Middelhavet 3. oktober 2013: Fanus velter ut i vannet. Skrikene fra hundrevis av mennesker runger gjennom nattemørket. Båten som skulle bringe dem fra Libya til Italia, synker. Fanus kaver i bølgene. Gisper etter luft. Mennesker klamrer seg til hverandre. River i klærne, trekker hverandre ned. En mann griper rundt halsen hennes. Fanus synker sammen med ham, så greier hun å vikle seg ut av armene hans.

Da hun igjen når overflaten, skimter hun fjellene på øya Lampedusa. Europa. Etter tre år og tusenvis av kilometer er hun kommet så nær det lovede kontinentet. Likevel er det uendelig fjernt. Fanus sliter med å holde seg flytende. Hun kan ikke svømme.

Fiskebåten "Giraffa" som Fanus reiste med, ligger på havbunnen utenfor den italienske øya Lampedusa.
HANDOUT

Jakter på menneskesmuglere366 barn, kvinner og menn mistet livet i havet denne natten, den 3. oktober 2013. Det var en av de største flyktningetragediene i Europas nyere historie. Forliset utløste den hittil største politiaksjonen mot menneskesmuglere i vår verdensdel, ledet av italiensk politi. Ifølge etterforskningsdokumentene som Aftenposten har fått tilgang til, sto et stort, organisert smuglerkartell bak dødsseilasen. Italiensk politi har avlyttet 30.000 telefonsamtaler og avhørt hundrevis av vitner. Dom i saken faller i nærmeste fremtid.

Calogero Ferrara, assisterende statsadvokat i Palermo, sier at smuglerorganisasjonen har forbindelser til andre land i Nord-Europa, også i Norge.

– Denne delen av nettverket må politiet i disse landene etterforske. Derfor oversendte vi vårt materiale til Norge i april, sier Ferrara til Aftenposten.

I april i år mottok norsk politi etterforskningsdokumenter fra Italia med navn og telefonnumre på personer i Norge som skal ha vært i kontakt med smuglerhaiene i Libya.

Snart åtte måneder senere har Kripos ennå ikke startet å etterforske saken. Sverige som også har mottatt dokumenter, har startet etterforskning.

LES NEDERST I SAKEN: DETTE SVARTE DE TO AV PERSONENE SOM ER NEVNT I ETTERFORSKNINGSPAPIRENE, DA AFTENPOSTEN RINGTE DEM.

Mafialignende kartell

Italiensk politi mener at dette nettverket har likheter med mafiaen. Fra Libya styrer smuglersjefene medarbeidere og tilretteleggere i Sudan, Somalia, Eritrea og Nigeria. Med fantastisk fortjeneste smugler de tusenvis av mennesker hvert år gjennom Sahara til Libya, før de sender flyktningene i båt til Italia og videre nordover i Europa, til blant annet Norge.

Smuglerne i Norge og andre nordeuropeiske land har ifølge Ferrara disse oppgavene:

  • Organisere den siste smugleretappen fra Italia til Norge, Sverige, Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Nederland.
  • Familie som allerede er i Norge og andre land, betaler som regel for smuglingen. Menneskesmuglerne i Norge tar imot disse pengene og hvitvasker dem.
  • Tar imot migrantene når de kommer til Nord-Europa.
Likene etter forliset ble samlet i denne hallen på Lampedusa. Italiensk politi startet etterforskningen umiddelbart med å avhøre de overlevende.
STRINGER/ITALY

Bør prioriteres høyere

Førstestatsadvokat i Det nasjonale statsadvokatembetet Jan Glent vil ikke kommentere denne aktuelle saken. På generelt grunnlag sier han:

– Vårt inntrykk er at menneskesmugling i praksis ikke er blitt høyt prioritert av norsk politi. Vårt embete mener at dette er saker som bør prioriteres høyere enn i dag, sier Glent.

