Varsler storsatsing på kjernekraft i Frankrike. Nabolandene rynker på nesen.

Frankrike skal starte å bygge minst seks nye atomkraftverk det neste tiåret.

Frankrikes president løfter frem atomkraft som Frankrikes løsning for å bli klimanøytrale i 2050.

– Dette er gjenoppstandelsen for den franske atomindustrien, sa president Emmanuel Macron da han la frem planene torsdag, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Macron sier de i tillegg starter arbeidet med å planlegge ytterligere åtte atomkraftverk. Prislappen på prosjektet er rundt 500 milliarder kroner. De første reaktorene vil være i full drift fra 2035.

Macron sier at de samtidig skal satse på vind- og solkraft. Her er målet å produsere 140 gigawatt strøm i 2050. Til sammenligning er første ledd av Norges nye havvindsatsing på 4,5 gigawatt.

– Vi må klare å produsere 60 prosent mer elektrisitet enn i dag for å erstatte fossilt drivstoff, sa Macron ifølge Le Figaro.

I dag stammer mer enn 70 prosent av landets energiproduksjon fra atomkraft. Macron sa på pressekonferansen at han utvider levetiden på eksisterende atomkraftverk så lenge det er trygt.

Atomkraft på vei tilbake for full kraft

Denne høsten og vinteren har illustrert hvor prekært energibehovet er på det europeiske kontinentet. Når europeiske land kutter utslipp fra fossile energikilder øker også behovet for elektrisitet.

Men skal behovet fylles med fornybar kraft eller kjernekraft?

Det kommer an på hvilket land du spør. I dag kommer omtrent 10 prosent av strømmen i verden fra kjernekraft. I Europa står kjernekraften for 26 prosent av energiforsyningen.

Frankrike er det landet som henter høyest andel av elektrisiteten fra kjernekraft.

Det akter de å fortsette med, ifølge Macron.

– Enkelte land har gått til det ekstreme skrittet med å snu ryggen til atomkraft. Det har ikke Frankrike, sa Macron ifølge Reuters.

Det kan ses på som et dårlig skjult stikk til nabolandet. Tyskland har de siste årene stengt ned alle sine 26 atomkraftverk med unntak av tre, som slår av bryteren senere i år.

Politisk strøm

Den franske planen lanseres midtveis i vinter preget av høye strømpriser. Europa og Frankrike har lenge vært avhengige av gass fra Russland, noe man ser på som et problem i storpolitikken.

Det er bare én måned til det franske presidentvalget, og Macron har møtt mye folkelig motstand i takt med økende strømregninger.

Europa og Frankrike er også i en spent situasjon med Russland. De står i dag for rundt en tredjedel av Europas gassforsyninger. Man frykter at Russerne vil skru igjen gasskranen dersom situasjonen i Ukraina eskalerer og dermed presse europeiske kraftpriser opp.

Franskmennene har i dag 56 kjernekraftverk, som i år samlet sett produserer rundt 300 terrawatttimer. Det er litt mer enn to ganger så mye som Norge vannkraftproduksjon.

Full krangel i EU om atomkraft og gass

Det siste året har debatten om atomkraft fått et oppsving. Grunnen er at det i EU pågår en diskusjon om hvilken plass atomkraft og gass skal ha i det grønne skiftet.

Kjernekraft slipper ikke ut klimagasser i prosessen med å skape elektrisitet. Røyken som velter ut av kraftverkene, er vanndamp. I stedet produserer kraftverkene farlig radioaktivt avfall. Slikt avfall er betraktelig lettere å lagre enn CO2, men det er farlig i svært mange år.

Etter ulykkene i Tsjernobyl og Fukushima vokste motstanden mot disse kraftverkene.

Det kan være i ferd med å snu.

EU-kommisjonen sendte forrige uke ut et forslag til det som kalles EUs taksonomi. Taksonomien er et system som skal brukes til å definere hva som er en «grønn investering». Hensikten er å styre penger i retning prosjekter som fremmer bærekraft.

I forslaget slår EU-kommisjonen fast at gass og atomkraft ikke er fornybare energikilder. Samtidig er de klare på at energiformene er viktig i overgangen til et samfunn basert på ren energi. Derfor ønsker kommisjonen å inkludere de to i taksonomien.

Forslaget er omstridt internt i EU:

• Frankrike har presset på for at atomenergi skal defineres som ren energi.
• Tyskland ønsker å grønnmerke gass, ikke atomkraft.
• Østerrike truer med søksmål mot EU-kommisjonen dersom man grønnmerker atomkraft.
• Store investorgrupper og miljøorganisasjoner advarer mot å inkludere gass og atomkraft.

I Norge er det liten politisk støtte til kjernekraft.