Guaviare-regionen, Colombia, oktober 2013: Militærhelikopteret flyr i lav høyde over en jungel så grønn, så tett at den minner Dag Nylander om et teppe når han ser på det ovenfra. Så utrolig lett det er å gjemme seg i dette landet , tenker han. Ikke rart geriljaen har klart å holde det gående i over 50 år .

Aftenpostens korrespondent Kristoffer Rønneberg.
Rønneberg, Kristoffer

En lysning i skogen. Helikopteret styres sakte ned mot det avtalte møtepunktet. Nylander er ikke spesielt nervøs, men han vet at mye kan gå galt. Dette er geriljakontrollert område. Også andre væpnede aktører er til stede i regionen, kanskje noen av dem ønsker å torpedere fredsprosessen?Fra skogen dukker det opp soldater i grønne uniformer. Med seg har de en mann i sivilt tøy. En 30-årig amerikansk eventyrer som hadde forvillet seg inn til feil sted til feil tid og som endte opp som gissel hos FARC-geriljaen. Nå skal han løslates etter fire måneder i fangenskap.

Dette krever tillit , tenker Nylander mens han betrakter det amerikanske gisselet som ledes mot helikopteret. Er tilliten sterk nok?

I løpet av de siste årene er det blitt mange helikopterturer på Dag Nylander. Flere ganger er han blitt med inn for å hente kidnappingsofre fra FARC-geriljaen. Her er han på vei til et geriljakontrollert område i nord for å se på et norskledet mineryddingsprosjekt der.
Kristoffer Rønneberg

Dag Halvor Nylander (46) har vært på rundt 25 helikopterturer inn i Colombias geriljakontrollerte områder. Som Norges spesialutsending til fredsprosessen er han blant de aller mest sentrale personene som jobber for å avslutte konflikten mellom regjeringen og FARC-geriljaen. En konflikt som har vart i over 52 år. En konflikt som har sendt minst 250.000 mennesker i døden og mange millioner på flukt.

En konflikt som trolig blir avsluttet nå til våren med en fredsavtale.

– Olivengren i hånden

Mange har forsøkt å avslutte konflikten tidligere. Ingen har lykkes. Denne gangen, med Dag Nylander i spissen for en liten gruppe norske tilretteleggere i Oslo, Bogota og Havanna, ser det ut til at freden endelig er i sikte.

– Partene har satt 23. mars som frist. Jeg vet ikke om de rekker akkurat den datoen, men jeg tror vi får en avtale i løpet av de neste par månedene, sier Nylander idet vi treffer ham i Det hvite hus i Washington, DC.

Se dokumentaren fra Colombia

Han har akkurat vært med på en seremoni der USAs president Barack Obama og Colombias president Juan Manuel Santos har tatt hverandre i hånden og snakket om samarbeidet seg imellom etter at freden er sikret. Nylander er smørblid. Det skyldes nok både den positive stemningen i fredsprosessen og det faktum at han tilbrakte seremonien på plassen ved siden av Miss Colombia, Ariadna Gutierrez.

Kontrasten er stor til den betente stemningen som hersket da prosessen begynte en kald høstdag på et konferansehotell i Hurdal i oktober 2012.

– Vi kommer til dette landet langt i nord med en olivengren i hånden, sa Ivan Márquez, FARCs forhandlingsleder, den gang.

– Det er mange fallgruver fremover. Utfordringene blir mange, fortalte Nylander oss etter en pressekonferanse der et hundretall journalister fra inn- og utland hadde deltatt.

Det han ikke fortalte, var at partene var kommet til Norge flere dager etter planen. Regjeringsdelegasjonen nektet å reise fra Colombia før FARC-delegasjonen dro fra Havanna, og FARC-delegasjonen var sterkt forsinket. Folk var nervøse i alle leirer. FARC-lederne måtte flys direkte fra Havanna til Oslo i frykt for at de skulle bli arrestert under mellomlandingen i et tredjeland – flere av dem er etterlyst av EU og USA for terrorvirksomhet og narkoaktivitet.

I løpet av de tre og et halvt årene som er gått siden lanseringen, har vi truffet Nylander på jobb på Cuba, der forhandlingene har pågått, i Colombia og altså i USA. Prosessen har hatt oppturer og nedturer.

Ingen barnebarn for Gro Nylander

Den største krisen kom i april i fjor, da FARC-soldater drepte 11 regjeringssoldater i et angrep som kom overraskende på alle. President Santos reagerte umiddelbart ved å gjenoppta bombingen av FARC-leirer. 30–40 geriljasoldater ble drept de neste dagene.

– Stemningen rundt forhandlingsbordet var helt forferdelig. Noen satt og gråt. To av de drepte FARC-medlemmene var folk som hadde deltatt i forhandlingene og som jeg kjente. Prosessen var i en dyp krise, skuffelsen var enorm på begge sider. Du kunne se det i øynene på folk at de var fortvilet, både fordi folk var drept, og fordi de innså at prosessen sto i fare for å kollapse. Da er det ikke så lett å opptre konstruktivt og å finne løsninger, sier Nylander.

