Verden

I dag er det 50 år siden forbudet mot fleretniske ekteskap ble opphevet i USA

CHARLOTTE, NORD-CAROLINA (Aftenposten): Lucretia og Nathan Berry har vært gift i 15 år. De nekter å snakke om «blanding» av hudfarger.

Lucretia og Nathan Berry giftet seg i Iowa i 2002. I dag bor ekteparet i Charlotte, Nord-Carolina, med sine tre døtre.
  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

– Nei, må du ta et sånt bilde der vi holder hender? Det er så corny! Men OK, da.

Lucretia Berry (45) fniser idet hun og ektemannen Nathan (39) fletter fingrene sine i hverandre. Hennes er mokkabrune, hans er lysere. Bildet er kanskje «corny», men det illustrerer nå likevel poenget.

Fordi:

Da Barack Obamas foreldre giftet seg på Hawaii i 1961, gjorde de noe som kunne fått dem arrestert i Nord-Carolina. Lenger tilbake behøver man ikke gå for å finne rester av det rasistiske lovverket som har forsøkt å holde folk med ulik hudfarge adskilt i USA.

Én av seks nygifte har partner av annen etnisitet

Her på lekeplassen i en av de fredelige forstedene til Charlotte, Nord-Carlinas største by, virker den slags tanker å være milevis unna. På huskene sitter to jenter, fem og syv år gamle, og hviner av fryd. Bak dem står en tredje søster, en niåring, og dytter sammen med mor og far.

En normal, amerikansk familie - faktisk stadig mer normal. Lucretia kan spore røttene sine tilbake, generasjon for generasjon, til en mann som ble født i Guinea i 1736 og endte som slave i Nord-Carolina. Nathan har gener fra blant annet Italia, Tyskland og den amerikanske urbefolkningen, og han vokste opp i den svært homogent hvite delstaten Iowa.

Lucretia Berry synes det er corny med slike bilder. Men hun fletter likevel gjerne hender med ektemannen Nathan.

Hele 17 prosent – én av seks – nygifte amerikanere har en partner med en annen etnisitet enn dem selv, ifølge en fersk rapport fra Pew Research Center.

Det er en sterk økning fra 1967, da tallet kun var tre prosent.

  • USA lever fortsatt med arrene etter slavetiden. I 1857 forsøkte slaven Dred Scott å bli fri gjennom et søksmål. Dommeren sa nei. 160 år senere ba dommerens etterkommer Scotts etterkommer om unnskyldning.

Høyesterettsdom avsluttet rasistisk forbud

Og 1967 er året å sammenligne med. 12. juni det året – for nøyaktig 50 år siden – slo USAs høyesterett fast at det var grunnlovsstridig å forby folk av ulik hudfarge å gifte seg med hverandre.

Utgangspunktet for saken var ekteparet Mildred og Richard Loving, som var blitt dømt til fengsel i Virginia for å ha brutt loven ved å gifte seg med hverandre. Mildred var afroamerikansk, Richard var hvit.

Saken endte opp i Høyesterett, der samtlige ni dommere var enige om å dømme i ekteparet Lovings favør. Dermed ble ekteskapsforbudet mellom hvite og «fargede» i 17 delstater – inkludert Nord-Carolina – opphevet.

12. juni er derfor kjent som «Loving Day» – en hyllest til kjærligheten generelt og til ekteparet som brøt gjennom rasismemuren spesielt.

«Brunisitet»

For 50 år siden var kun 20 prosent av USAs befolkning positive til fleretniske ekteskap. I dag er tallet 90 prosent, ifølge en Gallup-meningsmåling.

Men selv om et halvt århundre er gått, har ikke alt vært enkelt for Lucretia og Nathan Berry, som møttes da begge studerte i Iowa på 1990-tallet.

Ekteparet Berry bor i et nabolag utenfor Charlotte der det er helt vanlig å være gift med folk av en annen hudfarge.

– Vi har begge hatt familiemedlemmer som har vært skeptiske, men heldigvis er det ingen som har konfrontert oss direkte. Vi prøver å være helt åpne rundt problematikken og diskuterer det gjerne med andre, sier Lucretia.

Hun har en doktorgrad i pedagogikk og bruker mye tid på å holde foredrag om et konsept hun kaller «brownicity», altså «brunisitet».

– Det begynte med måten vi forklarte dette med etnisitet på til barna våre. Poenget er at rasebegrepet er en sosial konstruksjon. Det eneste som skiller oss, er hvor brune vi er i huden. Barna forstår at pappa er ganske lysebrun, at jeg er ganske mørkebrun, og at de er litt midt imellom. For dem er det helt uproblematisk, sier Lucretia Berry.

Snakker ikke om «blanding» av hudfarger

Ektemannen føyer til at de er klar over at dette perspektivet kan møte motgang:

– Vi forteller dem også at de må være forberedt på at ikke alle i samfunnet ser på saken på den samme måten, sier Nathan Berry, som jobber i software-selskapet Passport.

Ekteparet legger til at de unngår å bruke begrepet «mixed», altså «blanding» når de snakker om hudfarge.

– Det indikerer at det eksisterer noe man kan omtale som «rent», og det er jo det motsatte av hva vi prøver å formidle, sier Nathan Berry.

Nathan og Lucretia Berry møttes da de deltok i et kirkeprosjekt i Iowa for å få folk av ulik hudfarge til å delta på de samme gudstjenestene. Først flere år senere ble de kjærester.

Nabolaget de bor i har flere ektepar i samme situasjon som dem selv. Samtidig lever de i sørstatene, og det hender at de ser biler med sørstatsflagg klistrer på støtfangeren.

– Rasismen eksisterer fortsatt i USA. Det er en form for kreft som vi bare må bli kvitt, sier Lucretia Berry.

Andre fleretniske ektepar har hatt større problemer enn hva Berry-ene har hatt. Da fotballspilleren Ian Johnson, som er afroamerikansk, fridde til sin hvite kjæreste på direktesendt TV i 2007, fikk paret, som bor i delstaten Idaho, drapstrusler i lang tid etterpå.

Frykter at rasismen øker med Trump som president

Interne utfordringer er også viktige faktorer i slike partnerskap, sier Keith Anderson, professor ved Boise State University.

– Det er mange unike utfordringer i fleretniske ekteskap, sier Anderson, som selv er afroamerikansk og gift med en hvit kvinne.

Han legger til:

– Jeg tror det er ekstra viktig for partnerne å forstå hverandres bakgrunn. Min kone har brukt lang tid på å forstå hva jeg må gjennomgå som en svart mann. Ekteskap som dette krever mye hardt arbeid. Det er nødvendig å ha en «oss mot verden»-holdning, sier Anderson.

Nathan og Lucretia Berry forteller barna sine at de må være forberedt på at ikke alle utenfor huset har det samme synet på etnisitet som dem selv.

Han mener at rasismen i USA har fått bedre kår etter at Donald Trump ble valgt til president.

Ekteparet Berry er enige, men tror likevel at landet er på vei i riktig retning.

– Vi ser kanskje et tilbakeslag nå med de negative kreftene den nåværende presidenten appellerer til, men samtidig kan dette føre til en motbevegelse. Vi må gjøre det vi kan for å ta alle de mørke kreftene og føre dem frem i lyset, sier Nathan Berry.

Les mer om

  1. Ekteskap
  2. USA
  3. Donald Trump
  4. Rasisme