Tiltak skulle redde sykehusene. Men knapt noe land har færre koronapasienter enn Norge.
Få land har like lav andel koronainnlagte som Norge. Overbelastning av helsevesenet brukes likevel som hovedargument for strenge tiltak.
I FHIs risikovurdering fra 13. desember sto det at betydelige tiltak hastet. Hvis ikke kunne omikronvarianten fullstendig overbelaste helsetjenesten. Samme dag vedtok regjeringen strenge nasjonale tiltakene.
Også statsminister Jonas Gahr Støre har understreket det samme. – Hovedgrunnen til tiltakene er å ha et helsevesen som kan gjøre jobben sin og gi alle som blir syke trygg og forsvarlig helsehjelp, og det har vi klart til nå. Men det er stor belastning på de som jobber i sykehusene, uttalte Støre til NTB nå på lørdag.
Men norske sykehus hadde i desember færre innlagte enn før pandemien. Aftenposten skrev denne uken at det både i 2017, 2018 og 2019 var flere sykehuspasienter med luftveisinfeksjoner i desember enn det var i forrige måned. Koronapasientene utgjør i dag 29 prosent av pasientene med luftveisinfeksjoner.
Lav andel koronapasienter i Norge
Men hvordan står det til i Norge sammenlignet med andre land?
Nettstedet «Our World in Data» samler inn data fra offisielle kilder rundt om i verden. Når vi ser på andel av befolkningen innlagt på sykehus med covid, ser vi at Norge ligger godt an. Og slik har det vært gjennom hele pandemien.
Norge nådde en topp i sykehusinnleggelser med covid-sykdom den 17. desember. Da var det 70 innlagte pr. million nordmenn. Nå ved starten av 2022 ligger tallet mellom 50 og 60.
Ser vi på de hardest rammede av landene som er tatt med i vår grafikk, er andelen rammede langt verre. Polen har over 500 koronapasienter pr. million innbyggere, og var langt over 600 den 17. desember. I USA er det nå mer enn 350 innlagte med covid-plager pr. million – og kurven har vært bratt stigende den siste tiden.
Finland har hatt omtrent like lave tall som Norge hele veien, men har litt høyere tall enn oss nå. Sverige har litt høyere tall enn Norge. Danmark har mer enn dobbelt så høy andel koronapasienter som Norge for tiden, med rundt 130 pasienter pr. million innbyggere.
Det relativt lave antallet covid-pasienter på sykehus i Norge kan også være et tegn på at tiltakene virker. Helsedirektør Bjørn Gulvog uttalte i romjulen at tiltakene har hatt god effekt, særlig på deltavarianten av viruset.
Det er ikke bare Norge som har tiltak for tiden. Mange europeiske land har innført restriksjoner, men det varierer hvilket type tiltak som velges.
Flere land legger mer vekt på å presse frem økt vaksinering. Frankrike vedtok torsdag å skjerpe reglene for vaksinepass. Det vil blant annet ikke lenger holde å vise frem en negativ test dersom man vil inn på spisesteder og kulturarrangementer.
Italia vedtok onsdag at vaksinen blir obligatorisk for alle over 50 år. Alle over 50 som tas uten gyldig grønt koronapass risikerer 100 euro i bot, melder NTB. Storbritannias statsminister Boris Johsnon uttalte derimot denne uken at han håper å «ri av» den siste smittebølgen uten å innføre restriksjoner.
Landet hans har i dag mer enn fire ganger så mange covid-pasienter pr. innbygger som Norge.
Andel av befolkningen som er koronapasienter i noen europeiske land
Tidlig i januar 2022 ser tallene slik ut i en del europeiske land, oppgitt i koronapasienter pr. million innbyggere:
- Bulgaria: ca. 590
- Polen: ca. 510
- Slovakia: ca. 390
- Ungarn: ca. 360
- Serbia: ca. 320
- Frankrike: ca. 310
- Storbritannia: ca. 270
- Spania: ca. 270
- Italia: ca. 270
- Tsjekkia: ca. 250
- Sveits: ca. 210
- Estland: ca. 180
- Belgia: ca. 160
- Danmark: ca. 130
- Portugal: ca. 110
- Finland: ca. 90
- Østerrike: ca. 70
- Sverige: ca. 70
- Nederland: ca. 60
- Norge: ca. 60
- Island: ca. 60
(Tall for Tyskland er ikke oppgitt i denne statistikken. Vi har rundet til nærmeste hele titall fra det sist tilgjengelige tallet. Siste tall for de ulike landene ved innhenting er fra mellom 2. til 7. januar 2022. Tallene for Norge er også fra 2. januar, og antall innlagte har falt i dagene etter dette.)
