Søksmål, vold og kandidater i fengsel. Her er seks bevis på at tyrkiske valg er noe helt for seg selv.
ISTANBUL (Aftenposten): Her er seks grunner til at tyrkiske valg er noe helt for seg selv. Men kan Erdogan tape?
En presidentkandidat anklages for terror og sitter i fengsel. En annen er saksøkt for å ha fornærmet presidenten. Presidenten selv nekter å møte noen til debatt. Her er listen du må lese for å forstå litt av det tyrkiske president- og parlamentsvalget 24. juni.
1. Injuriesøksmålene sitter løst.
Man skal følge godt med for å få med seg alle nyhetene om hvilke politikere som saksøker hvem for ærekrenkelser.
President Recep Tayyip Erdogan er en veteran i gamet. Under denne valgkampen har han saksøkt sin argeste konkurrent Muharrem Ince fra partiet CHP og krevd nesten 200.000 kroner i erstatning. Søksmålet kom etter at Ince hevdet Erdogan hadde reist til Pennsylvania i USA for å møte Fethullah Gülen, den angivelige hjernen bak kuppforsøket i 2016.
Da Erdogan senere under valgkampen anklaget Ince for å motta instrukser fra Gülen nå under valgkampen, svarte Ince med å saksøke Erdogan.
2. Drapstrusler og vold er ikke uvanlig.
Meldinger om trusler og voldelige angrep er nærmest dagligdags. Riktig ille gikk det da en lokal politiker fra regjeringspartiet AKP besøkte byen Suruc i det sørlige Tyrkia, like ved grensen til Syria.
Planen var å snakke med lokale næringsdrivende, men en krangel med butikkeiere utviklet seg til et dødelig sammenstøt. Tre personer ble drept, inkludert politikerens eldre bror. I tillegg ble ni såret.
Det venstreorienterte og kurdervennlige partiet HDP er nok mest utsatt. Da det var to uker igjen av valgkampen, ga de ut en rapport som sa at de hadde blitt angrepet 57 ganger, og at 208 av deres medlemmer er blitt arrestert.
Da blir det tatt ille opp at Erdogan under et partimøte ba medlemmene om å holde velgerne «under tett oppsikt» for å hindre at HDP kommer over sperregrensen på 10 prosent. Videoen med uttalelsen er blitt en favoritt på nettet.
- Møt partilederen som ikke ville bli president: Han er opposisjonens leder. Men president vil han ikke bli.
3. En av presidentkandidatene sitter i fengsel.
Karismatiske Selahattin Demirtas klarte i 2015 å løfte partiet HDP over Tyrkias ekstremt høye sperregrense på 10 prosent. Dermed kom partiet inn i parlamentet med en sterk gruppe.
HDP anklages for å ha forbindelser til terrorstemplede PKK, noe de selv benekter. Partileder Demirtas ble fratatt sin parlamentariske immunitet og fengslet i november 2016, siktet for terror og for å ha fornærmet Erdogan.
Han er likevel HDPs presidentkandidat og driver valgkampen fra fengselscellen. Han spøker ofte med at det eneste tekniske hjelpemiddelet han har i cellen er en vannkoker.
4. Det er ingen partilederdebatt på TV
For politikere i vestlige demokratier er det viktig å se bra ut på TV og å gjøre det bra i TV-debattene. Det siste behøver ikke tyrkiske presidentkandidater å bekymre seg over.
Det er nemlig ingen debatter mellom kandidatene. En av de største TV-kanalene hadde planer om å sende en debatt under årets valgkamp, men president Erdogan sa nei. Da ble programmet avlyst.
Politikerne er i stedet travelt opptatt med å skjelle motstanderne ut foran entusiastiske støttespillere. Og så svarer de på fornærmelsene på Twitter. Eller gjennom sine advokater (se punkt 1).
5. President Erdogan er alltid en nyhet. Motstanderne er nok ikke det.
Hittil i valgkampen har president Recep Tayyip Erdogan holdt 14 store valgmøter. TV-kanalene har hatt livedekning av hvert eneste minutt Erdogan har vært på scenen.
Muharrem Ince, den antagelig viktigste motkandidaten, har vært med på over 80 valgkampmøter. Bare et par av TV-kanalene har jevnlig dekning av valgmøtene hans. Flere av dem ignorer ham fullstendig.
6. Med valg kommer ikke bare løfter, men også gaver.
AKP er det klart mest populære partiet blant Tyrkias fattige. Kritikerne mener partiet har skaffet seg støtten ved å dele ut gaver til de fattige foran hvert valg, for eksempel gratis kull.
I løpet av 2015 var det to parlamentsvalg i Tyrkia.
– Vinteren 2015–2016 var luften i Istanbul helt forferdelig på grunn av forurensningen fra alt det dårlige kullet, sier journalist Gürkan Özturan i Dokuz8news.
Dette viser meningsmålingene:
Presidentvalget
Sittende president Recep Tayyip Erdogan er ifølge meningsmålingene soleklar favoritt til å vinne igjen, slik han har gjort ved hvert eneste valg de siste 15 årene. Ifølge noen meningsmålinger vil han få over 50 prosent av stemmene allerede ved første valgomgang.
Det mest sannsynlige er imidlertid at det blir en andre valgomgang 8. juli.
– Det er veldig liten sjanse for at Erdogan klarer å oppnå 50 prosent av stemmene allerede ved første valgomgang, mener journalist Gürkan Özturan.
Den som ligger an til å få nest flest stemmer, er CHPs karismatiske kandidat Muharrem Ince. Han kommer fra en religiøst konservativ familie og ber jevnlig. Dermed appellerer han også til de mer religiøse velgerne. Spørsmålet er om det kan bli en andre valgomgang og om Ince da kan få en splittet opposisjon til å samle seg bak ham.
Meral Aksener lanserte seg selv som presidentkandidat allerede før det ble bestemt at det skulle holdes valg den 24. juni. Hun har bakgrunn i et nasjonalistisk parti som støtter Erdogan, men startet i fjor sitt eget parti Iyi-partiet (Det gode parti). Hun har imidlertid hatt en fallende tendens på meningsmålingene, og mye må gå hennes vei for at hun skal bli president.
Parlamentsvalget
Regjeringspartiet AKP har gjort suksess med sin relativt moderate islamistiske politikk til høyre for sentrum. Til tross for høy inflasjon og en sviktende lira ligger de igjen an til å bli det største partiet i parlamentet.
Det største opposisjonspartiet CHP har aldri klart å komme noe særlig over 30 prosent i moderne tid, og det er ikke noe som tyder på at det vil endre seg nå.
Det kurdiskvennlige og venstreorienterte HDP vil igjen kjempe for å nå over sperregrensen på 10 prosent.
Det nasjonalistiske partiet MHP har også forhåpninger om å få mer enn 10 prosent av stemmene og dermed også en solid gruppe i nasjonalforsamlingen.
