Verden

Svenskene hever stemmen. Er ikke så korrekte lenger.

Svenskene har tatt tøflene av og fått boksehanskene på i innvandringsdebatten, mener nettredaktør.

Se, de snakker. Sverigedemokratens leder Jimmie Åkesson (t.v.) og Moderaternas partileder Ulf Kristersson på valgdebatt i Stockholm. I bakgrunnen de borgerlige partilederne Ebba Buch Thor (Kristeligdemokraterna), Jan Björklund (Liberalerna) og Annie Lööf (Centerpartiet). Henrik Montgomery/ TT NYHETSBYRÅN

  • Halvor Hegtun

Det virker opplest og vedtatt, ikke minst i Norge: Den «politiske korrektheten» er sterkere i Sverige enn i Norge. De etablerte partiene snakker med innestemme om innvandring og integrering – og sender skarer av velgere i fanget på Sverigedemokraterna som bruker utestemme.

– Men det har skjedd et veldig sterkt skifte. Svenskene har tatt tøflene av og boksehanskene på. Og når tendensen i Sverige først svinger, så svinger den kraftig. Jeg tror debattene kan bli mer ekstreme i årene fremover, sier Hilde Sandvik.

Den tidligere debatt- og kulturredaktøren i Bergens Tidende driver det nordiske debattnettstedet broen.xyz. Røttene til den berømte politiske korrektheten er å finne i de første årene etter annen verdenskrig, påpeker hun. Sverige hadde vært nøytralt, ikke vært i krig mot nazismen. Nå skulle landet spille en offensiv, humanistisk rolle i verden.

– Hva faen holder dere på med, sa en sint statsminister Stefan Löfven. Henvendt til ukjente gjerningsmenn som hadde satt fyr på biler i Göteborg og andre byer. Henrik Brunnsgård/TT / TT NYHETSBYRÅN

Landet som ville være fyrtårn

– Sverige ville være et fyrtårn. Menneskerettighetene sto sterkt, samtidig hadde svenskene en tradisjon for sosial velferdspolitikk. Sverige besluttet ved lov i 1975 at landet skulle bli et multikulturelt samfunn. Det skjedde uten diskusjon om hva det innebar, og hvilke konsekvenser det kunne få, sier Sandvik.

Et brått omslag i svensk innvandringspolitikk kom med den europeiske migrasjonskrisen i 2015. Det året kom det 163.000 asylsøkere til Sverige. Den rødgrønne regjeringen til Stefan Löfven innførte grensekontroller i Øresund og sa at tallet på asylankomster skulle ned på et europeisk minimumsnivå.

Innvandringen er stresstesten

BI-professor Atle Midttun karakteriserer innvandrings- og integreringsutfordringene som selve «stresstesten» for den nordiske velferdsmodellen. Sammen med professor Nina Witoszek ved Universitetet i Oslo har han nylig gitt ut en ny bok om den nordiske modellen og dens bærekraft.

– Norge, Sverige og Danmark har alle dyrket de samme idealene: en solidarisk velferdsstat kombinert med viljen til å stå opp for menneskerettigheter og internasjonal solidaritet. Men ett sted kommer det til et skjæringspunkt der det må settes noen grenser for hvem som er innenfor og hvem som er utenfor systemet, sier Midttun.

Justeringen måtte komme

Populistpartienes vekst setter han i sammenheng med en kursjustering i innvandringspolitikken som uansett måtte komme.

– Det slo først inn i Danmark, så med Frp i Norge, og nå skjer det samme med Sverigedemokraterna. Underveis skjer det overtramp, i form av fremmedfiendtlighet og lett fascisme. Men når protestpartiene trekkes med og får makt, blir de mer moderate og justerer sin kurs bort fra det populistiske idet den nordiske samarbeidskulturen slår inn.

Sverigedemokraterna på Almedalsveckan på Gotland. Hvem vil snakke med dem? Ingeborg Moe

– Sverigedemokraterna er ikke inne i varmen?

– Nei, men det er bare et spørsmål om tid, det er jeg nokså sikker på, sier Midttun.

– Hvorfor er Sverige sist ute i denne utviklingen?

– Som små land har vi holdt den internasjonale fanen høyt. Sverige har hatt sterke ledere og kanskje gått lengst av alle for å åpne landet for immigrasjon med et humanistisk perspektiv.

