Verden

EUs nye budsjett: Vil straffe ulydige land ved å skru igjen pengekranen

BRUSSEL (Aftenposten): EU-kommisjonen legger opp til å straffe land som bryter unionens demokratiske prinsipper. Onsdag la de frem sitt forslag til neste langtidsbudsjett.

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker presenterte onsdag forslaget til nytt langtidsbudsjett i EU for perioden fra 2021 til 2027. Nå starter tøffe forhandlinger mellom landene.
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

«En stor innovasjon» sier president Jean-Claude Juncker og EU-kommisjonen om den nye mekanismen de vil innføre i EUs neste langtidsbudsjett.

Målet er å forhindre fremtidige angrep på rettsstaten og demokratiske prinsipper i land som Polen og Ungarn. Særlig Polens reformer av rettssystemet har fått varsellampene til å blinke i Brussel og førte til at EU-kommisjonen i desember innledet en straffeprosess mot landet. Den kan i teorien frata Polen stemmeretten i EU, men fordi et slikt vedtak må ha støtte fra samtlige av EUs resterende medlemmer, er det lite sannsynlig at det vil bli gjennomført.

  • Landsbygda i Øst-Europa tømmes for folk, men noen flytter mot strømmen – til boliger på billigsalg

Enklere å få flertall for straff

Derfor har budsjettet blitt pekt på som det beste sanksjonsverktøyet. Polen og Ungarn mottar nemlig store årlige overføringer fra de andre landene i unionen.

Den nye, foreslåtte mekanismen gjør at EU kan «suspendere, redusere eller begrense tilgangen til EU-midler» dersom et land bryter viktige rettsstatsprinsipper. Tiltakene kan gjennomføres med en vanlig flertallsbeslutning i EU.

Landene i øst ligger også an til å bli rammet av endringer i EUs pott for økonomisk utjevning mellom medlemslandene. For det første legges det opp til et generelt budsjettkutt i denne posten på syv prosent. For det andre skal måten pengene fordeles på endres. EU-kommisjonen vil blant annet at integrering av migranter og nivået på ungdomsarbeidsledigheten skal spille en større rolle når disse midlene fordeles.

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker var i godt humør da han la frem budsjettforslaget for EU-parlamentet. Han ga til og med brexit-general Nigel Farage en «high five».

Mangedobler EUs grensevakt

En annen betent sak for EU-landene er hullet Storbritannia etterlater seg i budsjettet etter brexit. Enkelt sagt finnes det to løsninger på det: Å gjennomføre betydelige budsjettkutt eller å øke innbetalingene fra de resterende medlemslandene vesentlig.

EU-kommisjonen foreslår flere kutt. I tillegg til reduksjonen i utjevningsmidler, legges det opp til kutt i jordbruksoverføringene, som er den største posten på EU-budsjettet. Samtidig økes en rekke poster. Mer penger settes av til forsvarssamarbeid, forskning, utvekslingsprogrammet Erasmus, digital økonomi og grensekontroll. Det foreslås for eksempel at EUs grense- og kystvakt skal økes fra 1200 til 10.000 personer.

Mange må bla opp mye mer

For å få budsjettet til å gå i hop ber EU-kommisjonen medlemslandene om å bla opp mer. Tidligere har EU-landene hatt en grense som sier at budsjettet ikke skal være større enn én prosent av EU-landenes samlede bruttonasjonalinntekt (BNI). Det gamle utgjorde 1,03 prosent. Det nye budsjettforslaget vil utgjøre 1,11 prosent av BNI.

Det totale budsjettet for perioden fra 2021 til 2027 vil ende på 1135 milliarder euro, mot 1107 milliarder i forrige budsjettperiode (målt i 2018-priser). Dermed øker EUs totale budsjett marginalt, til tross for at britene ikke lenger er med.

Kald mottagelse fra rike land

Reaksjonene fra noen av EUs rikere medlemsland viser at den kommende dragkampen vil bli tøff. Budsjettet må vedtas enstemmig av alle medlemslandene i EU-rådet.

Danmarks statsminister er kritisk og skriver på Twitter at et «mindre EU bør bety et mindre budsjett».

Østerrikes kansler Sebastian Kurz mener budsjettet inneholder noen positive elementer, men at det langt fra er akseptabelt.

– Vårt mål etter brexit må være et EU som er slankere, mer økonomisk og mer effektivt, slår han fast på Twitter.

Billig eller dyrt?

EU-president Juncker fastholder at budsjettforslaget er «overkommelig og realistisk». Han har tidligere vist til at EU kun koster innbyggerne «en kopp kaffe om dagen».

Det nye forslaget innebærer at EU årlig vil bruke 162 milliarder euro (1572 milliarder kroner). Til sammenligning er det norske statsbudsjettet for 2018 på 1325 milliarder kroner.

Les mer om

  1. EØS
  2. EU
  3. Jean-Claude Juncker
  4. Grensekontroll
  5. Ungarn
  6. Polen