Nekter urinnvånere å kjøpe alkohol
Vold og sykdom fører til strengere alkoholregler i deler av Australia. Det rammer urinnvånerne hardt.
– Jeg er veteran fra Vietnamkrigen, og jeg fikk ikke engang kjøpe en øl, sier Geoff Shaw til The New York Times. Han bor i Alice Springs, en liten by i provinsen Northern Territory.
Shaw bor i en bydel forbeholdt urinnvånere. Det betyr at familiene deres bodde i Australia før europeerne kom.
Regjeringen har stemplet bydelen som «spesielt område». Det slike «spesielle områder» har felles, er store sosiale problemer. Fra 2007 ble det innført lokale lover som gjorde det forbudt å kjøpe og oppbevare alkohol i flere hundre slike «spesielle områder».
Året før meldte flere medier om grotesk mishandling av barn i Northern Territory. I ettertid er det blitt bevist at mange av historiene var vilt overdrevet. Men det var rett før et valg, og politikerne lovet drastiske tiltak.
Rammer skjevt
Kritikere hevdet at forbudet var rasistisk, i og med at det i all hovedsak rammet urinnvånere. I fjor sommer ble forbudet opphevet.
For den 77 år gamle krigsveteranen Shaw føltes det som en ny frihet å kunne ta seg en øl. Men det varte ikke lenge.
Etter nyttår ble forbudet delvis gjeninnført i Alice Springs. Innbyggerne i bydelene forbeholdt urinnvånere, får ikke kjøpe alkohol i butikken. Det kommer i tillegg til regler for hele den store provinsen, som begrensede skjenketider på puber.
Turistnæringen i det nordvestlige Australia frykter strenge regler. Næringens talsmenn ber regjeringen vurdere å innføre svartelister, slik at misbrukere med kriminelt rulleblad ikke får kjøpe alkohol.
I løpet av fjoråret ble det meldt om 2653 voldshendelser i Alice Springs. Det er mye i en by med 25.000 innbyggere, melder BBC. En femtedel av innbyggerne er urinnvånere.
En krigssone
Myndighetene har beskrevet tilstanden i deler av Australia som en krigssone. De er særlig bekymret for barna som vokser opp i nærmiljøer preget av vold.
Statsminister Anthony Albanese besøkte Alice Springs i januar. Han forklarte det nye forbudet med at skadevirkningene av alkoholmisbruk rammer urinnvånerne spesielt hardt.
– Beslutningen har sammenheng med den store forskjellene mellom urinnvånere og andre når det gjelder helse, boligstandard, forventet levealder og fengslinger, sa statsministeren.
Angriper symptomene
Psykolog Tracy Westerman jobber med urinnvånere. I 2018 ble hun utropt som «årets vest-australier».
Hun sier til TV-selskapet ABC at myndighetene ikke angriper de store problemenes årsaker. Ifølge psykologen satser de på tiltak som bærer preg av å være en straff, fremfor å satse på en sosialpolitikk som forebygger alkoholisme.
– Denne regjeringen har et kjærlighetsforhold til å begrense menneskerettigheter, sier hun.
Støtter streng politikk
For en måned siden var ABC på reportasje i en annen by som er sterkt preget av alkoholmisbruk. I Laverton møtte de Janice Scott. Hun har en lederrolle blant byens urinnvånere.
Hun er fortvilet over hvordan drikkingen har økt i byen. Scott tok med seg journalistene til Skull Creek, en liten, uttørret bekk. Egentlig er det et hellig sted for lokalbefolkningen, men nå er det fullt av tomme ølbokser og spritflasker.
– Slik denne gjengen driver på, er det alkohol som er blitt hellig for dem, sier hun.
Det er ikke bare urinnvånere som skaper problemer. Byen lever av gullgruver. Mange av arbeiderne er pendlere. De bidrar til fyll og vold.
Det eneste alkoholutsalget er en kombinert butikk og pub. Dagen da journalistene besøkte byen, sto det 20 mennesker og ventet på at den skulle åpne.
Scott sier at «sirkelen må brytes». På en eller annen måte må ungdommen lære at alkohol ødelegger samfunnet. Hun håper at en større bevissthet om australiernes kulturelle røtter kan hjelpe.
Stengt ute
Ved solnedgang oppsøkte The New York Times den lokale puben Uncle’s Tavern.
«Da natten senket seg, gikk urinnvånere alene i gatene, de ble holdt adskilt fra pubens gjester av et gjerde med høye, svarte sprosser, som i et fengsel», skriver avisen, og legger til at så godt som alle gjestene var hvite.
