2000 byer og steder saksøker farmasiselskaper i historisk massesøksmål i USA

2000 lokalsamfunn saksøker farmasiindustrien for å ha medvirket til den amerikanske opioidkrisen. Selskapene er ikke enige i søksmålet.

Advokat Paul Farrell leder en kjemperettssak på vegne av lokalsamfunnene. Nå slår befolkningen tilbake mot farmasiindustrien og vil ha pengene tilbake.

Red. anm: I en tidligere versjon av saken sto det at søksmålet ble fremmet forrige fredag. Dette stemmer ikke. Partene i saken la da frem bevismateriale som skal danne grunnlaget i saken hvis partene ikke inngår forlik. Dette er nå rettet opp.

Massesøksmålet blir kalt det største i USAs historie, og har pågått over lengre tid i Cleveland i delstaten Ohio. Fredag forrige uke la partene i saken frem bevismateriale, såkalte legal briefs. Disse skal danne grunnlaget for rettssaken dersom partene ikke inngår forlik.

2000 byer og kommuner har nemlig anklaget en rekke aktører i farmasiindustrien for å ha medvirket til opioidkrisen i landet. Det nye bevismaterialet inneholder tusenvis av dokumenter fra selskaper på tvers av både salgsindustrien og farmasiindustrien, ifølge New York Times.

Siden 1996 skal opioidkrisen ha tatt over 200.000 liv over hele landet.

– Sivilrettssaken kan bli historisk

Nylig ble det offentliggjort en database fra myndighetene som viser hva de enkelte farmasiselskapene visste om hvor mange piller som ble distribuert og sendt mellom 2006 og 2012, og nøyaktig når de ble klar over disse mengdene, år for år, og by for by. At databasen nå offentliggjøres er et resultat av en årelang rettskamp, startet av Washington Post og HD media, som gir ut avisen Charleston Gazette Mail i West Virginia.

Ifølge nettavisen Vox kommer søksmålet opp i retten i oktober, og det er ventet at saken blir den største sivilrettssaken i USAs historie.

Blant de saksøkte er utsalgssteder som Walgreens, Walmart, CVS og Rite Aid, i tillegg til farmasiselskaper som Purdue Pharma, Mallinckrodt Pharmaceuticals og McKesson.

Les også

72.000 amerikanere døde av overdose i fjor. Nå vil Trump saksøke pilleprodusenter.

Den lille byen Huntingon, kalles av noen «ground zero» i opioid-epidemien. Byen er en av mange byer og kommuner som på kartet danner et «opioidbelte» i USA.
Michael Jackson var avhengig av den reseptbelagte medisinen OxyContin. Stoffet ble funnet i blodet hans etter dødsfallet i 2009.

Bevismateriale: – Bekymringsmeldinger ble ikke hørt

Nylig fremlagt bevismaterialet i saken vitner også om et salgspress innad i farmasiselskapene, selv på høyden av opioidepidemien, melder Washington post. E-poster, vitnemål fra lederne i selskapene og ekspertrapporter skal ha avdekket bekymringsmeldinger fra ansatte som ikke ble hørt.

Blant annet ble Nathan Hartle, en av lederne i farmasiselskapet McKesson spurt om selskapet vil ta på seg delvis ansvar for samfunnskostnadene etter opioidkrisen.

«Jeg tror vi har ansvar for noe. Jeg vet ikke hva – hvordan man definerer alle samfunnskostnader og – jeg tror fortsatt at det er ulike årsaker» sa Hartle.

I 2008 skal en servicemedarbeider i selskapet Mallinckrodt Pharmaceuticals også ha stilt spørsmål internt til Victor Borelli, en salgsansvarlig på nasjonal basis, om en bestilling fra Sunrise Wholesale, en ny kunde i Florida.

«Ventet du at Sunrise skulle komme med en så stor bestilling??» skal servicemedarbeideren ha spurt.

«Og vil de virkelig ha 2520 pillebokser med OXYCODONE HCL 30MG TABS USP, med hundre tabletter i hver??»

E-posten skal ha blitt videresendt til toppledelsen i Mallinckrodt, med denne kommentaren:

«Til informasjon: Alle servicemedarbeiderne melder at Victor forteller dem det de vil høre, bare så han kan få salget i boks ...»

Artisten Tom Petty døde av overdose i 2018. Overdosen viste seg å være et uhell som følge av at artisten hadde blandet medisiner som inneholdt blant annet opioidene fentanyl og oxykodon.

Selskapene forsvarer seg

Ifølge Washington Post har farmasiselskapene forsvart sine handlinger under opioidkrisen flere ganger overfor avisen, som melder at selskapene forklarer krisen med overdreven reseptutskrivelse fra leger, og på korrupte leger og farmasøyter.

Selskapene skal også ha uttalt til avisen at de ikke bør stilles til ansvar for handlingene til dem som misbruker pillene. De mener at narkotikamyndigheten Drug Enforcement Administration (DEA) har hatt informasjonen de trengte for å hindre at opioidpillene nådde det svarte markedet.

Store amerikanske opioidprodusenter har også bedt en dommer om å forkaste rettssaken som skal opp i oktober. Produsentene mener at to fylker i Ohio ikke kan bevise at farmasiselskapenes handlinger førte til dødsfall og skader etter overdoser. Dette kommer frem i nylig avdekkede dokumenter.

Pillene oxycontin som inneholder virkestoffet oxykodon er blitt distribuert over hele USA i stor skala. Pillene skal ha tatt over 200.000 liv siden 1996.
Les også

Åtte personer i én enkelt familie har mye av skylden for narkoepidemien i USA, hevder statsadvokat i ny rettssak

76 milliarder piller

Ifølge Washington Post skal de største farmasiselskapene i USA ha distribuert 76 milliarder opioidpiller over hele landet mellom 2006 og 2012. Seks selskaper skal ha stått for 75 prosent av pilledistribusjonen i denne perioden.

I 2015 avdekket gravejournalisten Eric Eyre i West Virginia Gazette at farmasiselskapene hadde sendt 780 millioner opioidpiller til West Virginia over en periode på seks år. Det verste eksempelet journalisten viste frem var byen Kermit med 392 innbyggere. Et enkelt apotek hadde solgt 7 millioner piller på to år.

Les saken fra Aftenposten her: Han så hjembyen bli ødelagt av piller. Nå leder han rettssaken mot selskapene som hektet USA.