Øystein Kløvstad Langberg, Aftenpostens korrespondent, i Berlin
CHRISTIAN T JØRGENSEN / EUP-BER

— Jeg husker hvordan jeg så for meg livet jeg skulle få jobb, kone, et eget sted å bo. Men i løpet av én natt ble alle drømmene knust. Da jeg la meg, var den irakske hæren i byen. Da jeg våket, hadde IS tatt kontrollen, forteller Ali (27) fra Mosul i Irak til Aftenposten.Han sitter på kanten av en tørr fontene midt i Berlin. En halvmeter bortenfor holder syriske Shahnaz (41) datteren Sandra tett inntil seg.

– Babyen min gjorde at jeg ikke hadde noe valg. Jeg måtte klare det, sier hun.

Både Ali og Shahnaz har beretninger som inneholder farefulle kryssinger av landegrenser, menneskesmuglere, ran, redsel og mil på mil gjennom Europa på tog, lastebil – eller til fots.

Nå er den fysiske etappen endelig unnagjort, men veien til et liv i Tyskland er fortsatt lang. Først må asylsøknaden leveres med alle de rette dokumentene. Så begynner ventetiden – og møtet med det tyske samfunnet.

27 år gamle Ali har vært innom flere land etter at han rømte fra Irak. Blant annet har han bodd et halvår i Tyrkia. Nå håper han på å få starte et nytt liv i Tyskland. Til venstre er syriske Shahnaz og datteren Sandra.
CHRISTIAN T JØRGENSEN / EUP-BER

Frykt for asylsøkere

"Står Tyskland på kanten av en ny eksplosjon?" Spørsmålet ble stilt i avisen Süddeutsche Zeitung tidligere i sommer. 172.000 personer søkte asyl i Tyskland i første halvår i år. Dette er en kraftig vekst fra årene før, og tallet øker måned for måned.

Ifølge de ferskeste anslagene fra tyske myndigheter vil det komme opp mot 800.000 asylsøkere til Tyskland i år.

– Mange av oss har angst og lurer på hva som vil skje når det kommer et stort asylmottak inn i nabolaget. Vi frykter overfall, voldtekter og økt kriminalitet, sier ettbarnsfar Dominic Hesse (31).

– På grunn av 2. verdenskrig er det mange utsagn som blir holdt tilbake. Slik jeg oppfatter det, snakkes det helt annerledes ute blant folk flest enn i den politiske verden, sier bilselger Dominic Hesse.
CHRISTIAN T JØRGENSEN / EUP-BER

Han jobber som bilselger i Buch, en 40 minutters kjøretur utenfor Berlin sentrum.— Selvfølgelig skal de som er forfulgt, få beskyttelse, men dagens situasjon kan bli farlig. Vi kan ikke håndtere den mengden som kommer nå, sier Hesse.

Han mener vanlige borgere ikke lenger føler seg hørt og forstått.

— Sportshallene der barna våre skal leke, brukes nå som flyktningemottak. Og skattepengene går til å betale for asylsøkere fra Balkan som ikke har noe håp om å få asyl. Jeg tror de høyreradikale blir styrket av denne misnøyen.

Så sent som denne helgen ble et trevdetall politifolk skadet under flere demonstrasjoner utenfor et asylsøkerhjem ved Dresden. De rundt 150 demonstrantene hadde med seg flagg assosiert med høyreekstreme grupper og ble møtt av en stor gruppe motdemonstranter.

2508dresden.pdf
Anne Gjertsen

Samtidig ble et asylmottak påtent i delstaten Baden-Württemberg, den foreløpig siste i en lang rekke slike branner dette året. Les også: Derfor øker strømmen av flyktninger akkurat nå

Naboer flytter

Totalt rapporterer innenriksdepartementet om flere angrep mot asylsentre i årets seks første måneder enn i hele fjor. På seks måneder er det blitt rapportert om 202 angrep.

— I omfang er det Tyskland som skaper størst bekymring, men vi ser dessverre også en alarmerende økning angrep i andre land som tradisjonelt har vært ganske innvandringsvennlige, sier Minos Mouzourakis ved det Brussel-baserte European Council on Refugees & Exiles.

Også i Buch er det blitt arrangert flere demonstrasjoner etter at det i vår ble klart at bydelen ville få et asylmottak med 480 personer. Det provisoriske mottaket, bygget av containere, var på plass i løpet av noen måneder.

Få av naboene ønsker å snakke med Aftenposten.

– Tror du jeg synes dette er greit? Nei, jeg skal flytte herfra, sier en eldre kvinne, før hun lukker døren.

Detlef Klocke (63) som bor litt lenger bort i den samme gaten, tar imot oss på verandaen sin. Derfra har han utsikt rett ned på asylsøkerhjemmet. Han forteller at en rekke naboer har flyttet.

— Informasjonen om at dette senteret skulle bygges, kom for sent. Det har tatt den fine utsikten vi hadde. Og det verste er at når vi går ut for å demonstrere mot byggingen, blir vi med en gang stemplet som nazister. Det er bare tull. Folk må lære seg forskjellen, sier Klocke.

