Verden

NATO-sjefen skriver om egen ungdomstid i dramatisk appell. Nå frykter han nytt atomvåpenkappløp i Europa.

BRUSSEL (Aftenposten): NATO har nok av kriser å ta tak i om dagen. Foran denne ukens NATO-utenriksministermøte i Brussel, har Jens Stoltenberg vært opptatt av én sak.

Jens Stoltenberg taler på AUF-leiren på Utøya i 1988. Den gangen engasjerte Stoltenberg seg i debatten om atomvåpenkappløpet mellom øst og vest. Nå frykter han en repetisjon. Hanssen, Eystein / NTB

  • Eirin Hurum
    Aftenpostens Europa-korrespondent

I slutten av forrige uke publiserte flere store europeiske aviser en sterkt følelsesladet kronikk skrevet av Jens Stoltenberg. Her trekker han frem sin ungdomstid på 70-og 80-tallet – om hvordan atomvåpenkappløpet preget hans ungdomstid, truet millioner av liv og et helt kontinent.

«Jeg tilhører en generasjon som er sterkt formet av atomvåpen-debattene på 70-og 80-tallet. Jeg er dypt bekymret for det som nå skjer», skriver han.

Stoltenberg var som AUF-leder på 80-tallet, sterkt kritisk til NATO og tett knyttet til Nei til atomvåpen-bevegelsen. Men det var også Stoltenberg som fikk AUF til å snu i NATO-spørsmålet.

  • Dette klippet fra Aftenpostens arkiv gikk sin seiersgang på sosiale medier: Fra NATO-motstander som ung til NATO-sjef i dag

– Hele verden pustet ut av lettelse

NATO-sjefen er alvorlig bekymret for Russlands brudd på INF-avtalen. Max Rossi, Reuters/ NTB scanpix

Jens Stoltenberg mener det er oppstått en dramatisk ny situasjon etter at Russland har begynt å utplassere landbaserte mellomdistanseraketter, som kan utstyres med kjernefysiske sprengladninger.

«Da INF-avtalen ble vedtatt i 1987, pustet en hel verden lettet ut», skriver han.

INF-avtalen, som er en avtale mellom USA og Russland, forbyr produksjon og bruk av landbaserte mellomdistanseraketter. (se faktaramme)

NATO-sjef Jens Stoltenberg er alvorlig bekymret for en et nytt våpenkappløp. Her er han i NATO-hovedkvarteret i Brussel. Virginia Mayo, AP/ NTB scanpix

– Ideen om en begrenset atomkrig

Aftenposten møtte Stoltenberg i NATO-hovedkvarteret bare timer før utenriksministrene ankommer Brussel for nok et dramatisk NATO-møte.

Han er fortsatt svært oppbrakt over at russerne, tross kraftige advarsler, fortsetter å produsere og utplassere nye mellomdistanseraketter (såkalte SSC-8-raketter). Dette er raketter som er mobile, vanskelige å oppdage, som kan bære atomvåpen og som kan nå store deler av Europa, men ikke USA.

– Først benektet russerne eksistensen av rakettene. Nå erkjenner de at rakettene er der, men sier rekkevidden er kort og innenfor avtalen, sier Stoltenberg, og legger til:

– Det mest skremmende er at disse rakettene reduserer varslingstiden til to minutter. Rakettene kan nå europeiske byer og senker terskelen for en atomkonflikt.

– Frykter du en begrenset atomkrig i Europa?

– Det bygger opp under ideen om en begrenset atomkrig, en krig som bare kan skje i Europa. Det er farlig for det reduserer terskelen for bruk av atomvåpen i en fremtidig konflikt. Det er en farlig illusjon å tro at atomkrig kan begrenses, sier Stoltenberg til Aftenposten.

Ny spenning etter helgens G20-møte

Vladimir Putin og Donald Trump traff hverandre under G20-møtet i Buenos Aires i Argentina i helgen. Men et planlagt møte mellom de to ble avlyst. Pablo Martinez Monsivais, AP/ NTB scanpix

USAs president Donald Trump anklaget tidligere i høst Russland for å bryte INF-avtalen og har varslet at USA vil trekke seg fra avtalen. Under helgens G20-møte i Argentina avlyste Trump et planlagt møte med Putin.

En russisk diplomatkilde skal ha sagt at de to statslederne vil møtes for å diskutere INF, men at de ønsker et fullskala toppmøte senere.

