Verden

Norge skal gi milliarder til Polen. Nå vil landet selv styre pengestrømmen. Det kan Norge ikke akseptere.

Polen vil at staten skal ha kontroll over støtten til uavhengige organisasjoner. Det gjelder også norske penger. Derfor står forhandlingene om EØS-midlene i stampe.

Konservative krefter i Polen er særlig misfornøyd med at EØS-midler går til organisasjoner som kjemper for homofiles rettigheter. Bildet er fra Pride-paraden i Warszawa. Foto: Alik Keplicz/AP/NTB scanpix

  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke

Polen er den største mottageren av EØS-midler og skal få tildelt 809 millioner euro (nærmere syv milliarder kroner) i perioden det nå forhandles om (2014–2021). Men etter at polakkene valgte en regjering utgått fra det nasjonalkonservative Pis (Lov- og rettferdighetspartiet), er det blitt vanskeligere å bli enige.

Den polske regjeringen vil selv kontrollere midlene til uavhengige organisasjoner, ikke overlate det til en uavhengig instans slik reglene fastsetter. Dette kan ikke Norge akseptere og forhandlingene kommer ikke videre.

Det er avholdt 7–8 forhandlingsmøter med Polen. Etter det Aftenposten kjenner til er det enighet om alt bortsett fra NGO-midlene, altså bevilgningene til uavhengige organisasjoner. Norge mener nå at ballen ligger hos Polen.

Statsminister Erna Solberg tok imot sin polske kollega Beata Szydlo i Oslo i februar. EØS-midlene er en knute på tråden mellom de to landene. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Polen: Den norske partneren er veldig vanskelig

Samtidig som EØS-forhandlingene med Norge har pågått, er polske uavhengige organisasjoner dypt bekymret over fremtiden. Regjeringen har sagt at de vil etablere en egen statlig instans som skal styre pengene inn til organisasjonslivet, kalt «Nasjonalt senter for utvikling av sivilsamfunnet».

Her ønsker de også at midlene fra Norge skal inngå. Planen er å starte arbeidet med senteret i mai og åpne det mot slutten av året, sa Wojciech Kaczmarczyk nylig. Han er leder for sivilsamfunnsavdelingen ved statsministerens kontor og står sentralt i oppbyggingen av det nye senteret.

  • EU ser rettsstaten forfalle i Polen. Men verktøykassen er nesten tom.

Kulturminister og visestatsminister Piotr Glinski har også kommentert de norske midlene: – Vårt forslag er at «Nasjonalt senter for utvikling av sivilsamfunnet» skal være operatør, slik at pengene fra Norge blir offentlige midler som kan disponeres av den polske regjeringen. De burde bli distribuert her, sa han – og la til at de må jo forhandle med nordmennene. «Den norske partneren er veldig vanskelig» og setter skarpe betingelser, påpekte han.

Polens visestatsminister Piotr Glinski synes at Norge er en vanskelig forhandlingspartner. Foto: Czarek Sokolowski/AP/NTB scanpix

Verdikamp

I tråd med norsk politikk anses det høyt prioritert å støtte organisasjoner som for eksempel jobber for homofiles og andre seksuelle minoriteters rettigheter. Ifølge NTB har 50 konservative organisasjoner gått sammen om å skrive et åpent brev til Norge der de reagerer på at penger har gått til LHBT-aktivister og grupper som arbeider for en kjønnsnøytral ekteskapslov.

De krever også at Batory-stiftelsen som forvaltet midlene i forrige periode, ikke skal få gjøre det samme nå. Også visestatsminister Glinski har sagt at han tviler på at denne stiftelsen kan få fortsette.

Han vil invitere kristne, konservative og pro-familie-organisasjoner inn i varmen ved det nye senteret. – De vil ikke nødvendigvis bli foretrukket, men de må inn og være til stede som en balanse, har han sagt.

Statsminister Beata Szydlo har tidligere påpekt at dette senteret skal løse problemet med at «milliarder av zloty ... går til stiftelser som er underlagt politikken til tidligere styrende regimer», melder Euronews.

