Verden

Hans brutale vanstyre kostet titalls millioner liv. Nå står kinesere i kø for å hylle Den lange marsjen, som sikret ham makten

BEIJING (Aftenposten:) Den lange Marsjen pågår fortsatt, erklærer Xi Jinping. Kinas leder vil se samme offervilje og pågangsmot som propagandaen forteller at kommunistene viste for 80 år siden.

Detalj fra maleri som forestiller Mao Zedong i tidsepoken for Den lange marsjen. Mannen med skjegg er den senere statsminister Zhou Enlai. Foto: JØRGEN LOHNE / JL

  • Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne
    Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne

En ung Mao Zedong (nederst t.v) med andre kommunistledere, avbildet i tiden for Den lange marsjen. Foto: JØRGEN LOHNE

Chen Jia (13) på vei inn i bussen etter å ha sett utstillingen: - Dette gjør oss så stolte! Foto: JØRGEN LOHNE / JL

En gruppe militære blir guidet gjennom utstillingen om Den røde armés historiske retrett, Den lange marsjen. Foto: JØRGEN LOHNE / JL

Lange køer av folk som vil få med seg utstillingen på Militærmuseet i Beijing. Foto: JØRGEN LOHNE / JL

«Lenge leve den historiske heltedåd» står det med store, røde skrifttegn over inngangen til Militærmuseet i Beijing og køen utenfor er flere hundre meter lang.

– Dette gjør oss stolte! roper en opprømt Chen Jia (13) idet han sammen med klassekamerater og lærere er på vei inn i den ventende bussen som skal kjøre dem tilbake til en av Beijings eliteskoler. Gutten har et ildrødt, ungkommunist-tørkle rundt halsen, og hans konklusjon er klar etter en timelang omvisning på jubileumsutstillingen for Den lange marsjen:

– Våre forfedre gjennomførte noe som er unikt i verdenshistorien!

Den lange marsjen var kommunistenes flukt fra Kuomintang, generalissimo Chiang Kai-sheks overlegent sterke nasjonalisthær, senhøsten 1934.

Kritiske vestlige historikere har avvist store deler av beretningene som myteskaping og propaganda, men for det kommunistiske Kina er Den lange marsjen helt sentral for nasjonens identitet.

For nøyaktig 80 år siden, 22. oktober 1936, kunne restene av de tre hovedavdelingene til Den røde armé forenes i Shaanxi etter sin lange retrett fra Sør-Kina. Gjennomføringen av denne militæroperasjonen fremstilles i Kina som helt avgjørende for at kommunistene, under Mao Zedongs ledelse, 13 år senere kunne ta makten i landet.

Derfor pågår det nå jubileumsfeiring hele denne måneden. Landets øverste ledelse deltar aktivt, og gjør en betydelig innsats for å trekke historiske linjer til dagens situasjon og utfordringer.

Fredag var Xi Jinping, kommunistpartiets generalsekretær og landets president, hovedtaler på en galla-markering i Folkets store hall i Beijing og slo fast at det dreier seg om en pågående, historisk prosess: – I dag er Den lange marsjen å realisere drømmen om Kinas nasjonale fornyelse, sa Xi, og erklærte at marsjens «ånd», pågangsmotet og offerviljen fra den gang, er like viktig som for 80 år siden.

Jubileumsmarkeringen tar flere former:

Fra og med lørdag oppføres en nyskrevet opera om Den lange marsjen i Beijings berømte og vakre, ultramoderne operahus like ved Den himmelske freds plass.

Statlig TV viser en lang dokumentarserie i beste sendetid, og alle markeringene får bred omtale i samtlige offisielle medier.

Og ikke minst: På militærmuseet i Beijing er det gratis adgang til en stor jubileumsutstilling, høytidelig åpnet av Xi Jinping.

Flere ulike forflytninger

Egentlig besto den av mer enn én marsj, kommunistenes retrett for å unnslippe nasjonalistene i denne tidlige fasen av landets lange borgerkrig.