Samtidig ble det kjent at USAs utenriksminister Mark Pompeo trolig vil annonsere at USA formelt vil trekke seg ut av INF-avtalen på NATOs utenriksministermøte denne uken.

Dette står på NATO-menyen – dette mener ekspertene er viktigst

NATOs utenriksministermøte starter tirsdag, og de skal blant annet diskutere Ukraina-krisen, byrdefordelingen mellom Europa og USA og Frankrikes ønske om å etablere en europeisk hær.

Kate Hansen Bundt

Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den norske atlanterhavskomiteen:

Dette blir viktigst: 1. Byrdefordeling mellom USA og Europa. 2. Russland- Ukraina-konflikten. 3. Nedrustningsavtalen INF.

– Nedrustningsavtalen gjorde slutt på våpenkappløpet. Den har vært avskrekkende og hindret atomopprustning, men den er også blitt tømt for innhold. Den er ikke lenger tilpasset dagens maktstrukturer med et Kina som utfordrer og med stadig flere land som har atomvåpen. Våpnene den omhandler er utdatert. Den trenger å bli reforhandlet, ikke vraket.

– Det som kanskje tar mest fokus vekk fra det viktigste, er Macrons planer om en europeisk hær, som også kan rettes mot USA. Dette er et fremtidsprosjekt og en visjon.

– Det er også stor uenighet innad i NATO om Macrons prosjekt. Man er på mange måter tilbake til de tre D-er, formulert av Madeleine Albright, Bill Clintons utenriksminister på slutten av 90-tallet:

– Europa og USA må passe på slik at man ikke dupliserer, det at man bruker begrensede midler til å bygge parallelle strukturer. Diskriminerer: At land som ikke er EU-medlemmer, holdes utenfor, for eksempel Norge. Dekobler: At USA, Canada og Europa kobles fra hverandre.

– Nå kan man legge til en fjerde d: distraksjon. Jeg mener nylanseringen av den europeiske hæren kommer i denne kategorien akkurat nå.

Pernille Rieker

Pernille Rieker, NUPI-forsker:

Dette blir viktigst: 1.INF-avtalen, 2. Europeisk forsvarspilar og mer forsvarsevne, 3. Russland og Ukraina-konflikten

– NATO må favne bredt, og det er ikke unaturlig at både akutte og potensielle utfordringer må håndteres parallelt. Det er en naturlig følge av den komplekse sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa i dag.

– Det er heller ikke unaturlig at spørsmålet om europeisk forsvar kommer opp. Trump har sådd tvil om amerikansk forsvarsevne og vilje, og det styrker igjen mange EU-lands ønske om en europeisk pilar.

–Forholdet til Russland er kanskje det mest utfordrende, og her er det viktig med en destabiliserende heller enn en provoserende tilnærming.

– NATOs åpen dør-politikk, hvor alle land som ønsker NATO-medlemskap bør få det såfremt de oppfyller kriteriene, fremmer ikke nødvendigvis sikkerhet og stabilitet. Her har kanskje NATO noe å lære av EU som er blitt mer pragmatisk i møte med land som har andre verdier.

  1. Les også

    Russlands opptreden i Kertsjstredet føyer seg inn i et kjent mønster. Det gir grunn til bekymring. | Øystein K. Langberg

  2. Les også

    NATO er i trøbbel uten USA. Hva skjer hvis amerikanerne ikke kommer? | Øystein K. Langberg

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Atomvåpen
  2. USA
  3. Russland
  4. Jens Stoltenberg
  5. Nei til atomvåpen
  6. Nato
  7. G20

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Ny rapport: En sikkerhetspolitisk mørketid har senket seg over Europa. Nå stoler tyskere og franskmenn mer på Putin enn på Trump

  2. VERDEN

    NATO lover å avstå fra atomvåpen som svar på nye russiske raketter

  3. VERDEN

    USAs utenriksminister advarer Russland om rakettsystem: – Situasjonen er uholdbar

  4. VERDEN

    Nedrustningsavtalen er død

  5. VERDEN

    USA trakk seg fra viktig atomavtale fredag. Nå følger Russland etter.

  6. NYHETSANALYSE

    Forskerne sier Putin kan utslette europeiske storbyer på to minutter – dette er forklaringen på hvorfor