Verden

Sibir er i ferd med å vinne kampen om den magnetiske polen. Det kan gi et fantastisk skue i Sør-Norge.

MOSKVA (Aftenposten): Den magnetiske polen på den nordlige halvkule beveger seg i stadig større fart fra Canada mot russiske Sibir.

Den magnetiske polen på den nordlige halvkule avviker fra det geografiske polpunktet. Foto: NASA/Reuters/NTB scanpix

  • Per Kristian Aale
    Per Kristian Aale
    Aftenpostens korrespondent i Russland

Denne uken offentliggjorde USAs Nasjonale institutt for miljøinformasjon en ny oppdatering av Verdens magnetiske modell (WMM), som også ble referert i russiske medier. Denne modellen brukes i navigering av blant annet fly og skip for å korrigere for at den magnetiske polen avviker fra den geografiske nordpolen. WMM brukes også i mobiltelefoner.

Vanligvis kommer det en slik oppdatering hvert femte år, men denne gangen kom den lenge før tiden. Årsaken er at den magnetiske polen beveger seg i stadig større fart fra Canada og mot Sibir. Fra 1970 og frem til i dag har hastigheten økt fra 8 kilometer til 55 kilometer i året.

– Det magnetiske polpunktet driver stadig raskere i retning av Sibir, men hvorfor det skjer, vet vi ikke, forteller Alv Egeland, professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

Om noen tiår kan den magnetiske nordpolen havne her i Sibir i Russland. Bildet viser en mann fra folkegruppen nenets på en reinsdyrslede. Foto: Anton Golubev, Reuters / NTB scanpix

Hvordan oppstår jordmagnetismen?

Jordmagnetismen skyldes flere forhold:

  • Den viktigste kilden er intense, elektriske strømmer i jordens indre. Flytende jern og andre metaller som har høy ledningsevne, er i bevegelse på grunn av jordrotasjonen. Da oppstår det et magnetfelt.
  • Magnetisering i jordskorpen.
  • Solvinden påvirker også magnetfeltet.

Slik har den magnetiske nordpolen forflyttet seg fra 1831 og frem til i dag. Foto: Wikipedia

Farten øker

– De elektriske strømmene har endret seg, og derfor flytter det magnetiske polpunktet seg. Farten har økt enormt. Hvorfor strømmene endrer seg, vet vi ikke, påpeker Egeland.

Briten James Clark Ross var den første som fant det magnetiske polpunktet i 1831.

Da Roald Amundsen reiste med «Gjøa» gjennom Nordvestpassasjen i perioden 1903 til 1906, dro han ut med et hundespann for å lokalisere dette punktet. Punktet var imidlertid ikke der Ross hadde angitt det. Det hadde forflyttet seg. Først etter tre ukers leting fant Amundsen punktet.

Den magnetiske polen på den nordlige halvkule avviker fra det geografiske polpunktet. Foto: NASA/Reuters/NTB scanpix

Amundsen var først

Amundsen var den første som dokumenterte at magnetiske poler flytter seg, men han klarte ikke å beregne farten. Når eksperter har sett på hans målinger senere, har de funnet ut at polen den gangen beveget seg med en fart på 7 kilometer i året.

Fra 1904 til 2001 har punktet forflyttet seg 1100 kilometer, og hastigheten øker hele tiden. Nå er den altså oppe i 55 kilometer i året.

Nordlys på Andøya. Foto: Bjørge, Stein

Nordlyset flytter etter

Når jordens magnetfelt endrer seg, vil det også påvirke nordlyset. Nordlys er et fenomen som oppstår når energirike partikler blir slynget fra Solen mot Jorden. Partiklene skaper intense elektriske strømmer i en øvre delen av atmosfæren.

Nordlyspartiklene styres av jordens magnetiske felt. Når jordens magnetfelt endrer seg, vil også nordlyset bevege seg.

– Magnetfeltet er veiviseren som angir hvor nordlyset kommer, sier Egeland.

Tidligere i Kina

For et par tusen år siden skal det ha vært observert nordlys i Kina, men det har man ikke nå.

– Mange mener at endringen i magnetfeltet som vi observerer – og endringen i magnetismens intensitet – vil gjøre at vi kan få mye sterkere nordlys i Sør-Norge i fremtiden, forteller Egeland.

Årsaken er at det magnetiske polpunktets forflytning – og at intensiteten av feltet avtar – gjør at det kommer nærmere Norge, og dermed vil nordlyset også forflytte seg.

Hvis det skjer, vil man få langt mindre nordlys i Nord-Norge.

– Maksimal forekomst vil da bli i Sør-Norge, men man vil fortsette se noe nordlys i Nord-Norge, fremholder Egeland.

Nordlyset kommer inn over et belte på rundt 1000 kilometer, og en svært sjelden gang kan man i dag se nordlyset så langt sør som i Italia.

Om noen tusen år

Nordlysforskeren Magnar Gullikstad Johnsen skryter av Egeland, som har vært sentral i å bygge opp nordlysforskningsmiljøet i Norge de siste 40 årene.

I spørsmålet om hvordan forflytningen av den magnetiske polen vil påvirke nordlyset, er han imidlertid uenig med Egeland. Johnsen fremholder at beltet med nordlys konsentreres mot den geomagnetiske polen – ikke den magnetiske polen.

Den geomagnetiske polen kan defineres som stedet hvor symmetriaksen til jordens magnetfelt skjærer jordskorpen, i motsetning til den magnetiske polen som representerer det stedet hvor magnetfeltet er vinkelrett på jordoverflaten.

– Også den geomagnetiske polen beveger seg, men mye saktere enn den magnetiske polen. For 100 år siden befant den seg nordvest på Grønland, og i dag er den nord på canadiske Ellesmereøya i Polhavet, forteller Johnsen.

De siste 100 årene har jordens magnetfelt svekket seg med flere prosent. Også det påvirker nordlyset og får det til å bevege seg sørover.

– Nordlyset flytter seg, men det skjer svært sakte. Det kan ta tusenvis av år før man får like intenst nordlys i Sør-Norge som man i dag har i Nord-Norge, mener Johnsen.

Vil du lese flere artikler fra Russland?

  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Russland
  2. Nordpolen
  3. Roald Amundsen

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Nordpolen flytter på seg i rekordfart

  2. VERDEN
    Publisert:

    Nordlysturismen er trafikkfelle på Island

  3. VERDEN
    Publisert:

    De unike bildene overrasker forskerne. Nå kan de finne solfysikkens «hellige gral».

  4. VITEN
    Publisert:

    Romsonde med norskutviklede instrumenter skal ta unike bilder av Solen

  5. VITEN
    Publisert:

    Den skulle egentlig bare brukes i to år. Nå er det blitt 25 år med solsatellitten SOHO.

  6. NORGE
    Publisert:

    Derfor smeller det