Den lange marsjen var den omfattende militære retretten under den kinesiske borgerkrig som den kinesiske kommunistiske hær foretok fra Sør-Kina for å unnslippe Kuomintangs overlegne styrker. Retretten førte etter atskillige omveier til det nordlige Shaanxi. Foto: KART: WIKIPEDIA

Fra hvert sitt geografiske utgangspunkt la røde hæravdelinger i Sør-Kina omtrent samtidig ut på flukt vest- og nordover. Opprinnelig var de cirka 200 000. Ifølge Kinas offisielle historieskrivning nådde bare 60 000 Shaanxi, andre estimater sier at langt færre kom frem.

Det som er sikkert, er at et stort flertall bukket under i kamper mot Kuomintang og deres allierte, eller for sykdom sult og nød underveis.

Mao befestet sin makt

Ikke sjelden er det bare retretten til Den røde armés hovedstyrke fra Jiangxi, der Mao Zedong og de øvrige lederne av Kinas kommunistparti befant seg, som blir referert til som Den lange marsjen. Denne delen av tilbaketrekningen var over allerede i oktober 1935. Men først ett år senere var altså gjenforeningen av kommunistenes tre viktigste avdelinger fullført.

Mao Zedong (øverst til høyre) iført den amerikanske journalisten Edgar Snows lue, fotografert i forbindelse med Snows rapport om Den lange marsjen. Blant de øvrige kommunistlederne: Zhou Enlai, nr 3 fra venstre, øverst. Foto: JØRGEN LOHNE / JL

Da han la ut på marsj oktober 1934, var Mao Zedong blitt fjernet fra sine høyeste maktposisjoner av misfornøyde partikamerater, og kommunistenes øverste leder var Zhou Enlai. Men i løpet av det nærmeste året skulle Mao igjen klare å utmanøvrere motstandere og posisjonere seg helt i toppen av partiet, med Zhou som den lojale nr. to. Slik skulle det forbli helt til 1976, året da både partiformannen og hans statsminister døde.

Fra det nye hovedkvarteret Yanan i Shaanxi ledet Mao Zedong fra 1937 kommunistenes krigføring mot japanerne, da i midlertidig allianse med sine fiender i nasjonaliststyrkene.

Han ledet også forhandlingene med Chiang Kai-shek i 1945, etter at japanerne hadde kapitulert betingelsesløst og var drevet ut av Kina.

Etter de resultatløse forhandlingene brøt det igjen ut borgerkrig mellom Kuomintang og kommunistene, og Maos militære offensiv endte med fullstendig seier.

Dermed kunne han som kommunistpartiets formann proklamere Folkerepublikken Kina i 1949.

Kaos, vold og millioner døde

I årene som fulgte, skulle Maos vanstyre koste Kina svært dyrt: Under Det store spranget (1958–1961) led cirka 50 millioner en for tidlig død, de langt fleste på grunn av sult og akutt nød. Kulturrevolusjonen fra 1966 kostet mellom 1,5 og 2 millioner mennesker livet i politisk vold. Titalls millioner ble fengslet og torturert, tvangssendt fra sine hjem til kroppsarbeid på landsbygda, fratatt arbeid og eiendom, eller ydmyket og fornedret på andre måter.

  • Overlevende mener: Kinas ledere unngår oppgjøret

Formannens etterfølgere sørget etter hans død for å åpne landet for utenverdenen og gjennomføre reformer som skapte eventyrlig vekst og bedre levekår for alle, samtidig som kommunistenes maktmonopol ble bevart og det aldri var snakk om å gi folket politisk frihet. Kina er i dag selvsagt et fundamentalt helt annerledes land enn under Mao-epoken, med en stadig mer velstående, stor sett trygg og tilfreds befolkning.

Kommunistpartiets ledelse har da også i ettertid kritisert de katastrofale feilgrepene som ble gjort under Mao Zedongs styre.