Men partene kom seg ut av det og tilbake på riktig spor, delvis fordi Norge og Cuba gikk ut offentlig og ba dem roe seg ned. 8. juli kunngjorde FARC at de igjen ville innføre en ensidig våpenhvile.

FARC-geriljaen har plassert tusenvis av landminer rundt om i Colombia. Et ledd i fredsprosessen er å få fjernet disse minene. Dag Nylander var i november på feltbesøk i den nordlige delen av landet for å se på mineryddingsarbeidet der.
Rønneberg, Kristoffer

Under et halvt år senere — i desember i fjor - ble partene enige om en avtale om ofrenes rettigheter etter den langvarige konflikten. Ett av de vanskeligste punktene i hele fredsprosessen var unnagjort.Forhandlingene foregår i Havanna, men Nylander er blitt boende i Oslo. Det betyr at han har vært i nærmest konstant skytteltrafikk de siste tre og et halvt årene mellom Cuba, Colombia og Norge. Han har mye energi. Det har han alltid hatt, forteller moren hans, Gro Nylander, legen og forskeren som har bidratt sterkt til at norske kvinner ligger på ammetoppen blant vestlige land.

– Dag utmerket seg tidlig som en spreking. Han var rask på ishockeybanen, utdannet seg til dykker i marinen og seilte tvers over Atlanteren i et halvt år med en kameratgjeng. Nå bruker han fritiden til å kitesurfe i kjempebølger eller bestige fjell, som han gjerne står ned på et snøbrett, forteller hun.

Men barnebarn? Det har Dag Nylander ennå ikke gitt henne.

– Jeg kunne aldri ha gjort dette hvis jeg hadde hatt familie og små barn hjemme. Men samtidig gjør denne jobben at det blir vanskelig å sette i gang en sånn prosess. Jeg gleder meg til å begynne i en normal jobb når dette er ferdig. Tenk å kunne være på samme sted to uker i strekk! sier han.

Nylander fikk oppdraget

Nylander ler mens han tar på seg et slips i baksetet på en norsk ambassadebil i Colombias hovedstad Bogota. Det er november 2015 og vi er på vei til presidentpalasset for å møte president Santos.

Colombias president Juan Manuel Santos satser tungt på å få til en fredsavtale med FARC-geriljaen i løpet av sin tid. Han ba Norge og Dag Nylander om å hjelpe til i fredsarbeidet. Her treffes de to i presidentpalasset i Bogota i november.
Kristoffer Rønneberg

Det blir dagens første kaffetår – servert i små porselenskopper som bæres inn på et sølvfat. Den berømte colombianske kaffen skal det bli mye av i løpet av dagen: en kopp etter et lunsjmøte med en eks-militssoldat, en kopp på kontoret til den amerikanske ambassadøren, en kopp i residensen til den norske ambassadøren under et møte med en eldre, colombiansk politiker, en bitte liten kopp med kruttsterk kaffe under Fidel Castros vaktsomme blikk fra et portrett på Cubas ambassade.— Det er hele tiden hektisk. Spennende. Moro, sier Nylander, uten slips, over en øl etter en lang dags møtevirksomhet.

For ham har dette vart mye lenger enn tiden som er gått siden partene møttes på Hurdal. Nylander kom til Colombia i 2006 for å lede arbeidet ved den norske ambassaden i Bogota. Spansk kunne han etter en utstasjonering i Argentina noen år tidligere.

I Bogota ble Nylander og Norge engasjert i fredsprosessen mellom Colombias regjering og ELN-geriljaen. Samtalene falt i fisk, men Nylander var blitt lagt merke til i det colombianske statsapparatet. Det hjalp også at han hadde hatt en viktig rolle i å få løslatt norskcolombianske Alf Onshuus Niño, som ble kidnappet av FARC i januar 2008.

I 2009, da Santos ble president og ønsket å begynne på samtaler med geriljagruppen, var det Nylander som fikk telefonen fra colombianske myndigheter med forespørsel om han kunne lede arbeidet med å tilrettelegge for forhandlingene.

Villaksens migrasjonsmønster

De første møtene begynte i mars 2011. Det ble tidlig klart at samtalene måtte føres i et tredjeland, ikke minst fordi FARC-lederne var etterlyst i hjemlandet. Valget falt tidlig på Cuba, et land med myndigheter både regjeringen og geriljaen kunne ha tillit til.

I februar 2012 møttes fiendene i Havanna til en første, topphemmelig fase.

– De hadde kanskje møttes på slagmarken før, men det var første gang de traff hverandre under siviliserte forhold. Det var 5–6 stykker fra hver side. I begynnelsen var alle litt stive og nervøse. Samtalen gikk trått, husker Nylander.

Fredsdiplomati kan ta så mange former. På dette første møtet bidro nordmennene med røkelaks. Cubanerne førte ordet og la opp til en god og lett stemning. Det skulle ikke så mye mer til for å komme i gang.