Politiadvokat Rudolf Christoffersen som er norsk utsending til Eurojust, EUs påtalesamarbeid, konstaterer at 90 prosent av flyktningene som kommer til Italia, har Nord-Europa som destinasjon.

– Da er det selvsagt at de kriminelle smuglernettverkene har behov for bistand fra personer i disse landene. Det er sannsynlig at de internasjonale smuglernettverkene har aktører i Norge, Sverige og Tyskland som blant annet tilrettelegger for mottak og hvitvasking av penger, sier Christoffersen.

Heller ikke han vil uttale seg om den konkrete saken i Italia, men påpeker at det er et felles europeisk ansvar å bekjempe denne straffbare virksomheten.

– Fra norsk side må det også være interesse for å finne ut hvem de er, det er åpenbart at det også finnes aktører i de nordiske landene.

Kartlegger smuglere

I 1989 flyttet Meron Estefanos (40) fra Eritrea til Sverige for å bo med faren som allerede var svensk statsborger. Fra kjøkkenbordet i Stockholm opererer hun som rådgiver, lytter, trøster og aktivist for desperate eritreere på flukt. Med sitt ukentlige radioprogram når hun eritreere over hele verden, og de kontakter henne. Hun har bidratt til forskningsrapporter om menneskehandel og arbeider nå med å kartlegge menneskesmuglere. Hennes klare oppfatning er at menneskesmuglernettverkene strekker seg til Norge og Sverige.

– De opererer helt åpent. Politiet i Norge og Sverige vet ikke om dem – eller de vil ikke vite. Jeg har aldri sett én eneste sak der politiet har tatt affære.

Mens noen smuglerhaier tjener så mye på sin kyniske og lukrative forretning at de ifølge italiensk politi vurderer å pensjonere seg i en alder av vel 30 år, fortsetter nettverkene å øke i omfang og omsetning. Risikoen for å bli tatt er lav, flyktningene strømmer på, som eritreiske Fanus.

fanusdelebilde2-gamE0TU3pQ.jpg
Per Kristian Aale

Bare 14 årFanus er bare 14 år da hun forlater huset hjemme i Senafe i det sørlige Eritrea. Hun begynner å gå i retning Etiopia, uten å ta med seg noe. Hun går alene.

Eritrea, landet som blir kalt Afrikas Nord-Korea, har verneplikt for alle, også kvinner. Fanus frykter militærtjenesten som ofte blir forlenget uten sluttdato. Ifølge en Amnesty-rapport er det grunnen til at tusenvis av unge eritreere flykter.

Hun har hørt at vaktene på grensen til Etiopia sover på formiddagen. Det stemmer, hun ser ingen.

I Etiopia blir hun plassert i en leir for eritreiske flyktninger. Der møter hun en av brødrene sine, som har vært der i ti år under kummerlige forhold, lite mat, ingen jobb. Selv holder hun ut i halvannet år før hun en sommerdag i 2013 kommer i kontakt med en smugler.

Det høres så enkelt ut. Hun trenger ikke å betale noe. De er en liten gruppe i bussen til Sudan. Menneskesmugleren må ha bestukket vaktene på veisperringene, for de er de eneste i bussen som ikke har ID-kort, men de eneste som ikke blir stoppet.

Likevel ikke gratis transport

Fremme i Omdurman i Sudan krever menneskesmuglerne betalt likevel. Hun møter menneskesmuglerbossen John Mahray (som nå er en av de tiltalte i Italia) iført hvit, arabisk kjortel og med krav om at hun må kontakte familien for å be om penger.

– Send penger! Dere må hjelpe meg!

Broren i Israel blir sint på henne fordi hun vil videre til Libya:

– Du må dra tilbake! Det er farlig å krysse Sahara.

– Nei, jeg har bestemt meg. Jeg drar ikke tilbake.

Med Mahray på tråden går broren straks med på å overføre 2400 dollar for at Fanus skal få reise videre.