Det gigantiske portrettet av formann Mao Zedong på Den himmelske freds port i Beijing. Foto: KIM KYUNG-HOON / X01368



Men partiet har bestandig vært forsiktig med å påpeke det personlige ansvaret til mannen som befestet sin makt under den strategiske retretten for 80 år siden, av åpenbare årsaker:

Direkte, hard kritikk mot Folkerepublikken Kinas grunnlegger ville underminere partiets selverklærte rett til å herske over kineserne, analyserer magasinet The Economist.

Noen av fortellingene om Den lange marsjen er nok rene myter, mener historiker og Kina-kjenner Torbjørn Færøvik. Foto: JØRGEN LOHNE / JL

Den lange marsjen viktig som legitimering

Dagens kinesiske ledere har god bruk for heltehistorien om Den lange marsjen:

– Tiden før makterobringen i 1949 er en viktig kilde til legitimitet for kommunistpartiet. Maos styretid var jo ikke så mye å skryte av, sier forfatter, Kina-kjenner og historiker Torbjørn Færøvik til Aftenposten.

– Ved å fullføre Den lange marsjen klarte restene av Den røde hær å omorganisere seg og bygge en ny slagkraftig militær styrke. Noen av fortellingene om marsjen er nok rene myter, men det spiller ingen rolle for et parti som har gjort det til en vane å lyve om sin fortid. Kinesere flest svelger disse fortellingene uansett, mest fordi de mangler alternativ litteratur og trening i kritisk tenkning, sier Færøvik, som blant annet har utgitt Midtens rike – En vandring i Kinas historie (2009) og Maos rike – en lidelseshistorie (2012).

Operaen Den lange marsjen er en hyllest til kommunisttroppenes heltemot og ofre - og til Mao Zedongs lederskap. Bilde fra forestillingen i Beijing lørdag kveld. Foto: FOTO: JØRGEN LOHNE

Myter eller virkelighet om Den lange marsjen?

«I løpet av to år kjempet Den røde armé 600 slag, krysset 100 elver, besteg mer enn 40 bratte fjell og tok seg frem over endeløse vidder før ankomsten til Yan’an i Shaanxi, hvor den revolusjonære basen ble bygget opp», er avisen China Daily’s oppsummering av den offisielle versjonen, i anledning 80-årsminnet.

Men kommunistpartiets propaganda om ren og skjær heltedåd er i senere år blitt sterkt utfordret.

Lingvisten Jung Chang og historikeren John Halliday skriver i sin særdeles kritiske bok Mao–Den ukjente historien (2005) at kommunistlederen ved å legge ut på Den lange marsjen klarte «å skape den mest levedyktige myten i moderne kinesisk historie, og en av det 20. århundres største myter».

Installasjon på Militærmuseet som skal gjenskape en scene fra slaget ved broen over Dadu-elven, en av de viktigste heltehistoriene i beretningen om den lange marsjen som kritikere har sådd tvil om. Foto: JØRGEN LOHNE / JL

Forfatter-ekteparet hevder at Chiang langt på vei lot sine motstandere slippe av gårde uten kamp og at beretninger om kommunistenes heltemot og ærerike seire er sterkt overdrevet. De beskriver også hvordan Mao ikke akkurat slet seg ut sammen med sine hardt prøvede tropper, men hvilte i bærestol som hans geriljasoldater måtte balansere på skuldrene mens de tok seg frem i ulendt terreng.

Blant dem som har behandlet den offisielle historieskrivningen kritisk, er også den kinesiske forfatteren og filmskaperen Sun Shuyun, som i 2006 utga Den lange marsjen–Den sanne historien om Kommunist-Kinas grunnleggende myte.

Hun forteller ikke bare om kommunisttroppenes oppofrelser, lidelser, sult og sykdom, men også om lav moral, desertering og hensynsløse utrenskninger beordret av partiledere. Sun bygger på intervjuer av marsjdeltagere som den gang fortsatt var i live og beretninger fra gamle mennesker i en lokalbefolkning som sier de var vitne til overgrep de røde styrkene begikk, der de for frem.

