Forgjengeren ble kalt Gucci-Helle. Arvtageren dyrker et helt annet varemerke.

Morfaren klaget over at han ikke lenger kunne snakke med naboene. Det skulle ta lang tid før barnebarnet forsto hva han mente. Nå kan Mette Frederiksen (41) bli Danmarks yngste regjeringssjef.

Valgkampen startet på verst tenkelige vis for partilederen. Hun hadde ventet på startskuddet i månedsvis. Men da Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen endelig gikk opp på Folketingets talerstol og kunngjorde valgdatoen, lå Socialdemokratiets leder Mette Frederiksen nede for telling med matforgiftning.

Da hun fikk stablet seg på bena etter et par dager, ble oppstandelsen kunngjort i en reklamevideo på Facebook. På sosiale medier fortsetter hun nå valgkampen med mål om å bli statsminister etter valget 5. juni.

På selve valgdagen tyder meningsmålingene på at hun lykkes med det.

Endret kurs

Men hvem er egentlig Mette Frederiksen, den sosialdemokratiske partilederen som vil ha en innvandringspolitikk som er vanskelig å skille fra høyrepopulistiske Dansk Folkeparti?

– Hun har gjort et betydelig kursskifte, som begrunnes med at hvis man ikke får styr på innvandringen, så bryter det danske velferdssamfunnet sammen, sier Thomas Larsen, kommentator i avisen Berlingske og forfatter av boken «Mette Frederiksen – Et politisk portræt», som nylig kom ut.

Sosialdemokratisk DNA

I boken følges Mette Frederiksen fra hennes oppvekst i Aalborg, via rivaliseringen med tidligere statsminister Helle Thorning-Schmidt til personlige dramaer og kroningen på partilandsmøtet i 2015.

Frederiksens forgjenger Helle Thorning-Schmidt fikk tilnavnet «Gucci-Helle» for sin eksklusive klesstil. Thorning-Schmidt hadde gjort karriere i EU-parlamentet og utenlands først, og slet med et stempel som karrierepolitiker.

Men selv om heller ikke Mette Frederiksen har gjort mye annet enn politikk i sitt liv, har hun dyrket et annet image.

Thomas Larsen sier at partifellene visste at «hun hadde sosialdemokratiet i sitt DNA» da de valgte henne, og peker på at Frederiksens familie har vært aktive i arbeiderbevegelsen så lenge den har eksistert.

Sendte barna på privatskole

– Det har veldig stor betydning i partiet. Jeg tror det har ekstra stor betydning fordi det har vært politikere i partiet med en politikk som har gjort at en del sosialdemokrater har følt seg fremmedgjorte, fortsetter Larsen.

Også magasinredaktør Esben Schjørring i det politiske nettstedet Alltinget, som har skrevet boken «Værdikæmperne», mener at det skjer en bevisst dyrking av at hun kommer fra enkle, eller iallfall helt vanlige kår.

– Hun understreker litt mindre at hun er universitetsutdannet og litt mer at hun kommer fra et klassisk arbeiderhjem, sier Schjørring.

Nettopp derfor ble det store overskrifter og anklager om dobbeltmoral da det kom frem at hun, som tidligere hadde kritisert folk som sendte barna på privatskole, gjorde det samme selv.

• Les mer om danskenes innvandringspolitikk: Dette er getto. Nå skal den bort.

– Vil verne arbeideren

Det som regnes som den største endringen under Mette Frederiksen, er sosialdemokratenes nye, strengere innvandringspolitikk.

– Men det handler ikke bare om utlendingspolitikk. Hun har gått til venstre i den økonomiske politikken, og har som prosjekt å verne den danske arbeideren, sier Esben Schjørring.

Asylmottak utenfor EU, tak på antall ikke-vestlige innvandrere, obligatorisk barnehage for innvandrerbarn og maks 30 prosent ikke-vestlige innvandrere i hver skole. Dette er noen av tiltakene sosialdemokratene foreslo i fjor.

Snakket ikke dansk

Det er her morfaren kommer inn. Han var baker, ble alene med fem barn da kona forlot ham, hadde aldri mye penger og bodde i et helt vanlig borettslag. Men nabolaget endret seg. I boken står det at «han opplevde plutselig å bo et sted hvor han ikke kunne snakke med naboene». De snakket tyrkisk eller arabisk.

Mot slutten av 1990-tallet begynte morfaren, som alltid hadde vært medlem av Socialdemokratiet, å snakke pent om utskjelte Dansk Folkeparti. Det ble det familiekrangler av. Det var uhørt.

– Jeg skulle ha forstått hva han sa. I dag er han død og borte, men jeg husker hva han sa, for jeg kan jo se at var en av de første som ble berørt, og som ble bekymret, sier hun i boken.

Frederiksen sier at hun for sent så at det var utfordringer knyttet til innvandring.

Tar og mister velgere

Meningsmålingene viser nå at Socialdemokraterna for første gang henter tilbake velgere som forlot dem og gikk til Dansk Folkeparti. Men partiet lekker i den andre enden, til partier som Radikale Venstre og SF, som vil ha en mer liberal innvandringspolitikk.

Selv om Mette Frederiksen har valgt en annen vei enn sine sosialdemokratiske søsterpartier, ligger partiets oppslutning omtrent på samme nivå som Arbeiderpartiet i Norge og Socialdemokraterna i Sverige.

Men tilsammen ligger den røde blokken an til å få flertall.

Esben Schjørring i Alltinget tror at prisen for høyrevendingen i innvandringspolitikken er konflikter med støttepartiene på venstresiden, som vil noe helt annet. Det kan bety vanskelige dragkamper etter valget.