Det er gått snart to år siden den unge jenta gikk hjemmefra. Hun kjenner skrekkhistoriene om det som skjer på den fryktede etappen gjennom Sahara, de ruller som kvistballer gjennom ørkenen. Kidnapping. Tortur. Utpressing. Voldtekter.

131 personer, barn, kvinner og menn klyver opp på planet til en åpen lastebil. Fanus, noen jenter, unge kvinner og et lite barn på to-tre år klemmer seg sammen på en åpen pickup. De har litt niste – dadler, juice, kjeks, vann. Turen gjennom Sahara tar flere dager.

De kjører om natten, om dagen hviler de i skyggen av sanddyner og lastebilen .

afp000431828-2HISQIDgOB.jpg
Fabrizio Gatti

Dynket med bensin

En ettermiddag stopper bilene i grenseområdene mellom Tsjad, Egypt og Libya. Sjåførene som har kjørt fra Sudan, venter på at libyere skal overta. Det går noen timer.

Under den store himmelen, omgitt av et uendelig ørkenlandskap, får Fanus øye på to biler som kommer ut av sanden, rett mot dem, i full fart.

Bilene har maskingevær på taket. Mennene som er kledd i hvite, fotside kjortler og grå turbaner, peker på dem med kalasjnikover.

Flere biler kommer, flere menn, flere kalasjnikover. De overtar lasten, flyktningene.

Kidnapperne frakter dem videre innover i ørkenen. Hvor? Hva skal skje?

Etter fire dager parkerer de ved bunnen av to fjell ved Sebha, en oase i ørkenen sørvest i Libya.

Kidnapperne tar mennene til side, binder dem og henger dem opp etter føttene. Deretter slår de dem under føttene med køller, påfører dem elektrosjokk.

Kvinnene og jentene blir bakbundet, dynket i bensin. Bensin renner inn i øynene, ørene, nesen. Det svir, brenner i huden. Kølleslagene treffer hele kroppen. Kidnapperne plukker ut kvinner, jenter, fører dem bort fra leiren, vender tilbake etter en stund.

Kidnapping strategi

Kidnappingen og mishandlingen underveis på smuglerruten skal være en del av forretningsstrategien for å skvise enda mer penger ut av familiene, viser den italienske etterforskningen. Det samme sier den katolske, eritreiske presten Mussie Zerai som i en årrekke har jobbet mot menneskesmugling. Det sies at han har reddet tusenvis av menneskeliv ved å ringe den italienske kystvakten etter oppringninger fra båter som var i ferd med å synke.

Den eritreiske presten Mussie Zerai.
ALESSANDRO BIANCHI

– Noen ganger samarbeider menneskesmuglerne og kidnapperne. Andre ganger er de en del av det samme nettverket.Mirjam Van Reisen, ekspert på menneskesmugling og professor ved Tilburg-universitetet i Nederland, sier at menneskesmuglerne er svært utspekulerte og kreative.

De siste årene har de begynt å tilby gratis transport til Libya, særlig til barn og ungdom som Fanus, som ikke har penger å betale med. Når de kommer til Libya, krever smuglerne penger likevel. I Libya er forholdene så ille at flyktningene ikke overlever uten menneskesmuglerne. Familie, som bor i Norge og andre land, har ikke noe annet valg enn å betale for reisen.

– Det er utpressing, sier Van Reisen.

Etter 20 dagers kidnapping i ørkenen blir Fanus og de andre kjørt til Tsjad. I en fengselslignende bygning blir kvinner utsatt for nye overgrep. Fanus blir bedt om å ringe familien etter mer penger.

– Fanus, vær sterk! Jeg skal betale, sier broren på telefon fra Israel og overfører 3400 dollar til smuglerne.

En fantomtegning av smuglerbaronen Ermias Ghermay.
Italiensk politi

Smugler-humorI Tripoli i Libya blir Fanus og de andre overlatt til den en av verdens mest ettersøkte menneskesmuglere, etiopieren Ermias Ghermay. Da han kommer innom lagerlokalet der 1000 flyktninger stues sammen på murgulvet før siste etappe til Europa, presenterer han seg. Informerer om at de ikke må snakke, ikke lage lyder, ikke vekke oppmerksomhet i nabolaget.

