Autoritære regimer jakter på dissidenter verden over

Autoritære lands jakt på opposisjonelle som lever i eksil, er mer intens enn noensinne. Noen av regimene slipper unna med drap.

Saudi-Arabias kronprins og reelle leder Mohammed bin Salman under et møte med USAs president Joe Biden i Jeddah sist fredag. Amerikansk etterretning har konkludert med at bin Salman beordret drapet på Jamal Khashoggi, som pådro seg regimets vrede etter å ha kritisert krigen i Jemen.
  • NTB-AFP

Et åpenbart eksempel på at autoritære ledere kan drepe sine motstandere i utlandet uten at det får nevneverdige konsekvenser, er Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman.

Knapt fire år etter drapet på journalisten Jamal Khashoggi, som måtte bøte med livet for sin kritikk av Saudi-Arabias krigføring i Jemen, er kronprinsen nå tatt inn i varmen igjen. Da USAs president Joe Biden besøkte Saudi-Arabia i forrige uke, ble han tatt imot av kronprinsen med en knokehilsen. Samtalene dreide seg først og fremst om olje, ikke menneskerettigheter.

Saudi-Arabia har også skværet opp med Tyrkia, som først var i harnisk over det brutale drapet som ble gjennomført av en saudiarabisk dødsskvadron i det saudiske konsulatet i Istanbul.

Ny type vrede

Ifølge eksperter er undertrykkelsen av opposisjonelle på tvers av grenser ikke noe nytt, men etter at digital teknologi har gjort det langt lettere for dissidenter å spre kritikk av makthaverne, har de også blitt utsatt for en type vrede som ikke var vanlig tidligere.

Det skyldes at diktatorer og autoritære regimer opplever seg mer truet av opposisjonelle i eksil enn før, ifølge Marcus Michaelson, som forsker på autoritarisme ved Vrije Universiteit i Brussel.

Les også

Fredag ble hun hyllet i Oslo. Når hun reiser hjem, risikerer hun 100 år i fengsel.

Den amerikanske organisasjonen Freedom House opplyser at det mellom 2014 og 2021 var minst 735 direkte fysiske angrep på opposisjonelle på tvers av landegrensene. 36 ulike regimer sto bak, deriblant Russland, Kina, Tyrkia, Saudi-Arabia, Iran, Pakistan og Rwanda.

Fire regimer havnet på listen i 2021, deriblant Belarus, som tvang et passasjerfly på vei fra Hellas til Polen til å lande slik at de kunne pågripe en hviterussisk aktivist og hans russiske kjæreste.

Mange ulike metoder

De siste årene har det vært flere oppsiktsvekkende angrep, som forgiftningen av den tidligere russiske etterretningsagenten Sergej Skripal i Salisbury i Storbritannia i 2018. Han overlevde nervegiftangrepet, men en tilfeldig britisk kvinne mistet livet.

Drapet på den georgiske tsjetsjeneren Zelimkhan Khangosjvili er et annet eksempel. I august 2019 ble han skutt og drept i Berlin av en person på sykkel. En russer er dømt til livstids fengsel for drapet. Dommeren konkluderte med at drapsordren ble gitt av russiske myndigheter.

Russlands president Vladimir Putin snakker med Irans president Ebrahim Raisi på et toppmøte i Turkmenistan i slutten av juni. Både Russland og Iran anklages for å gå svært langt i sine angrep på opposisjonelle i utlandet.

– Metodene varierer fra trakassering til drap, sier Katia Roux i Amnesty International i Frankrike.

Også her hjemme har det vært eksempler på saker der autoritære regimer er mistenkt for å ha beordret drap på opposisjonelle. I fjor sommer dømte en dansk domstol en norskiraner til sju års fengsel for spionasje og drapsplaner mot en eksiliraner bosatt i Danmark. Tidligere er en annen eksiliraner fra samme gruppe drept i Nederland. Iranske myndigheter nekter for at de står bak.

Tyrkisk overvåking

Den tyrkiske journalisten Can Dündar, som bor i Tyskland og driver en tyrkiskspråklig nettside og radiostasjon, mener å ha bevis for at tyrkisk etterretning holder oppsyn med ham.

– Det første året ble kontoret vårt filmet av et tyrkisk kamerateam, som oppga alle opplysninger om kontoret vårt, deriblant adressen vår og dagens arbeidsliste, tidspunktet vi var der, tidspunktet da vi forlot lokalene og så videre. Og det ble fremstilt som «hovedkvarteret til forræderne» som planla ting mot Tyrkia, sier Dündar til nyhetsbyrået AFP.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan (t.h.), her sammen med Italias statsminister Mario Draghi. Tyrkiske journalister og kurdere i eksil opplever at de blir forfulgt av tyrkiske myndigheter. I januar 2013 ble tre kvinnelige kurdiske aktivister med tilknytning til PKK drept i Paris. Familiene hevder at tyrkisk etterretning var innblandet.

