger til rette for tredje riksrettssak i USAs historie.


Men da Harrison og hans visepresidentkandidat gjorde koia og sideren til sitt varemerke i valgkampen, ble de enda mer populære.

For å vise at han fremdeles var en tøffing, gjennomførte Harrison en lang og iskald innsettelsesseremoni. Han nektet å ta på seg frakk, og holdt sin to timer lange tale mens vinden ulte.

Da han fikk en alvorlig forkjølelse tre uker senere, mente folk at det skyldtes den dumdristige dysten med værgudene. Han døde nøyaktig en måned etter innsettelsen, og etterlot seg bare forvirring om hva som skulle skje videre.


Rasistisk, sta og upopulær

  • Sjetteplass: John Tyler
  • Presidentperiode: 4. april 1841 – 4. mars 1845
  • Etterfølger: James K. Polk

William Henry Harrisons død utløste konstitusjonell forvirring, ettersom artikkel 2 i grunnloven slår fast at i tilfelle en president dør, skal «fullmakter og plikter» overføres til visepresidenten.

Spørsmålet var om John Tyler nå var president eller bare fungerte som president. Gjennom resten av perioden titulerte kritikerne ham som «Hans tilfeldighet».

Opprinnelig var Tyler en demokratisk republikaner som hadde stilt til valg sammen med Harrison for Whig-partiet. Men like etter at han ble president, brøt han med dette partiet på grunn av strid om tollsatser. Dermed sto han igjen med få allierte.

Presidentens vetorett var nesten aldri blitt brukt før, og Kongressen forsøkte å stille Tyler for riksrett – for første gang i USA. Det åpne motsetningsforholdet mellom Tyler og Kongressen førte også til at flere statsrådskandidater ble avvist av Senatet – igjen for første gang.

Blant Tylers suksesser må nevnes annekteringen av Texas. Men selv dette skapte problemer for USA, fordi det tilførte unionen et nytt territorium med slavehold, slik at dragkampen mellom slavestater og frie stater tilspisset seg.

Tyler var slaveeier selv, og ble senere den eneste ekspresidenten som støttet sørstatene i borgerkrigen.


Passiv, svak og kortsynt

  • Femteplass: Millard Fillmore
  • Presidentperiode: 9. juli 1850 – 4. mars 1853
  • Etterfølger: Franklin Pierce

Millard Fillmore rykket opp til president da Zachary Taylor døde i embetet. Som visepresident hadde Fillmore forsøkt, men mislyktes i å skaffe sine folk stillinger i regjeringen.

Dette førte til at han kom på kant med mange i sitt eget parti. I 1850 hadde han ledet debattene frem til kompromisset om hvorvidt delstatene i vest skulle bli opptatt i unionen som frie stater eller slavestater.

Etter Taylors død stilte alle regjeringsmedlemmene sine plasser til disposisjon av høflighet overfor den nye presidenten. Fillmore sparket alle sammen, for å hente inn tilhengere av kompromissvedtaket.

Presidenten greide å skape fred mellom delstatene, men prisen var høy. Kompromisset omfattet også loven om rømte slaver, som tvang myndighetene til å sende slaver på flukt tilbake til sine eiere, og straffet folk som hjalp rømlinger.

Texas ble innlemmet som slavestat, og territorier som Utah og New Mexico skulle selv få avgjøre om de ville tillate slavehold.

Fillmore gjorde gjentatte forsøk på å fylle en ledig post i høyesterett, men Senatet avviste hans kandidater eller nektet å vurdere dem.

Presidenten var så upopulær i sitt eget parti at han ble vraket på Whig-landsmøtet i 1852. Senere stilte han som kandidat for det nasjonalistiske «Vet ingenting»-partiet, også kjent som indianernes parti, men velgerne lot som de ikke kjente ham, og han havnet på tredjeplass.


Upopulær, rasist og støttet slaveriet

  • Fjerdeplass: Franklin Pierce
  • Presidentperiode: 4. mars 1853 – 4. mars 1857
  • Etterfølger: James Buchanan

Franklin Pierce vant en hårfin nominasjonskamp hos Demokratene ved å støtte kompromisset av 1850, men forholdt seg for det meste taus under presidentvalget.

