Verden

De har au pair. Derfor får kommunen færre flyktninger

DANMARK (Aftenposten): Au pairene er mange i Gentoftes vakre villastrøk. Barnepasserne teller med når man regner ut hvor mange flyktninger kommunen skal ta imot.

Dansk-norske Elisabeth Hellemose, ektemannen og de tre sønnene Christian (10), Henrik (13, bak) og Peter (7) bor i fredelige Efterårsvej i Københavns nabokommune Gentofte. Både de og endel av naboene har au pair. Hvorfor skal det påvirke flyktningregnskapet, undres Hellemose. Foto: MARKUS REDVALL

  • Mona W. Claussen
    Journalist

Aftenpostens medarbeider Mona W. Claussen i Danmark Foto: Markus Redvall

Danskene krangler om asylpolitikken sin. Noen ler litt av den også. Nøkkelen som bestemmer hvordan flyktninger skal fordeles, favoriserer en kommune som Gentofte, der innbyggerne har landets høyeste disponible inntekt.

770 filippinske barnepiker

Jo flere ikke-vestlige au pairer en kommune har, desto færre flyktninger skal den ta imot, ifølge de nasjonale reglene. Også såkalte expats fra ikke-vestlige land – typisk høyt utdannede personer som jobber en periode i Danmark – telles med.

Det danske Udlændingeministeriet forsvarer ordningen og legger til at også Kommunernes Landsforening mener modellen i det store og hele er rimelig.

I Elisabeth Hellemose og familien har hatt au pair i mange år. Foto: Markus Redvall

Likevel er det endel som reagerer, ikke minst i Gentofte, som ifølge lokalavisen Villabyerne har ca. 770 filippinske au pairer.— Au pairene tynger ikke kommuneøkonomien på samme måte som flyktninger. Det eneste de får, er et språkkurs og rett til gratis legehjelp. Resten er det selvfølgelig vi som vertsfamilie som betaler. Dessuten jobber jo au pairene fra dag én, og de betaler litt skatt, sier Elisabeth Hellemose, en travelt opptatt HR-sjef som har hatt au pair i mange år.

— Både vi og au pairen vår burde være fornærmet over å bli sett som en belastning, mener hun.

Trebarnsmoren bor i idylliske Charlottenlund, sannsynligvis ett av Danmarks mest au pair-tette villastrøk. Hun er født og oppvokst i Danmark, men snakker klingende norsk ettersom moren er norsk og hun selv har jobbet noen år i Norge.

Vil sjekke bagasje for penger

Den danske regjeringen frykter at flere vil søke asyl i Danmark, nå som Sverige har innført grensekontroll og varslet at nye migranter ikke er garantert tak over hodet.

Statsminister Lars Løkke Rasmussen svarer med å stramme asyl- og integrasjonspolitikken for annen gang siden valget i sommer.

  • Usikker på forskjellene mellom norsk, svensk og dansk innvandringspolitikk? Sjekk denne oversikten
    Blant annet skal den danske regjeringen nå kunne tilsidesette regelen om at en domstol alltid skal rådspørres dersom politiet vil holde tilbake en utlending i mer enn tre døgn.

Norge holder fast ved denne tredøgnsregelen, som henger sammen med en bestemmelse i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Forslag som fortsatt ligger til behandling i Folketinget (Stortinget), er disse:

  • Politiet skal kunne visitere asylsøkeres bagasje for å sikre penger som kan bidra til å betale vedkommendes opphold.
  • Asylsøkernes lommepenger reduseres.
  • De midlertidige oppholdstillatelsenes varighet skal kortes ned.
  • Familiegjenforening skal kunne søkes om etter tre år, ikke ett år som i dag.

Har boliger, velger telt

Samtidig lanseres en plan om å bosette asylsøkere i teltleirer. Også dette er omstridt.

- Er vi et u-land, spør Røde Kors-sjef Anders Ladekarl retorisk. Han mener Venstre-regjeringen forsøker å gjøre livet unødvendig vanskelig for asylsøkerne.

— Vi har nedlagte kaserner, sykehus som står tomme, og jeg tror vi har 100.000 tomme boliger, sier Ladekarl.

Til sammenligning har Sverige klart å finne husrom til 200.000 asylsøkere de siste par årene – den første teltleiren er ennå ikke bygget.

Inger Støjberg. Foto: Steen Brogaard

Danmarks integrasjonsminister Inger Støjberg bekrefter at målet er å tilby lav standard.— Vi vil ikke sette oss i en situasjon der det er mer attraktivt å komme til Danmark enn til nabolandene, sier hun ifølge nyhetsbyrået Ritzau.

  • Tre land, tre systemer: Så ulikt bosettes flyktninger i Norge, Sverige og Danmark
    Elisabeth Hellemose mener at landets politikere ligger et hestehode bak sine innbyggere når det gjelder holdningen til flyktningkrisen. Mye er forandret siden politikerne fikk sitt mandat fra velgerne i sommerens valg.

— Jeg tror dette må håndteres av EU-landene i fellesskap. Nå gjelder det å finne ut hvordan man skal løse situasjonen best mulig, for denne utfordringen kommer ikke til å forsvinne. Dansk politikk beveger seg kanskje i retning av å støtte en felles EU-løsning, håper hun.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa
  2. Danmark
  3. Sverige

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Danskene stenger asylmottak, men holder omstridte teltleirer åpne

  2. VERDEN

    Dansk minister tok med Listhaug på skrytetur til asylleir - nå har sjefen fått sparken etter trussel-avsløringer

  3. VERDEN

    Tyskland sender hundrevis av flyktninger tilbake til Østerrike hver dag

  4. POLITIKK

    Danske sosialdemokrater vil sende asylsøkerne til tredjeland. Ap er uenig med partifellene.

  5. VERDEN

    Listhaug vil vurdere danske asylforslag

  6. VERDEN

    Danmark vil ikke ta imot kvoteflyktninger