Putin: – Vi skal finne de som styrte morderens hånd
Russland vil kritisere det tyrkiske vaktholdet, men ikke endre kurs etter drapet på ambassadør Andrei Karlov, mener eksperter.
Mandag ettermiddag ble den russiske ambassadøren til Tyrkia, Andrei Karlov, skutt og drept i Ankara. Angrepsmannen, som ble skutt på stedet, ropte «Aleppo» og «hevn» før han begynte å skyte.
I Moskva tolkes drapet som et forsøk på ødelegge forholdet mellom Russland og Tyrkia.
– Nå må vi holde hodet kaldt. Hovedmålet til angriperne er å så splid mellom oss og Tyrkia, skriver den Kreml-tro avisen Komsomolskaja Pravda.
De siste dagene har det vært store anti-russiske demonstrasjoner i Tyrkia, og tirsdag skal Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavusoglu til Moskva for å diskutere Syria med sine kolleger fra Russland og Iran.
Putin i krisemøte i Kreml
I kveld hadde Putin krisemøte i Kreml med sjefene for de russiske sikkerhetstjenestene og utenriksminister Lavrov.
– Vi skal finne ut hvem styrte morderens hånd, sa Putin.
De første reaksjonene tyder på at russerne ikke ønsker at drapet skal ødelegge forhandlingene med Tyrkia og Iran om Syria.
– Svaret på drapet må være å styrke den internasjonale kampen mot terrorisme, sa Putin.
Lederen av forsvars- og sikkerhetskomiteen i Føderasjonsrådet Frants Klintsevitsj i Russland sier til Interfax at drapet på Karlov må få diplomatiske følger.
– Tyrkiske sikkerhetsmyndigheter har ikke klart å ta de nødvendige forholdsreglene for å beskytte den russiske ambassadør Andrei Karlov, som ble skutt på en utstilling i Ankara, sier Klintsevitsj til Interfax.
«Omfattende feilvurdering»
Ifølge Reuters har CNN Turk mandag kveld bekreftet at Recep Tayyip Erdogan og Vladimir Putin har snakket med hverandre over telefon i etterkant av attentatet.
– Denne er en omfattende feilvurdering av tyrkiske sikkerhetsmyndigheter. Det er ingen tvil om at de hadde plikt, spesielt etter den siste tidens terrorhandlinger i Tyrkia og i lys av Syria-hendelsene, til å sørge for sikkerheten til en så høytstående diplomatisk gjest, sier Klintsevitsj til TV-kanalen Rossiya-24.
Ankara-ordfører Melih Gokcek er blant dem som mener drapet på ambassadør Karlov var et symbolsk attentat.
– Angrepet var ment å ødelegge tyrkisk-russiske relasjoner.
– Tyrkias ansvar, men USAs skyld
Flere russiske medier vinkler på at drapsmannen var tidligere politimann og brukte tjenestevåpen.
– Den tyrkiske presidenten må ha rensket rekkene dårlig etter kuppet, sier statsviteren Alexander Brick til Gazeta.ru.
– Uansett hvem som sto bak, må vi spørre oss hvordan dette kunne skje.
– Tyrkia var ansvarlig for å ivareta sikkerheten til Karlov etter Wien-konvensjonen. Det er helt ufattelig at dette kan skje, sier Benjamin Popov til Gazeta.ru. Han er Russlands tidligere ambassadør til Saudi-Arabia og direktør for Senter for dialog ved Universitetet i Moskva.
Popov henviste til uttalelser fra Donald Trump, som tidligere har sagt at USA har brukt flere hundre milliarder dollar på å styrte «uønskede regimer».
-Alt det har ført til er kaos, sa Popov.
Ifølge den tidligere russiske toppdiplomaten må man helt tilbake til 1923 sist en så høytstående russisk diplomat ble drept. Den gang ble en sovjetisk toppdiplomat drept under etter terrorangrep i Italia.
-Dette er en tragedie på tampen av forhandlingene mellom Russland, Tyrkia og Iran.
Svært spent forhold
– Jeg ser ikke for meg at hverken Russland eller Tyrkia vil la det forholdet de har bygget opp og forbedret det siste halvåret fare på grunn av det som skjedde i Ankara, som sannsynligvis er begått av et råttent eple i politiet, sier postdoktor Einar Wigen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo
Han beskriver det tyrkisk-russiske forholdet som veldig spent, spesielt etter at tyrkerne skjøt ned et russisk kampfly høsten 2015. Men det tyrkiske kuppforsøket i sommer ble nøkkelen som førte de to nasjonene tettere sammen.
– De to nasjonene er sterkt uenige om det som foregår i Syria, men de er mindre i strupen på hverandre enn før. Og de forsøker samtidig å normalisere forholdet rundt handel og andre temaer, sier Wigen.
Seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved avdeling for Russland og Eurasia ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), tror ikke russiske myndigheter vil la attentatet påvirke hverken deres Syria-strategi eller forhold til Tyrkia.
– Jeg oppfatter det som skjedde i Ankara som en tragisk hendelse, men jeg tror ikke det vil påvirke relasjonen i stor grad. Jeg tror russiske myndigheter vil uttrykke misnøye og kritisere tyrkiske myndigheter for sikkerheten, men at det etterhvert vil betraktes som en ulykke.
Finner sammen igjen
Godzimirski understreker at de to landene, Syria-uenigheten til tross, har en god del overlappende økonomiske og langsiktige strategiske mål de samarbeider om. Tyrkerne og russerne har også tidligere vist at de kan finne sammen igjen, slik de har gjort etter kampfly-nedskytingen i 2015.
– Man hadde et mye mer alvorlig problem da tyrkerne skjøt ned flyet, men man valgte å glatte over det. Dette viser at det er en vilje på begge sider av grensen til å opprettholde et slags samarbeid.
Godzimirski tror ikke at attentatet vil ha noen umiddelbar effekt på landenes Syria-strategier. Han tror ikke russerne ønsker noen oppmerksomhet på hjemmebane om at deres linje i Syria er bakteppe for drap på ambassadører i utlandet.
– Jeg tror Russland vil kjøre på den vanlige linjen, kalle dette en terrorhandling man må fordømme, og så forsøke å tone ned alt som har med Syria-konflikten å gjøre.
Tyrkisk blidgjøring
Også Wigen mener tyrkerne vil jobbe hardt for å sørge for at attentatet ikke får storpolitiske følger.
– Jeg tror tyrkiske myndigheter vil gjøre alt de kan for å roe ned situasjonen, og forsøke å få russerne til å se at det ikke var tyrkiske myndigheter som sto bak. Og det tror jeg russerne forstår, sier Wigen.
Wigen tror russerne vil møte en svakere forhandlingspart i møtet med Tyrkia i morgen.
− Tyrkerne vil nok være en mer føyelig motpart i møtet om Aleppo, og de vil jobbe hardt for at attentatet ikke skal bli noe som kommer imellom dem. De vil gjøre hva de kan for å forsøke å skape en distanse mellom det offisielle Tyrkia og denne mannens handlinger.