Dette bevarte samholdet i partiet, og han feide inn i Det hvite hus uten at noen egentlig visste hva han sto for.

Før innsettelsen omkom hans sønn i en togulykke. Det førte til at Pierce gikk inn i en langvarig depresjon som skulle kaste skygger over mye av hans tid i embetet.

Av presidentens mest omstridte beslutninger var Kansas-Nebraska-loven. Den lot nye territorier i USA avgjøre slavespørsmålet selv, og mange oppfattet det som om slaveriet nå ble tvunget på folk som gikk inn for å forby det.

Tilhengere og motstandere av slavehold flommet inn i Kansas for å påvirke avstemningen der, og noen barket sammen i væpnede kamper i «det blødende Kansas». Bygninger ble påtent og byer plyndret.

Volden gjorde også inntog i Senatet, da Preston Brooks nesten slo i hjel Charles Sumner med stokken sin under en debatt om slaveri. Mange mente president Pierce ville støtte slaveeiernes sak da han forsøkte å annektere Cuba som en slavestat i unionen.

Ettervirkningene av Kansas-Nebraska-loven kostet Pierce nominasjonen hos demokratene i 1856, og voldsomhetene i Kansas var bare et forspill til den kommende borgerkrigen.


Rasist, udugelig og stilt for riksrett

  • Tredjeplass: Andrew Johnson
  • Presidentperiode: 5. april 1865 – 4. mars 1869
  • Etterfølger: Ulysses S. Grant

Å vinne en borgerkrig er en enorm jobb, men å føre en splittet nasjon sammen igjen er en enda større oppgave.

Da president Lincoln ble myrdet like etter seieren over sørstatene, falt ansvaret for gjenoppbyggingen på hans visepresident Andrew Johnson. Men få mennesker kunne ha vært mindre egnet til å lege sårene enn ham.

Johnson hadde en alvorlig skramme i lakken fra da han møtte opp full til innsettelsen i visepresidentembetet.

Som president sa han: «Dette er et land for hvite menn, og Gud skal vite at så lenge jeg er president, skal det også være en regjering for hvite menn.»

Han var imot den 14. grunnlovsendringen, som ga statsborgerskap til tidligere slaver, og han motsatte seg opprettelsen av kontoret som skulle hjelpe dem materielt, Freedmen’s Bureau. Johnson la ned veto mot borgerrettsloven av 1866, som sikret rettighetene til svarte amerikanere, men Kongressen overkjørte ham med stort hell.

Johnson var den første presidenten som ble stilt for riksrett da han støtte sammen med sin krigsminister Edwin Stanton og ga ham sparken.

Han ble tiltalt for brudd på embetsloven, men motstanderne fikk ikke tilstrekkelig flertall for å avsette ham. Bare én stemme manglet på det nødvendige to tredjedels flertall.

Etter å ha blitt vraket av sitt parti i nominasjonsprosessen i 1868 ga Johnson fullt amnesti til alle tidligere sørstatsmenn som ikke allerede var tiltalt for en forbrytelse.


Korrupt, ubesluttsom, lat og hyklersk

  • Annenplass: Warren G. Harding
  • Presidentperiode: 4. mars 1921 – 2. august 1923
  • Etterfølger: Calvin Coolidge

Under sin korte tid i Det hvite hus, som ble avbrutt av et dødelig hjerteinfarkt, var Warren G. Harding en av de mer populære presidentene.

I ettertid kom det avsløringer som svekket hans ettermæle, for eksempel det langvarige forholdet til sekretæren Nan Britton. Men Harding ble også beskyldt for langt verre ting.

Han var en kompromisskandidat som stilte til valg med løfte om å føre landet tilbake til det «normale» igjen etter sjokket som verdenskrigen hadde vært. Men så snart han var innsatt, viste det seg at Harding ikke hadde noen klar politikk.

Som han selv sa det: «Jeg passer ikke til denne jobben og burde aldri ha vært her.» Presidenten kuttet skattene for de rike og bidro til å deregulere økonomien på en måte som delvis forårsaket krakket i aksjemarkedet i 1929.

Det var utnevnelsene Harding foretok, som førte til at han nå rangeres som en av de verste av alle USAs presidenter. Riktignok beriket han seg ikke selv på de ulovlige transaksjonene mange av hans medarbeidere tjente på.

