Rungende ja til abort i Irland
To tredjedeler av irer stemte ja til å endre grunnloven slik at abort kan bli tillatt.
Like før klokken 19.30 kom det endelige resultatet. 66,4 prosent har sagt ja til å fjerne et grunnlovstillegg fra 1983 som gir et ufødt barn like stor rett til liv som moren, mens 33,6 prosent stemte imot å fjerne tillegget i grunnloven. I praksis har tillegget ført til at abort er forbudt, med mindre mors liv er i overhengende fare.
Ja-siden fikk 1.429.981 stemmer, neisiden endte med 723.632 stemmer, melder The Guardian. Kun én valgkrets stemte for å beholde grunnlovstillegget, Donegal, skriver Sky News på Twitter. Der stemte 51,8 prosent for å beholde tillegget.
Jubel og tårer
Det foreløpige resultatet er i tråd med valgdagsmålingene, som antydet en overveldende seier til ja-siden. Ja-siden jubler, og fredag ettermiddag strømmet tusenvis til sentrum av Dublin for å feire seieren.
– Jeg er så stolt av å være irsk i dag, og jeg gråter av lettelse og lykke, sier 17 år gamle Aoibhinn til Irish Times.
Nei-siden kaller på sin side resultatet for en «tragedie av historiske dimensjoner». Allerede lørdag formiddag erkjente de nederlaget.
– Det er ingen mulighet for at lovendringen ikke går igjennom, sier John McGuirk, talsperson for en av Irlands største grupper mot abort, Save The 8th. Navnet på gruppen refererer til grunnlovstillegget.
Ny lov
Regjeringen med statsminister Leo Varadkar i spissen har lovet at dersom grunnlovstillegget fjernes, vil de legge frem et lovforslag om selvbestemt abort inntil 12. svangerskapsuke. Forslaget vil etter alle solemerker få flertall i parlamentet, og dermed vil en av Europas strengeste abortlover være historie.
Varadkar var selv nei-mann i starten, før han skiftet side og stilte seg i spissen for ja-kampanjen.
– Takk til alle som stemte i dag. Demokratiet i aksjon. Det ser ut som vi blir historiske i morgen, skrev Varadkar etter at valgdagsmålingene ble offentliggjort.
Barne- og ungdomsminister Katherine Zappone sier at hun er sikker på at den nye abortloven vil bli godkjent innen utgangen av 2018.
– Jeg er full av følelser og særlig takknemlig for at så mange av Irlands kvinner har stått frem med sine vanskelige historier, sier hun til nyhetsbyrået AP.
Slag for kirken
Fredagens folkeavstemning har i månedsvis satt sitt preg på det sterkt katolske Irland. Trass i at de fleste målinger på forhånd viste seier til ja-siden, var det ikke ventet et slikt overveldende flertall, ifølge Irish Times.
Til og med i konservative Connacht-Ulster, der neisiden har stått sterkt, stemte 59 prosent for å fjerne grunnlovstillegget, ifølge Irish Times.
Resultatet kan bli nok et slag for den katolske kirkens autoritet. For tre år siden sa irene ja til å tillate ekteskap mellom personer av samme kjønn.
Valgfremmøtet var stort allerede fra morgenen av. Så langt tyder opptellingen på et fremmøte på nærmere 65 prosent.
Ifølge den britiske avisen Independent dro anslagsvis 24.000-30.000 irer bosatt i utlandet hjem for å stemme.
