Berlin vil glemme, Dresden vil huske

Berlin dekker til de siste sår fra krigen og river plagsomme DDR-monumenter. Men Dresden gjenoppliver deler av egen kultur og lar vakre Frauenkirche reise seg fra ruinene.

  • Aasmund Willersrud

— Hvordan får du tiden til å gå, da, spurte min tyrkiske kollega resignert. Det var en av disse dystre dagene, da nye bombeeksplosjoner rystet Irak og Midtøsten sto i brann - igjen. Tyske politikere gikk en ny, halvsøvnig runde med næringslivet om systemet for innkreving av lastebilgebyrer.- Før, svarte jeg, - kunne jeg i det minste lene meg tilbake og nyte utsikten fra mitt kontorvindu; utover det vide, nakne ødeland der Muren gikk, og der Albert Speer forlengst hadde ryddet grunnen for Hitlers stormannsgale hovedstadsprosjekt, Germania. Nå, derimot, har mørket senket seg over denne mentale inspirasjonskilde, i form av et nytt, pregløst kontorpalass som reiser seg over gaten. På nabotomten, der hvor det gamle Trabi-verkstedet holdt til i en brakke, står et annet flunkende nytt kontorhus med mye glass og grinende, tomme vinduer. Mellom disse bygningene som ingen behøver, er det bare såvidt jeg kan skimte den trofaste Warszawa-ekspressen klokken kvart på 10.Men på denne måten får Berlin tettet igjen enda noen av de åpne sår fra krigen, på samme tid som de river ned symbolske monumenter fra det totalitære DDR-regimet som fulgte. På solsiden av vårt gode pressehus plukkes den store gråbeingården i Luisenstrasse ned seksjon for seksjon, akkurat slik den ble satt sammen i sin tid. Forbundsdagens nye gigantbygninger skal frem i lyset. Hvitkledde håndverkere med munnbind fra firmaet Halter, spesialister i "sprengning og kampmiddelopprydning", fjerner dette forfalne "Plattenbau" med smertefrie, kirurgiske grep fra Berlins overflate. Det støver ikke engang.Rosmarie, min snakkesalige frisørdame om hjørnet i Reinhardtstrasse, er også blitt "demontert" i all stillhet siden Murens fall. Hun var personalsjef i et stort handelsselskap i Øst-Berlin, spesialist på arbeidsrett og universitetsutdannet i DDR-jus, sosialistisk økonomi og filosofi. Alt sammen nedstøvede disipliner som i dag er ganske avleggs.- Men é´n ting skal jeg love deg, sier hun og vifter med saksen. - Marx og Engels hadde rett i prinsippet. Det var visse andre som perverterte og misbrukte deres tanker. Skjønt vi hadde det ikke så ille i DDR, med trygge jobber og ordnede forhold. Riktignok kunne vi ikke reise på ferie til Ibiza, men somrene hos slektninger i Dresden var da ganske fine . . .Nå er det lenge siden frisørdamen med de umoderne, forgylte brillene har besøkt Sachsens hovedstad. Derimot har hun funnet veien til både San Francisco og L.A., og virker ikke spesielt imponert når jeg beretter om min raske utflukt til Dresden for å se Frauenkirche reise seg fra ruinene. Bare to timers kjøring på den nesten ferdigrestaurerte motorveien, og du får oppleve på nært hold gjenoppstandelsen til den mektige Vår frues kirke. I årevis har vi ant silhuetten under presenningen, men nå er alle stillasene fjernet, bortsett fra helt øverst på kuppelen. Det er et byarkitektonisk underverk, som Berlin ikke har maken til, forklarer jeg. Dette er ikke hverken restaurering eller nybygg, men gjenoppliving av et organisk ledd i Dresdens opprinnelige struktur. Rosmarie mumler at, jo, det er vel saktens så.13. februar kunne Frauenkirches klokker for første gang stemme i med de andre kirkeklokkene i Dresden, til minne om starten på det allierte bombeangrepet i 1945 som la byens sentrum og boligområder i grus. Frau-enkirche ble ikke direkte truffet, men kom i brann og raget over det rykende månelandskapet i nesten to døgn før den styrtet fullstendig sammen. I underkirken, som er åpen for publikum, var det litteraturaften med høytlesning fra øyenvitnet Kurt Vonneguts roman "Slaktehus 5". Den amerikanske forfatteren var krigsfange og overlevde Dresdens bombenatt.Jeg har mange ganger spasert omkring byggeplassen i sentrum og studert alle de gamle steinblokkene som har vært nummerert og klare til gjenbruk. Nå kan du se disse originaldelene som mørke felter i den ellers så lyse, nye sandsteinsfasaden. Gjenreisningen begynte i 1994, og arbeidet ligger foran planen, slik at Frauenkirche vil stå ferdig alt til sommeren. 22. juni skal tårnkorset monteres, selve symbolet på forsoningsånden som tilstrebes. Kunstsmeden Alan Smith har laget det på vegne av en britisk stiftelse. Han er sønn av en Lancaster-pilot som var med på å ødelegge byen for 59 år siden.