Majoriteten positiv

Han har bodd i leiligheten siden 1981 og har ingen planer om å flytte. Klocke er heller ikke redd for at høyreorienterte partier vil profittere på situasjonen.

— Mange har stor sympati med flyktningene som rømmer hit fra krig og bomber. På grunn av hendelsene under andre verdenskrig er ikke folk så lette å manipulere, sier pensjonisten.

TV-kanalen ZDFs månedlige målinger viser at et økende antall tyskere, 60 prosent i augustmålingen, tror landet er i stand til å håndtere de nyankomne flyktningene på et forsvarlig vis.

— Vi opplever en høy grad av villighet til å hjelpe og en stor forståelse for den underliggende krisen. Denne endringen er rimelig revolusjonerende fordi inntil årtusenskiftet så ikke tyskere på Tyskland som et land av innvandring, sier professor Christine Langenfeld, leder av det tyske integrasjons- og migrasjonsekspertutvalget (SVR).

Angrep mot asylsentre øker kraftig i Tyskland, her fra Heidenau sør for Dresden hvor det var konfrontasjoner mellom politi og demonstranter ved et asylsenter sist helg.
Arno Burgi

Hun sammenligner dagens situasjon med flyktningestrømmen fra Balkan på begynnelsen av 90-tallet, som ble møtt med store folkelige protester. I dag fordømmer det store flertallet tyskere angrepene på asylsentre på det sterkeste, sier Lagenfeld.

— Det kan være at noen innerst inne støtter angrepene, fordi de er redde. Flesteparten av angrepene har funnet sted i de østlige delene av landet, der befolkningen historisk ikke vært eksponert for så mange utlendinger. Så dette er på mange måter nytt for dem.

Sportshallene der barna våre skal leke, brukes nå som flyktningemottak.

På sikt tror Langenfeld tyskere flests holdning til flyktningsituasjonen avhenger av at myndighetene klarer å raskt behandle de mange søknadene og sørge for en vellykket integrering i det tyske samfunnet.

Også Mouzourakis tror tyske myndigheter i tiden fremover vil innføre nye grep for å håntere det store antallet søknader på en mest mulig effektiv måte. For eksempel kan det være de innfører et mer finmasket system som gjør at man raskere kan innvilge asyl til de som kommer fra krigsherjede land, og raskere sende hjem de som kommer fra land på Balkan.

— Å grovinndele søkere mer etter nasjonalitet er langt fra uproblematisk. Men det kan være en måte for myndighetene å forsøke å vise at de tar grep på, og at Tyskland ikke er et land der folk kan være gratispassasjerer.

Raed Jumaa (40) serverer kaffe til Abas Abas (46) og Rehale Maneih (36). Alle er fra Syria.
CHRISTIAN T JØRGENSEN / EUP-BER

Har opplevd stygge tilrop

På en gressplen midt mellom containerhusene på asylmottaket i Buch sitter flere syriske familier og drikker kaffe i ettermiddagssolen. De er nettopp ferdige med dagens tysktime. Språket er viktig for å få seg jobb og et liv, mener Raed Jumaa. 40-åringen fra byen Homs i Syria har vært i Tyskland i 11 måneder og har fått innvilget asyl. Drømmen er å få seg jobb som språklærer eller tolk.

— Jeg har hørt folk rope slemme ting til meg, som at vi skal komme oss hjem, men jeg er ikke sint. Vi er ukjente for dem, sier han.

I tillegg til flere demonstrasjoner har folk stått utenfor gjerdene og ropt inn til flyktningene på nattetid, forteller de ansatte på mottaket.

— Vi lar oss ikke skremme av dette. Vi kommer fra Syria, sier Jumaa, med et lite smil.

Interessert i nyheter om utviklingen i Europa? Følg korrespondenten på Facebook.

Fikk råd om å holde seg unna Danmark

Over 40 prosent av flyktningene i EU søker asyl i Tyskland.

– Da jeg reiste gjennom Hellas, møtte jeg en dame fra Danmark som ba meg om ikke å dra dit. Hun sa at jeg ikke ville bli tatt godt imot. Det var med på å avgjøre at jeg valgte Tyskland, sier Ali (27) fra Mosul i Irak.

43 prosent av alle flyktningene som søkte asyl i et EU-land i første halvår i år, kom til Tyskland. Nummer to på listen er Ungarn, og nummer tre er Sverige, som er blant landene i Europa som tar imot flest flyktninger sammenlignet med folketallet.

– Da vi flyktet fra Syria, var det eneste vi tenkte på å komme oss vekk fra krig og fra død. Vi hadde ikke noe konkret land eller sted vi ville til, sier Raed Jumaa, som bor på et asylsenter i Berlin.

– Men da vi først var på vei gjennom Europa, begynte jeg å tenke. Jeg søkte på internett og fant ut at Tyskland gir oss mulighet til å jobbe og starte et nytt liv, sier Jumaa.

Tyskland har nylig innført en spesielt rask saksbehandling for syrere. De gir også asylsøkere rett til å jobbe etter tre måneder, noe som er blant det aller kjappeste i Europa.