”Relikvier” skal vitne om heltenes gjerninger

Den lange marsjen er en svært viktig hendelse i vårt lands historie, sier Zhao Jinxiong (19), som studerer statsvitenskap ved et universitet i Beijing. Foto: JØRGEN LOHNE / JL

Ingen myteknekkere står nok særlig høyt i kurs blant de mange som har stått noen timer i kø foran Militærmuseet i Beijing for å slippe inn og se ”kulturrelikvier i A-klasse”, for å bruke det statlige CCTVs beskrivelse.

–Jubileumsutstillingen markerer en svært viktig hendelse i vårt lands historie, sier Zhao Jinxiong (19), som studerer statsvitenskap ved et universitet i Beijing, idet en stor gruppe militære passerer oss sammen med sin uniformerte cicerone som snakker høyt i en lett sprakende mikrofon:

– Det er klart vi skal hedre minnet om Den lange marsjen og alle som deltok.

Gamle våpen er blant historiske gjenstander benyttet under Den lange marsjen som nå er utstilt på Militærmuseet i Beijing. Foto: JØRGEN LOHNE / JL

En ung soldat i uniform står og studerer en gammel rifle i et glassmonter, han vil ikke identifiseres med navn eller bilde:

– Jeg føler ydmykhet ved å lære om hvilke strabaser og lidelser soldatene i Den lange marsjen måtte holde ut. Et lysende eksempel for oss som er deres etterfølgere, sier han.

Ikke riktig alle er like entusiastiske. I den lange køen foran museumsporten snakker jeg med to 18 år gamle jenter, Liang og Hou, som virkelig ser ut til å kjede seg.

– Hvorfor er dere her?

– Bare fordi vi er nødt! Skolen har bestemt at alle skal se utstillingen.

Liang og Hou står i lang utstillingskø bare fordi ledelsen ved skolen deres forlanger det. Foto: JØRGEN LOHNE

Ny marsj fremover

En kvinne i 30-årene står ved en museumsvegg og studerer gamle bilder av en ung formann Mao med særs strengt oppsyn og den senere statsminister Zhou Enlai med langt skjegg, mens hun minnes hvordan historielæreren tvang henne til pugge «alt» om Den lange marsjen:

– Gjett om vi ble lei av det, sier hun og rister på hodet.

Beretningene om de kommunistiske soldatenes heltemot, lidelser, og seire underveis til Shaanxi er en del av barnelærdommen for alle som har vokst opp i Folkerepublikken Kina.

Når dagens ledere bruker jubileet til å oppfordre folket om å la seg inspirere av Den lange marsjens ånd og rette blikket fremover, har det en klar, overordnet hensikt. Det dreier seg om å markere og befeste den enerådende posisjon i samfunnet kommunistpartiet har holdt siden despoten Mao Zedongs tid:

– Tidene har endret seg, situasjonen har endret seg, men idealene og målene vi kommunister alltid har kjempet for har ikke endret seg, sa Xi Jinping da han åpnet utstillingen i slutten av september.

Fra høyre: Wang Jingying , Duan Yanying og Miao Yunyu fra Liaochen i Shandong lar seg begeistre av utstillingen. I bakgrunnen: Fototgrafi av parti- og statssjef Xi Jinping fra åpningen. Foto: JØRGEN LOHNE / JL

Universitetslærerne Wang Jingying, Duan Yanying og Miao Yunyu fra Shandong ser begeistret ut der de står og fotograferer hverandre foran en stor, rød plakat der budskapet er en oppfordring om å vandre trøstig videre, på den nye lange marsjen.

– Hva betyr egentlig dette, lektor Wang?

Hun trenger ikke betenkningstid:

– Den nye lange marsjen er veien partiledelsen nå fører oss på.

facebook.com/jorgenlohne

twitter.com/JorgenLohne

jl@ap.no