Svensk smitteekspert lei hardkjøret mot Sverige. Slik forklarer hun forskjellene fra Norge.
Hele verden følger med på den svenske koronastrategien. Svensk smittevernekspert advarer mot det hun kaller «hjernevask» og blind tro på tiltakene.
Hver dag klokken 14, helg som hverdag, kommer tallene. Hvor mange har dødd av koronaviruset i Sverige siste døgn? Onsdag var tallet 74. Landet har flere dødsfall enn de andre nordiske landene til sammen, og tall på overdødelighet tyder på at antallet som har dødd av covid-19, er langt høyere enn de offisielle 4542.
Både tidligere WHO-sjef Gro Harlem Brundtland og det norske Folkehelseinstituttet kom i forrige uke med kritikk av den svenske strategien.
Svenske politikere har hittil vært enige om strategien, men nå øker kravene fra opposisjonen om raskt å få opprettet en koronakommisjon som kan granske alt.
Tok selvkritikk
Onsdag tok den svenske statsepidemiologen Anders Tegnell selvkritikk og sa at Sverige burde satt inn flere tiltak mot smitten fra starten.
– Hvis vi skulle møte på samme sykdom med den kunnskapen vi har i dag, tror jeg vi ville gjort noe midt mellom det Sverige har gjort, og det resten av verden har gjort, sa Tegnell i et intervju med Sveriges Radio.
En av dem som flittigst brukes til å kommentere koronapandemien i Sverige, er Agnes Wold, professor i klinisk bakteriologi ved Göteborgs universitet. Wold er lei av diskusjonen om hvem som har gjort rett og galt.
Vil åpne for reiser mellom Norge og Danmark. Avtaler med andre land kan komme på plass om kort tid.
– Smitten kom tidligere
Hun mener det er for enkelt og for skråsikkert å forklare situasjonen i Sverige med at de ikke har stengt ned hele landet.
Mikrobiologen og legen mener det er langt mer komplisert, og hun er spesielt opptatt av når smitten kom inn i landet, og hvor mange som tok den med seg.
Hun tror ikke at det kun var svenske alpeturister som brakte smitten med seg. Folkhälsomyndigheten har analysert virusprøver og funnet at de har et «nært slektskap» med dem som er påvist i Storbritannia, Frankrike og USA.
– Smitten må altså ha kommet inn i Sverige tidligere. Vi hadde fokus på Kina, Iran og Italia. Men vi vet at smitten hadde kommet via Frankrike allerede i slutten av desember, sier Wold og peker på at analyser av viruset tyder på en forbindelse med Frankrike og Storbritannia.
– For meg tyder dette på at folk fra den globale øvre middelklassen i Stockholm, som reiser til Milano den ene dagen og Hongkong den andre, har hentet mye smitte fra England og Frankrike, også utenfor vinterferien som alle snakker om, sier Wold.
– Hjernevasking
Hun begrunner det med at det er Stockholm som hele tiden har vært spesielt hardt rammet. Situasjonen i Göteborg og langs grensen ligner med på den norske, mener hun.
– Mener du at tiltak mot smitten ikke har noen betydning?
– Det kan man ikke si. Men jeg er lei denne hjernevasken der man sier at alt skyldes tiltak. Når du ser på kurven fra Belgia og Frankrike, ser du ikke at smitten og dødstall gikk ned bare fordi man stengte ned, sier Wold.
Smittespredningen er etter hvert blitt dempet i alle disse landene. Nøyaktig hva det skyldes, vet man ikke, fortsetter Wold.
Hun peker på at land som har «låst inn sine innbyggere», som Frankrike, ikke har fått raskere stopp i smitten enn andre som har latt folk få jobbe og gå på skolen.
Flere nordmenn på hytta?
– Hvorfor er det mindre smitte i Norge enn i Sverige?
– Jeg tror forskjellene først og fremst har å gjøre med hvor mye smitte vi fikk inn, og kanskje også med hvordan befolkningen bor og lever i de ulike nordiske landene. Folk i Stockholm bor tettere, og det er også flere innvandrere i Sverige. Det er store forskjeller selv i Sverige. Dessuten er svensker besatt av å reise utenlands. Nå finnes det jo mye rikfolk også i Norge, men kanskje drar nordmenn mer på hytta?
Den svenske regjeringens plan var at 100.000 skulle koronatestes hver uke. Nå skylder regjering og kommuner på hverandre for hvorfor det ikke har skjedd.
Også Wold mener at det har vært for lite testing i Sverige. Hun er veldig glad for at de ikke stengte grunnskolene, og hun mener regjeringen tok riktig grep da de kuttet ut karensdager slik at folk kunne være hjemme fra jobb uten å bli trukket i lønn.
– Hatsk stemning
Nå er hun lei hardkjøret mot Sverige både internt og fra utlandet.
– Det er veldig ubehagelig. Det er en hatsk stemning. Anders Tegnell får trusler. Det er jo et spørsmål om liv og død, men vi kan ikke holde på slik.
Dessuten er hun lei av det hun kaller «den totale mangelen på klasseperspektiv».
– Den øvre middelklassen sitter på hjemmekontor eller kan dra til sine sommerhus. Vi vet at i alle land er det fattige og gjerne innvandrere som får dette.
Må se om et år
Jan Albert er professor i smittevern ved Karolinska institutet i Stockholm. Han mener også at det er for tidlig å slå fast om Sveriges koronastrategi har vært feil.
– Det er klart at dette er noe vi også funderer på. Det er åpenbart at Norges og Finlands vei har vært bedre så langt. Spørsmålet er om det er best på sikt, sier Albert.
Han mener at man først om et år kan si hvilke strategier som har vært best «totalt sett». Først da kan man telle opp døde, belastningen på helsevesenet, konsekvenser for økonomien og andre effekter på samfunnet, mener Albert.
– Vi har sett flere dødsfall enn Norge. Men det er ikke så stor forskjell på Sverige og Belgia og Storbritannia, som har hatt en hard nedstengning av landet. Det er vanskelig å vite hva som er rett strategi, og hva som er årsaken til forskjellene mellom Norge og Sverige, sier professoren.
De høye dødstallene i Sverige forklarer han både med at smitten trolig kom til landet tidligere enn man forsto, og at den kom inn på mange sykehjem.
– Vil ikke forsvinne
Det springende punktet nå er om det kommer en andre bølge med smitte, og om Sverige vil slippe billigere unna den fordi flere har vært smittet. Albert tror det er veldig vanskelig å slå ned smitten over tid.
– Jeg tror ikke at flokkimmunitet er en strategi i seg selv. Hvis alternativet er at man skal unngå dette for all fremtid eller til en vaksine er på plass, blir det veldig utfordrende. Smitten vil ikke forsvinne, sier Albert.