Syv saker som druknet i koronaviruset
Utenom å bli nevnt i tittelen, er denne saken helt fri for k-ordet.
Nå om dagen handler alt om én ting. Det skal vi ikke snakke om nå.
For det skjer andre ting i verden selv om det meste er stengt.
Her er syv saker du kan ha gått glipp av siden siste tiden.
1. Christchurch-skytteren erklærte seg skyldig
15. mars 2019 gikk fredagsbønnen som normalt i Al Noor-moskeen i Christchurch på New Zealand. I en Subaru som sto parkert utenfor, satt en mann med et våpen. Han gikk inn i moskeen og begynte å skyte.
51 mennesker mistet livet. Australske Brenton Tarrant var politiets eneste mistenkte, men nektet lenge straffskyld.
Nå har Tarrant ombestemt seg. Ifølge CNN erklærte han seg skyldig på alle punkter i slutten av mars. Etter planen skal Tarrant tilbake i retten i mai.
2. Håp om å stabilisere oljetrafikken
Oljeprisen stuper mens Saudi-Arabia og Russland har gått inn i en priskrig. De har økt produksjonen og kuttet prisene.
Fredag ble det inngått en våpenhvile: Opec, organisasjonen mellom land som eksporterer petroleum, ble enige med andre oljeproduserende land om å kutte produksjonen med 10 millioner fat om dagen i mai og juni. Det er det største kuttet verdens oljeprodusenter er blitt enige om noen gang, skriver CNN.
G20-landene diskuterte fredag om også andre oljeproduserende land som USA, Brasil og Norge skulle bidra med ytterligere kutt for å løfte oljeprisen.
I et utkast til en uttalelse sier medlemslandene at de «forplikter seg til å gjøre det som trengs, både individuelt og kollektivt» for å sikre at energisektoren ikke bukker under, skriver Financial Times.
3. Kan oppdage 50 krefttyper i blodprøve
Et forskerteam har kommet langt i arbeidet med en ny test som skal kunne oppdage 50 krefttyper gjennom en enkelt blodprøve – også før pasientene får symptomer. Blant krefttypene som kan oppdages er lungekreft, magekreft og livmorhalskreft.
Ifølge anerkjente Mayo Clinic er det ikke vanlig å oppdage kreft i blodprøver i dag, med unntak av blodkreft. Blodprøver brukes vanligvis til å gi legene et hint om hva som ellers foregår i kroppen.
Arbeidet blir gjort av forskere fra Harvard Medical School, Dana-Farber Cancer Institute, The Francis Crick Institute og University College London.
De har utført testen på 4000 pasienter og fått nøyaktige resultater i 96 prosent av tilfellene, skriver BBC.
4. De verste brannene i Australia er over, men kan få varige konsekvenser
Husker du at det brant noe helt forferdelig i bushen i Australia? Brannene som herjet fra januar til nå nylig førte til at over en femtedel av Australias skog brant opp. Det er vanlig med branner i området, men i år gjorde en årelang tørke at brannene var ekstra store.
Tirsdag 31. mars var det endelig over i New South Wales, delstaten som ble hardest rammet.
Hundrevis av mennesker døde av brannene og røyken som spredte seg i landet, og flere truede dyrearter ble enda mer truet.
Mye natur i Australia er avhengig av slike branner, og nå begynner det å spire igjen i asken. Men om brannene blir kraftigere og hyppigere, kan denne syklusen brytes.
– Får vi flere og hyppigere branner, kan det gjøre at vegetasjonen ikke får pausen den trenger til å komme seg, sier Marta Yebra, forsker ved Australian National University, til NPR.
Skogbrannsesongen i Australias hardest rammede delstat er over
5. Grunnlovsendring i Guinea vekker oppsikt
Grunnloven i Guinea er endret etter at et overveldende flertall sa ja i en folkeavstemning. Endringene kommer som en del av president Alpha Condes omfattende sosiale reformer i landet, spesielt for kvinner. 7. april trådte den nye grunnloven i kraft.
Opposisjonen frykter at president Conde vil bruke grunnlovsendringene til å gi mer makt til seg selv.
Conde ble historisk i 2010, da han ble Guineas første demokratisk valgte president. I 2015 ble han gjenvalgt for fem nye år, og i utgangspunktet kan han ikke velges på nytt i år.
Likevel har han hintet om at han vurderer en tredje periode, skriver Al-Jazeera. Frykten er at endringene i grunnloven kan åpne for akkurat det.
I Guinea, som ligger vest i Afrika, har det vært protester mot reformen siden midten av oktober i fjor.
Både USA, EU og Frankrike har stilt spørsmål ved kredibiliteten til folkeavstemningen i Guinea.
6. Harry og Meghan forlot kongehuset – Trump vil ikke betale for sikkerheten
Det skapte furore da britenes prins Harry og hertuginne Meghan bestemte seg for trekke seg unna det britiske kongehuset i januar.
Da kalenderen gikk fra mars til april, ble det offisielt. Magasinet People illustrerer avskjeden med det automatiske e-post-svaret de fikk da de prøvde å kontakte kontoret til hertugen og hertuginnen av Sussex, altså Harry og Meghan:
«Many thanks for your e-mail. The office for the Duke and Duchess of Sussex has now closed.»
De to har blant annet snakket om å flytte til Los Angeles i USA eller til Canada. Velger de å flytte til USA, har president Donald Trump gjort det klart at han ikke vil betale for sikkerheten til paret.
En talsperson for ekteparet sier til CNN at de ikke planlegger å be amerikanske myndigheter om å betale for sikkerheten, og at dette blir finansiert privat.
Apropos kongelige. Dronningen av Danmark vekker oppsikt med dette sitatet: – Vi bør ikke få panikk av klimaforandringer
7. Det siste slaget om Y-blokken
Påskeaften la mange ned blomster foran en Y-formet bygning mellom Høyblokka og nedlagte Deichmans hovedbibliotek i Oslo Sentrum. Fasaden er dekket av et kunstverk signert Pablo Picasso og Carl Nesjar.
Planen er at bygningen skal rives, og det har vært kilden til en enorm debatt de siste årene. 7. april ga Oslo tingrett grønt lys til å starte rivingen av Y-blokken. Retten slår fast at både reguleringsplanen og rammetillatelsen for å rive er gyldig.
Det betyr at Statsbygg kan fortsette arbeidet de allerede har startet med å rive bygget.