Teapot Dome-skandalen førte til at innenriksminister Albert Fall ble fengslet for å ha solgt statens oljereserver og tatt imot bestikkelser av kjøperne. I justisdepartementet kunne ulovlige hjemmebrennere kjøpe seg fri fra straffeforfølgelse.

Harding gjorde lite som president, men hans liv i Det hvite hus var langt fra stille. Til tross for alkoholforbudet holdt han ofte selskaper der whiskyen fløt fritt.


Lat, sta og full av fordommer

  • Førsteplass: James Buchanan
  • Presidentperiode: 4. mars 1857 – 4. mars 1861
  • Etterfølger: Abraham Lincoln

George Peter Alexander Healy

James Buchanan overtok som president akkurat idet den ulmende spenningen mellom motstanderne av slaveriet og dem som gikk imot et forbud, kokte over.

Bare noen dager etter innsettelsen avsa høyesterett den beryktede kjennelsen i Dred Scott-saken. Den bestemte at svarte innbyggere ikke kunne bli amerikanske statsborgere.

Dette var en beslutning som Buchanan i all stillhet ønsket seg, og han hadde presset en dommer fra nordstatene til å stemme med flertallet fra sør for å dempe inntrykket av at det hele var en politisk dom.

Buchanan håpet, slik han sa i innsettelsestalen, at striden om slaveriet ville bli «avgjort raskt og én gang for alle».

Buchanans presidentperiode begynte illevarslende med et økonomisk sammenbrudd, som rammet nordstatene uforholdsmessig sterkt. Mens bankene kollapset, gjorde presidenten lite for å hjelpe.

Han konsentrerte seg i stedet om en fremtidig reform, som ga mager trøst til dem som var blitt skadelidende. Men den største trusselen mot freden var «det blødende Kansas», der slaveeiere og folk som ville avskaffe slaveriet, støtte sammen i harde kamper.

Buchanan støttet åpenbart dem som ville at Kansas skulle gå inn i unionen som en slavestat. Et langt liv i politikken hadde lært ham å håndtere vanskelige dragkamper i Kongressen, men løsningene han gikk inn for, var ledsaget av enorme kostnader på lengre sikt.

Han utnevnte en regjering dominert av sørstatsfolk på et tidspunkt da han skulle ha samlet nasjonen. Noen av utnevnelsene hans var katastrofale. Idet flere stater begynte å snakke om å trekke seg ut, arbeidet krigsminister John Floyd stikk i strid med USAs interesser.

Han spredte hæren ut over et enormt område for å gjøre den mindre effektiv, og lagret store mengder ammunisjon i sør, der separatistene kunne bruke den. Floyd ble til slutt general i sørstatshæren.

Buchanan uttalte i sin tale om rikets tilstand i 1860 at «de skadelidende statene (i sør) er, etter å ha forsøkt alle fredelige og konstitusjonelle midler for å få oppreisning, fullt berettiget til å øve revolusjonær motstand mot unionens regjering».

Etter Lincolns seier i presidentvalget samme år meldte syv sørstater seg ut av unionen, og borgerkrigen begynte for fullt. Buchanan forsøkte ikke å hindre dem, men søkte kompromisser som kunne få dem til å vende tilbake.

Han forårsaket kanskje ikke krigen direkte, men Buchanan gjorde forsvinnende lite for å stanse den, og historikerne har fordømt ham i all ettertid.


Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Aftenposten Historie, utgave 10 i 2019.


Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Aftenposten Historie
  2. Amerikansk politikk
  3. USA
  4. Donald trump
  5. Historie

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Brannene i Australia har forårsaket skader for over 4 milliarder

  2. VERDEN

    – Trump har kastet dynamitt inn i kruttønnen

  3. VERDEN

    Medier: Irans utenriksminister nektes visum til FN-møte i USA

  4. VERDEN

    Trumps tidligere sikkerhetsrådgiver klar til å vitne i riksrettssaken

  5. VERDEN

    Satelittbilder avdekker ødeleggelsene etter Irans rakettangrep

  6. VERDEN

    Presset øker mot Iran. Full krangel mellom stormaktene om styrten som tok 176 liv.