Varmerekorder og ekstremvær i Europa mens klimakrisen tiltar

Fjoråret ga oss tidenes varmeste dag og varmeste sommer i Europa. Det haster med å begrense den globale oppvarmingen, sier EU-eksperter.

Vindmøller i solnedgang i Emlichheim i Tyskland i mars.
  • NTB-AFP-TT

Selv om 2021 som helhet ikke var historiens varmeste i Europa eller verden, er det mange funn i EUs årlige klimarapport som gir grunn til bekymring.

Den europeiske sommeren var den varmeste som noen gang er målt, mye på grunn av en hetebølge i Middelhavet. På italienske Sicilia ble det satt ny europeisk varmerekord da termometeret viste 48,8 grader.

Mens temperaturen globalt lå 1,2 grader over førindustrielt nivå, lå den mer enn to grader høyere i Europa, ifølge rapporten fra EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus (C3S). Det er en temperaturøkning som er så stor at mer ekstremvær blir mer og mer sannsynlig, ifølge EU.

Flere varmerekorder i vente

Sitroner råtnet på trærne, skoger sto i brann og snegler døde av varmen inni skallene. Og det var ikke bare europarekorden som sto for fall, i Spania ble det satt ny nasjonal varmerekord på 47 grader. Og det blir neppe siste gang.

– Vi ser ikke så mye fremover, men konsentrer oss først og fremst om det som allerede har skjedde. Men dette vil selvsagt ikke være de siste varmerekordene vi ser, sier hovedforfatter Freja Vamborg på en pressebriefing om rapporten.

Kontrastfylt klimaår

Selv om den årlige lufttemperaturen bare lå 0,2 grader over gjennomsnittet for de foregående 30 årene – 2021 var ikke engang blant de ti varmeste årene totalt – viser ikke årsgjennomsnittet alt. Bak det tallet skjuler det seg store kontraster.

Våren var svalere enn normalt, mens sommeren altså ble preget av vedvarende varmebølger og tørke. Det bidro til store branner som herjet rundt 8.000 kvadratkilometer skog og mark rundt Middelhavet i juli og august. Til sammenligning er hele Rogaland fylke snaut 9.400 kvadratkilometer.

Den greske statsministeren omtalte brannene som «den største økologiske katastrofen på flere tiår».

Også i vannet var det varmere enn normalt. I Østersjøen ble det målt temperaturer som lå over 5 grader høyere enn gjennomsnittet.

Det er ganske mye, fastslår Vamborg.

Dødbringende flom

Samtidig som varmen lå som et lokk over Sør-Europa, gjorde regnet store skader lenger nord. Kombinert med at bakken allerede var mettet av vann, førte rekordnedbør til flommer som krevde over 200 liv og forårsaket enorme materielle skader. I Tyskland ble dykkere satt inn for å hente opp døde, og både der og i Belgia kollapset broer når vannet skyllet gjennom byer og tettsteder.

– Vi vet at vi sannsynligvis får flere slike hendelser i en varmere verden, sier Vamborg.

Også andre klimafaktorer enn regnet spilte inn, og det er derfor vanskelig å konkludere med at oversvømmelsene skyldtes klimaendringer. Samtidig påpeker Copernicus at resultatene fra 2021 også peker mot langsiktige endringer i klimaet.

Smelter tre ganger så fort

– 2021 var et ekstremår. Dette viser at det blir stadig viktigere for viktige sektorer i samfunnet å forstå ekstremvær og klima, sier Copernicus-direktør Carlo Buontempo.

Den årlige rapporten, den femte i rekken, viser også en ekstrem utvikling i Arktis. Skogbranner, primært øst i Sibir førte til at over 16 millioner tonn CO₂ slapp ut i atmosfæren. Det er omtrent like mye som Bolivia slipper ut i løpet av et helt år.

Temperaturen i Arktis har økt med 3 grader sammenlignet med 1800-tallet. Det er nesten tre ganger så stor økning som snittet i verden.

I fjor forsvant rundt 400 milliarder tonn av Grønlandsisen, og smeltingen her og i Vest-Antarktis er blitt den viktigste faktoren bak stigende havnivå. Verdens innlandsis krymper nå mer enn tre ganger raskere enn for 30 år siden.

– Det haster

FNs klimapanel IPCC advarte nylig og sa at vi begynner å få svært dårlig tid dersom verden skal klare å holde temperaturstigningen under 1,5 grader og dermed unngå de mest ødeleggende klimakonsekvensene.

– Vi står overfor en rekke utfordringer, som å begrense den globale oppvarmingen, EUs grønne giv og målet om netto nullutslipp innen 2050, sier Mauro Facchini ved EU-kommisjonens generaldirektorat for forsvarsindustri og romfart, etaten som har ansvar for Copernicus.

– At vi allerede ser klimarelaterte ekstremhendelser i Europa understreker at det haster.