I en avlyttet telefonsamtale spøker en av smuglerne med at det er så mange at "de må sove stående". Dagene består av venting, matlaging, soving.

Etter en måned tar Ghermay med seg Fanus utenfor. Broren hennes har igjen betalt, denne gangen 1800 dollar for overfarten fra Libya, og dessuten 100 euro som Ghermay stikker til henne.

– Gud være med deg, sier han og tar henne i hånden til avskjed.

  1. oktober 2013 blir Fanus og drøyt 500 andre flyktninger fraktet med lastebil fra Tripoli til havnebyen Misratah der de tilbringer flere timer i en ny lagerhall.

Hvorfor kan man ikke få en ende på borgerkrigen i Syria? Det kan du lese om i:

Den blå båten

Båten som heter "Giraffa", er blå, med to dekk. Litt før klokken 3 natt til 2. oktober snubler barn, kvinner og menn om bord. De ser ingen ting, ikke et lysglimt. Alle er stille. Fanus’ hjerte banker hardt. Hun har aldri sett havet før.

Fanus blir skyflet ned i mørket ved motorrommet. Her nede i bunnen av båten stables de tett som fyrstikker i en eske.

Kvalmen velter opp i henne, lukten av olje og bensin fyller neseborene. Hun kan knapt puste, brekker seg hele tiden. Timene går, hun blir dårligere. En gravid kvinne forbarmer seg over henne, ber innstendig om at hun må få luft.

Dermed får Fanus komme opp på det øvre dekket som også er overfylt. En ung mann, Khalid, gir henne jakken sin, hun døser i fanget hans.

Båten nærmer seg Lampedusa, men kapteinen sier de må vente. Klokken 2 den 3. oktober, nærmere et døgn etter at de la ut fra Libya, ringer han toppsjefen Ermias Ghermay. Ifølge telefonavlytting ringer han for å si at de er fremme, for deretter å stoppe motoren. Så kaster han mobilen på havet for å unngå å bli tatt som menneskesmugler.

Det begynner å brenne

For å vekke den italienske kystvaktens oppmerksomhet, tenner kapteinen på en fille dynket i diesel. Han mister den i dieselsøl på dørken. Passasjerene får panikk da det begynner å brenne, flere løper vekk fra ilden, over til den ene siden av båten.

Fanus enser at folk snakker, roper, at de oppfordres til å holde seg midt i båten, men hun er for dårlig til å bry seg om det. Båten begynner å krenge. Folk hopper ut i havet, legger på svøm. Fanus velter ut i vannet. Hun synker, men blir dratt opp etter håret. Båten krenger mer, hun glir ut i vannet. Igjen blir hun løftet opp, men sklir straks ut i vannet. Da synker båten.

Fanus kaver. På mirakuløst vis greier hun å holde seg flytende ved å padle som en hund. Folk skriker og roper:

Gud! Kjære Gud!

Mamma! Jeg er min mors eneste barn!

Gud, tilgi meg at jeg såret min forlovede, da jeg gjorde det slutt med ham.

Å, kjære barna mine! At jeg kunne utsette dere for dette.

Ropene stilner gradvis. Solen står opp over havet. Klokken 07.15 kommer en fiskebåt. Mennene om bord kaster en bøye til Fanus, men hun har ikke krefter til å få den på seg. En mann hopper uti og får dratt henne opp. Naken og utmattet besvimer hun. Først på sykehuset på Lampedusa kommer hun til seg selv.

Forkommen og utslitt blir hun på sykehuset, først etter en uke ringer hun sin eldste bror i Etiopia. Han hadde hørt om forliset. Det gikk et halvt år før hun orket å ringe moren.