– Etter 30 sekunder var colombianerne i gang med å fortelle hverandre anekdoter og historier. De fant hverandre på et personlig plan med én gang. Det var nok det sterkeste øyeblikket i hele fredsprosessen for meg. Det var da jeg skjønte at dette var noe vi kunne få til, sier Nylander.

Bolivar-plassen i Colombias hovedstad Bogota er oppkalt etter frigjøringshelten Simón Bolívar, som hylles av både regjeringen og FARC-geriljaen. Dag Nylander og Norges Colombia-ambassadør Lars Vaagen tar seg en pause på plassen på vei mellom ett møte og et annet.
Kristoffer Rønneberg

Samtalen gikk i alle retninger. Den var blant annet innom norske fjorder og villaksens migrasjonsmønster.Villaksens migrasjonsmønster?

— Ja. Det hang et stort, cubansk landskapsmaleri på veggen som med en del velvilje kunne minne om en vestlandsk fjord, humrer Nylander da han tenker tilbake.

Da partene reiste til Norge et halvt år senere, var de enige om rammeverket for forhandlingene. Med norsk hjelp hadde de funnet seks konkrete punkter der de skulle bli enige: Jordbruksreform, FARCs fremtid som politisk organisasjon, narkotikaproblematikk, ofrenes rettigheter, avvæpning og implementering.

På fire av punktene har partene underskrevet avtaler. I tillegg er de blitt enige om det viktige justisspørsmålet – hva som skal skje med folk som har begått forbrytelser i borgerkrigen. Løsningen ble at alle som innrømmer skyld skal kunne unngå fengselsstraff. I stedet skal de bli idømt en form for samfunnstjeneste.

Lærte av Sri Lanka-kollapsen

Hele prosessen har skjedd med Norge og Cuba på sidelinjen, klare til å gripe inn ved behov. Hvis dette ender opp med en fredsavtale, vil det bli en seier for UDs avdeling for fred og forsoning. Avdelingen ble etablert i 2002 for å styrke Norges rolle som tilrettelegger i fredssamtalene på Sri Lanka. Den konflikten endte opp med masseslakt av tamiltigre og sivile i 2009 etter at nordmennene ble sparket ut av fredsprosessen.

Kontrastene er store i Dag Nylanders fredsarbeid. Den ene dagen kan han være dypt inne i Colombias jungel. Den neste kan han sitte ved siden av Miss Colombia, Ariadna Gutierrez, under en seremoni i Det hvite hus i Washington, DC.
Kristoffer Rønneberg

– Vi har lært mye av det som skjedde i tidligere prosesser. Blant annet holder vi en mye lavere profil i denne prosessen. Jeg har, for eksempel, ikke gitt et eneste skikkelig intervju til pressen her i landet, sier Nylander mens vi kjører fra ett møte til et annet i Bogota.Andre diplomater i UD påpeker at forhandlingene i Colombia oppfyller noen viktige hovedkrav: En klar struktur på samtalene, en sterk fredsvilje, et tydelig mandat for forhandlerne og en vilje til å følge opp en endelig avtale.

Et siste stikkord: Tillit til tilretteleggerne. På Sri Lanka var det også mange som ikke stolte på de norske diplomatene. I den colombianske fredsprosessen forteller partene at de har sterk tillit til Nylander og Norge.

– Jeg er svært takknemlig. Norge har spilt en nøkkelrolle i fredssamtalene, sier president Santos til Aftenposten.

– De norske diplomatene er svært dyktige og profesjonelle. De gjør et svært viktig arbeid. Dere nordmenn har all grunn til å være stolte, sier Ricardo Tellez, en av FARC-lederne vi møtte på Cuba.

Jan Egeland: – Stille og effektivt diplomati

Denne tilliten bidro til at den 30-årige Kevin Scott Sutay, amerikaneren vi traff i begynnelsen av denne historien, kunne løslates noen få måneder etter at han ble kidnappet av FARC i juni 2013. Nylander var med i helikopteret som en manifestasjon av denne tilliten – en ekstern aktør som gjør begge parter i konflikten litt mindre skvetne.

En som kan forstå nøyaktig hvor stor bragd Nylander og de andre norske diplomatene er i ferd med å utføre, er Jan Egeland, sjef i Flyktninghjelpen. Han var sentral i fredsforhandlinger i Guatemala og i Colombia på 1990-tallet, og følger prosessen tett.

– Det er meget imponerende det Dag har gjort. Med bruk av stille og effektivt diplomati har han vært en førsteklasses tilrettelegger for forhandlingene på Cuba. Han har lykkes der mange har mislykkes gjennom mange år, sier Egeland.

Selv mener Nylander at han har fått drømmejobben.

– Det er massevis av utfordringer og ekstremt mye som står på spill. Alle har sine agendaer, mange prøver å utnytte og manipulere oss. Vi lærer nye ting hele tiden. Ja, det er slitsomt. Jeg har minst 200 reisedøgn i året. Men du verden så givende det er, sier den norske fredstilretteleggeren.

Som flere ganger påpeker at den norske innsatsen har vært et teamarbeid med diplomater i Bogota, Havanna og Oslo.