– Men mange vil mene at innvandring skaper vekst og er helt nødvendig for å bære disse velferdsstatene?

– Ja, det har jo vært et sentralt argument, men så har man ikke tenkt nok på det kompliserte integrasjonsarbeidet som følger med. Den nordiske modellen stiller langt sterkere krav til solidaritet enn for eksempel den amerikanske. Du må involvere deg dypere i en forpliktelse for å delta i velferdsstaten enn i USA.

– Og det betyr?

– Det betyr at de nordiske samfunnene må være sterkere på vakt for å finne den riktige balansen mellom det de klarer å integrere og det de ønsker å bidra med internasjonalt.

Fint for nordmenn å snakke om Sverige

Björn Lindahl er korrespondent for Svenska Dagbladet og svensk journalist i Oslo siden 1980-tallet.

– Det kan virke som om det har passet fint i norsk debatt å fremheve det med «svensk korrekthet», at nordmenn har våget å snakke om innvandring og integrering på en måte som svenskene ikke har våget. Men jeg synes ikke at den svenske debatten i de senere årene har vært så veldig ulik den norske, sier Lindahl.

– Hvor stor er forskjellen på Sverigedemokraterna (SD) og Frp?

– SD har en annen og verre forhistorie som gjør samarbeidet med de andre partiene vanskelig. Men SD og Frp har stort sett den samme typen velgere, den samme representativitet. Og ingen partier har i det siste vært ivrigere enn SD til å drive med utrenskninger i egne rekker.

Sverige og Norge startet ulikt

Lindahl påpeker at Norge og Sverige har hatt nokså ulike utgangspunkter for sine innvandrings- og integreringsdebatter.

– Sverige begynte aktivt å importere arbeidsinnvandre på 1960-tallet, de trengtes til jobber i Volvo, Asea og alle de andre store industriforetakene. Jugoslaver og grekere kom rett til en fabrikk, ble satt i jobb, ble integrert på en annen måte enn den første innvandrergenerasjonen i Norge. Norge tok imot pakistanere som nærmest kom til landet ved en tilfeldighet, og vietnameserne som norske skip var nødt til å plukke opp.

Lindahl tror det ble et skarpere skille mellom majoritetsbefolkningen og innvandrerne i Norge enn i Sverige. Så endret demografien seg i Sverige. Det kom grupper som ikke var like lette å integrere.

– I de senere årene er det kommet mange enslige barn fra Afghanistan og andre land. Det skaper problemer i skolevesenet: Tallet på elever med utenlandsk bakgrunn på noen få alderstrinn øker voldsomt.

Snakke med eller ikke snakke med

Alle målinger tyder på at Sverigedemokraterna beholder vippeposisjonen og får en mye større gruppe i Riksdagen etter valget. Det åpne spørsmålet er hva de andre partiene vil gjøre med det.

– Venstresiden kommer ikke til å samarbeide med Sverigedemokraterna. Moderaterna kommer til å være åpne for en eller annen type samtaler, men deres gamle alliansepartner Centerpartiet sier blankt nei. Det låser situasjonen, sier Björn Lindahl.

– Så blir det nyvalg?

– Nyvalg har sjelden løst slike situasjoner. Antagelig må det skapes en krise etter valget som oppleves så alvorlig at noen må bevege seg, tipper han.

  • Hur är läget? Quiz med 20 spørsmål: Hvor godt kjenner du Sverige?
Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Stefan Löfven
  2. Innvandring
  3. Debatt
  4. Integrering
  5. Immigrasjon
  6. Valg i Sverige

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Kraftig kritikk mot SVT etter partilederdebatten fredag: – Jeg er helt sikker på at ingen allmennkringkasting i Norge ville gjort noe lignende

  2. A-MAGASINET

    Valget i Sverige: Bilbranner, vold og parallellsamfunn. Hva skjedde med «söta bror»?

  3. POLITIKK

    Raymond Johansen til Sverigedemokraterna: – Sverige er ikke et u-land på randen av krig

  4. VERDEN

    Bilbrannene i Sverige: Her sto bilen hans. Nå grubler han på hva han skal stemme.

  5. VERDEN

    Politisk kaos kan ende i nyvalg

  6. KULTUR

    I Kärra i Göteborg bor arbeiderklassen som jobbet seg ut av blokkene, vekk fra innvandringen og inn i eneboliger