Gjenkjenner overgriper fra ørkenen

  1. oktober, drøyt tre uker etter forliset, på gaten i Lampedusa, begynner Fanus å skrike og gråte ukontrollert. Hun gjenkjenner en av kidnapperne og overgriperne fra ørkenen: somaliske Mouhamud Elmi Muhidin (26). Flere kjenner ham igjen, forsøker å lynsje ham. Politiet kommer løpende og arresterer ham.

Fanus er den eneste av de kvinnene fra ørkenen som ikke druknet. I tre måneder må hun vente på Lampedusa for å vitne mot Muhidin som i Palermo blir dømt til 30 års fengsel for blant annet kidnapping, voldtekter og menneskesmugling.

Nordover, mot Sverige

Reisen nordover fortsatte etter at hun forlengst hadde brent bort fingeravtrykkene ved hjelp av en lighter og smeltet plast. Slik unngikk hun å bli registrert som asylsøker i Italia.

I februar 2014, nærmere tre år etter at hun forlot foreldrene sine, fløy hun fra Roma til Stockholm. 800 euro til enda en smugler for flybillett og et ekte pass der bildet var byttet ut med hennes.

– Hvorfor Sverige?

Hun kniser unnvikende: – Sverige, navnet er vakkert.

Slår til mot bakmenn

Takket være omfattende telefonavlytting og vitneutsagn fra overlevende som Fanus, kan italiensk politi vel et år senere slå til mot bakmennene. 19. og 20. april i 2015 arresterer italiensk politi 24 personer fra menneskesmuglerbanden. Tilsammen 32 personer er tiltalt, ni i den første rettssaken i Palermo som startet tidlig i høst.

Smuglerbaronene Ermias Ghermay og John Mahray er fortsatt på frifot. Den 31. oktober 2013 klokken 13.52, en snau måned etter forliset, ringte de hverandre. De snakket om hvordan dødsseilaset hadde rammet forretningene, at folk var blitt skremt og heller valgte andre menneskesmuglere.

– Dette forliset har fått altfor mye oppmerksomhet, og så skylder de på meg for at jeg ikke ga passasjerene livvest. Jeg skjønner ikke hvorfor, undret Ghermay.

– Det er ikke noen vits å gråte over spilt melk, svarte Mahray.

Telefonavlyttingene viser at forretningene raskt tok seg opp igjen. Mange desperate mennesker vil til Europa.

– Ghermay holder en lavere profil på grunn av vår etterforskning, men han er fortsatt i bransjen. Problemet er at vi ikke kan arrestere ham fordi han er i Libya, sier den italienske assisterende statsadvokat Ferrara.

Han oppsummerer smuglernes forretningsidé:

– Hvis en smuglerlast med narkotika blir tatt – eller synker – taper de enorme summer. Hvis en båt med mennesker synker, taper de ingen ting, fordi de allerede har fått betalt.

Overlevde på mirakuløst vis

Endelig kan Fanus smile. Et beskjedent, men lekent smil. På kjøkkenet sitt, et stykke nord for Stockholm, lager hun eritreisk kjøttgryte. Hun ser helt annerledes ut enn den forpinte, medtatte jenta som ble plukket opp fra Middelhavet. Hun vil se fremover, på et liv i trygghet i Sverige.

– Jeg vil bli barnelege, sier hun.

Fanus greide det. Men på veggen over sengen sin, en madrass på gulvet, henger en fotocollage av mange av dem som omkom den 3. oktober 2013.

Fanus har bilde av mange av de omkomne over sengen og på nattbordet.
Per Kristian Aale
  • **I Tyrkia møtte Aftenposten mennesker som blir grovt utnyttet av menneskesmuglerne:

.** Blir Europa tryggere uten Schengen?


Disse to personene sto i papirene som Kripos fikk

Italiensk politi fant navn og telefonnumre i Norge da de etterforsket menneskesmuglernettverk. For åtte måneder siden sendte de det til norsk politi.