Han mener tyrkisk etterretning er svært aktive i sin jakt på opposisjonelle, spesielt i Tyskland og Frankrike. I juli i fjor ble blant annet en tyrkisk journalist angrepet av tre menn i Berlin. De advarte ham mot å skrive om flere sensitive temaer.

– Redd og paranoid

Heller ikke den pakistanske journalisten Taha Siddiqui føler seg trygg. Han flyktet til Frankrike etter et kidnappingsforsøk som han mener pakistansk etterretning sto bak. I 2020 opplevde familien hans å bli kontaktet av en etterretningsoffiser som sa at «hvis Taha tror han er trygg i Paris, så tar han feil. Vi kan nå hvem som helst hvor som helst».

Trusselen ble fremsatt samme år som en pakistansk journalist døde i Sverige og en pakistansk menneskerettsforkjemper døde i Canada, begge under mystiske omstendigheter. Året før dømte en britisk domstol en mann for leiemord på en pakistansk blogger bosatt i Nederland.

Les også

Han har laget film om ambassadedrapet på Jamal Khashoggi: – Det var dagen ytringsfriheten døde

– De har gjort meg paranoid, mistenksom, redd, selv i eksil, sier Siddiqui, som har stiftet The Dissident Club i Paris.

Digital teknologi har gitt undertrykkende regimer en helt ny verktøykasse for å unngå at forfølgelse og angrep på dissidenter får politiske og diplomatiske konsekvenser, ifølge Michaelson. Og det er billig. Ett av de mest populære verktøyene er det israelskproduserte spionverktøyet Pegasus.

– De trenger ikke å investere masse menneskelige ressurser eller sende agenter for å spionere på dissidenter i utlandet, sier Michaelson.

– Som en radiostasjon

Blant dem som har opplevd å få mobilen sin hacket, er egyptiske Ayman Nour, som bor i eksil i Tyrkia, og som var venn av Khashoggi. Citizen Lab, som forsker på ny teknologi, sier at de har funnet to spionprogramvarer på Nours telefon, Pegasus og Predator. De var installert av to ulike regimer.

Nour mener at spioneringen er en form for organisert kriminalitet. Når han bruker telefonen, tenker han alltid på den som en radiostasjon som alle kan lytte til.

Egypts autoritære president Abdel Fattah al-Sisi gjennomførte et kupp mot landets folkevalgte president, Mohamed Mursi, og har deretter satt en lang rekke opposisjonelle i fengsel. Egyptere i eksil opplever å bli overvåket med nye digitale verktøy.

Ifølge Amnesty International har hele elleve regjeringer kjøpt Pegasus. Dermed kan de iverksette usynlig og ikke-sporbar overvåking av hvem som helst.

Aktivister i Kina, som forsvarer rettighetene til uigur-minoriteten, opplever ofte de digitale truslene som langt verre enn de fysiske, ifølge Michaelson.

Meiirbek Sailanbek, som tilhører Kinas kasakhiske minoritet, sier han slettet alle kinesiske apper fra telefonen sin da han flyttet fra Kina til Kasakhstan. Han slettet også numrene til broren og søsteren som fortsatt bor i Xinjiang nordvest i Kina, der USA anklager Kina for folkemord mot uigurene.

Kinas president Xi Jinping var nylig på besøk i den autonome uiguriske regionen Xinjiang nordvest i Kina, der tusenvis av uigurer har havnet i strengt bevoktede arbeidsleirer. Uigurer og andre kinesiske statsborgere som kjemper for rettighetene til den muslimske minoriteten, risikerer å bli pågrepet og utlevert til Kina hvis de driver aktivisme i eksil. De risikerer også at familien hjemme får problemer.

Trusler mot familie i Kina

Da kasakhstanske myndigheter pågrep lederen for menneskerettsorganisasjonen Atajurt, flyktet Sailanbek videre til Paris, ettersom han var blitt medlem og skrevet for den under pseudonym.

Men myndighetene i Kasakhstan har likevel greid å finne identiteten hans, og etter det har kinesiske myndigheter truet broren og søsteren hans med fengsel hvis de driver med samme aktivisme som ham.

– Meiirbek, broren og søsteren din er i fare, du må stoppe, lød en tekstmelding fra moren hans.

Sailanbek risikerer å bli pågrepet hvis han vender tilbake til Kina eller Kasakhstan. Men han føler seg heller ikke trygg i Tyrkia, Pakistan, arabiske land eller Russland, De ønsker å stå på god fot med Kina, og Sailanbek er overbevist om at de vil si ja hvis Kina ber om å få ham utlevert.