Samme problem som i den åpne konflikten med Ungarn

Problemene Norge nå støter på i Polen, er omtrent de samme som skapte konflikt med Ungarn i 2014–15. Da holdt Norge tilbake EØS-midler i drøyt halvannet år fordi Ungarn ville frata den uavhengige organisasjonen Ökotars oppgaven med å forvalte midlene og i stedet la pengene gå gjennom statsministerens kontor.

Etter konflikten med Ungarn spisset EØS-landene regelverket. Nå understrekes enda kraftigere enn før at aktiviteter finansiert gjennom FMO skal baseres på «de felles verdiene respekt for menneskeverdet, frihet, demokrati, likhet, rettsstatlige prinsipper og menneskerettigheter, inkludert rettighetene til personer som tilhører minoriteter».

Da Ungarn til slutt gikk med på å la Ökotars få fortsette som før, gjorde regjeringen det også klart at i neste periode blir dette helt uaktuelt.

Hvem som skal forvalte midlene i perioden, velges etter en åpen anbudsrunde holdt av Financial Mechanism Office (FMO), EØS-midlenes sekretariat i Brussel.

Daværende Europa-minister Vidar Helgesen presset Ungarn ved å holde tilbake EØS-midler i over halvannet år i 2014–15. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Norge: – Vi bruker den tiden det tar

EØS- og EU-minister Frank Bakke-Jensen sier i en epost til Aftenposten at det ikke er naturlig å kommentere selve innholdet i forhandlingene.

- Dette er den største samarbeidsavtalen vi forhandler under EØS-midlene og vi bruker den tiden det tar å komme frem til en enighet som er god både for Polen og Norge. Vi ønsker å fokusere på dette nå, og ikke på hva som kan bli de mulige konsekvensene for det bilaterale forholdet dersom det ikke skulle vise seg mulig å komme frem til en enighet.

– Kan vi komme til å se en gjentagelse av det vi så med Ungarn i 2014/15, at Norge holder tilbake midler?

– Situasjonen er ikke den samme; nå forhandler vi om hvordan vi skal bruke midler i kommende periode. Disse forhandlingene pågår. Inntil vi når en enighet om alle deler av rammeavtalene og disse undertegnes, kan vi ikke arbeide videre med de mer detaljerte avtalene som til sist leder til utbetaling av midlene, .

Her demonstrerer ungarerne mot den mulige stengingen av Central European University i Budapest. De siste ukene har vært preget av nye angrep mot sivilsamfunnet og uavhengige organisasjoner i Ungarn. Foto: Zoltan Balogh/AP/NTB scanpix

Ny russiskinspirert lov på trappene i Ungarn

Mens forhandlingene med Polen er så godt som ferdige bortsett fra dette ene konfliktpunktet, ligger forhandlingene med Ungarn langt bak. Bare 1–2 møter er avholdt. Ungarn er den tredje største mottageren av EØS-midler. Det forhandles nå om 214 millioner euro, midt i det sterkeste angrepet mot sivilsamfunnet siden Viktor Orbán vant valget i 2010.

En ny og svært omstridt lov er på trappene. Den vil pålegge organisasjoner som mottar midler utenfra å registrere seg som utenlandsk finansiert. Ifølge Amnesty International ligner dette på Russlands lov mot fremmede agenter, en lov som har virket stigmatiserende og gjort det ekstremt vanskelig for det regjeringsuavhengige organisasjonslivet.

Ungarns forsøk på å legge ned Central European University i Budapest har også vakt oppsikt og motstand over hele Europa.

Les mer om

  1. EØS
  2. Polen
  3. Ungarn

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Gjennombrudd i forhandlingene med Polen om EØS-midlene

  2. VERDEN
    Publisert:

    Da de norske pengene til demokrati og menneskerettigheter skulle deles ut, steilet polakkene

  3. VERDEN
    Publisert:

    Ungarn krever kontroll over norske EØS-midler: – Det er våre penger

  4. VERDEN
    Publisert:

    Polen har fått 19 milliarder fra Norge, men én tildeling provoserer polakkene: – Politisk vold

  5. VERDEN
    Publisert:

    Hjemløse rammes av nye lover mot migranter

  6. VERDEN
    Publisert:

    Ungarn har utpekt en milliardær til fiende. Nå vil regjeringen bruke spioner mot kritikerne.