Aftenposten ringte noen av telefonnumrene som står i det italienske etterforskningsmaterialet.

– Ja, det er meg, bekrefter mannen da Aftenposten ringer.

Eritreerens norske telefonnummer og kallenavn Miky dukket opp da italiensk politi telefonavlyttet menneskesmuglere som mistenkes for å ha sendt hundrevis av mennesker i døden i Middelhavet. I april i år mottok både Kripos og Det nasjonale statsadvokatembetet etterforskningspapirer fra italiensk politi som mener det er forgreininger til Norge.

Miky skal ha blitt oppgitt som kontaktperson i Norge til en av de hovedtiltalte menneskesmuglerne, også han eritreer. Mikys telefonnummer står i telefonkatalogens Gule sider.

– Er du blitt kontaktet av norsk politi i forbindelse med at politiet i Italia etterforsker menneskesmuglere?

– Nei.

– Har du bidratt til å hjelpe eller smugle eritreere til Norge?

– Nei, svarer mannen.

– Men hvorfor står ditt telefonnummer og kallenavn i papirene til italiensk politi i forbindelse med en stor etterforskning og rettssak mot menneskesmuglere?

– Nei, jeg vet ikke. Står mitt nummer og navn der?

Ikke kontaktet av norsk politi

Telefonnummeret og navnet til en annen eritreer i Norge står også i papirene. Da Aftenposten ringer, avviser også han å ha blitt kontaktet av norsk politi. Han bekrefter å ha betalt penger til eritreeren Medhanie, en av de hovedtiltalte menneskesmuglerne. Mannen sier til Aftenposten:

– Først betalte jeg 1400 dollar for å få lillebroren min til Libya, deretter 1400 dollar for å få ham fra Libya til Norge. Jeg ringte et nummer i Libya, om det var Medhanies, vet jeg ikke.

Han sier at fetteren tok den samme reisen noen måneder senere. På grunn av dårlig norsk ber han oss snakke med storebroren som har bodd åtte år i Norge. Storebroren bekrefter at Medhanie er et kjent navn for eritreere som flykter til Europa og Norge, men at de ikke vet noe om ham, bortsett fra at han har mange ansatte.

– Hva synes du om at Medhanie nå er tiltalt for menneskesmugling i Italia?

– Det er greit, det han gjør er ulovlig. Det er ikke vår, men politiets jobb, å ta ham. Hvis politiet vil spørre oss, vil vi svare dem.

Aftenposten oppnår ikke kontakt da vi ringer et par andre norske telefonnumre som er oppført i etterforskningsmaterialet.

Kripos har ikke bestemt seg

Slik svarer Kripos på hvorfor de ikke har startet etterforskning i Norge:

– Vi mener det er behov for å berike ytterligere det materialet vi har fått, for å ha et forsvarlig grunnlag for eventuelt å etterforske. Det betyr at vi innhenter opplysninger fra andre kilder. Hvis vi skal starte en relativt omfattende etterforskning, må vi ha et forsvarlig grunnlag for å hevde at det er straffbare forhold som norsk politi skal etterforske, sier politiadvokat Richard Beck Pedersen i Kripos som viser til at de har hatt møter med Eurojust og Europol der italiensk politi har deltatt.

-Hvor alvorlig er denne menneskesmuglersaken?

– Hvor alvorlig er denne menneskesmuglersaken?

– Det materialet som italienerne sitter på, viser åpenbart alvorlige forhold. Men de sitter jo langt mer sentralt plassert i forhold til hovedgjerningsmennene, mens vi eventuelt sitter med et annet sjikt av medvirkere.

I november fikk Kripos tilsendt mer materiale fra Italia, en CD med mer spesifikke opplysninger om Norge.

Hva vil Paris-terroren ha å si for kampen mot IS? spør vi i vår utenrikspodkast. Du kan lytte til den i spilleren under eller påSoundCloud, iItuneseller fra vårRSS-strøm.