Verden

Isabel trenger ikke lenger å møte på skolen kl. 0750. Det gjør henne sunnere, flinkere og senker risikoen for depresjon, mener forskere.

PENNSYLVANIA (Aftenposten): Amerikanske barneleger anbefaler nå at tenåringer ikke begynner skoledagen før tidligst klokken 08.30. Det gir mer opplagte elever, bedre karakterer og mindre fravær, mener de.

Isabel Mania (tv) følger med undervisningen i dagens første time på Solebury. Lærerne på skolen har rapportert at elevene følger bedre med i timene gjennom hele dagen etter at de flyttet starttidspunktet. Foto: Christina Pletten

  • Christina Pletten
    Christina Pletten
    Kommentator

– Jeg får dårlig samvittighet når jeg bruker fritiden til å slappe av, sier Will Gao.

18-åringen smiler. Han vet det er galt. Men presset mange amerikanske high school-elever legger på seg selv, er nådeløst. Will får også dårlig samvittighet når han går glipp av en trening i en av de tre sportsgrenene han driver med, når han skriver en dårlig kladd på en oppgave eller når han får noe annet enn toppkarakterer. Men én ting har han ikke lenger problemer med:

– Jeg får i hvert fall nok søvn. Etter at de flyttet skoletiden, stresser jeg ikke lenger med å gjøre ferdig ting om kvelden, sier Will.

Frykten for å mislykkes har vært en tung bør for Will Gao. Derfor valgte han å flytte fra den store «streberskolen» i hjembyen Scarsdale til internatskolen her i Pennsylvania. Faren kom til USA som en fattig immigrant fra Kina. Foto: Christina Pletten

En nasjonal bevegelse

Over hele USA skyver skoler nå starttiden til senere på morgenen. Stadig flere forskningsrapporter viser at stressede tenåringer ikke har godt av å stå opp for tidlig.

Studier viser også at de fleste amerikanske tenåringer ikke får nok søvn. Kronisk søvnmangel blant tenåringer er et av de mest utbredte helseproblemene blant amerikanske barn, ifølge Harvard-forsker Judith Owens. Også i Norge har dette vært et tema i flere år. Flere norske skoler eksperimenterer med utsatt oppstart om morgenen.

– Det er en bevegelse som har bygget seg opp over lang tid. Egentlig er det en diskusjon som begynte for over 30 år siden. Men den har virkelig skutt fart de siste par årene, sier forsker Susan Troxel til Aftenposten.

Hun er tilknyttet Rand Corporation og har vært en av de fremste pådriverne for en senere skolestart – blant annet gjennom en populær «Ted Talk» om temaet:

Troxel forklarer at tenåringer ikke bare er late og trassige når de er trøtte og trege om morgenen. De kan faktisk ikke hjelpe for det.

– Etter hvert som tenåringens hjerne utvikler seg, flytter den interne klokken seg cirka to timer frem. Det betyr at de sovner senere og våkner senere. Det er en naturlig del av menneskets utvikling, akkurat som en toåring trenger å ta en lur, forklarer Troxel.

Men i USA og mange andre land har det offentlige lagt opp til et system der unge skoleelever må opp grytidlig. Midt i REM-søvnen, faktisk.

– REM-søvn i tenårene forekommer tidlig om morgenen. REM er blant annet knyttet til håndtering av følelser, sier forskeren.

Will Gao (18) strever med høye forventninger, både fra seg selv og familien. Han mener dagens tenåringer lever under sterkt press. Foto: Christina Pletten

Gjorde om på timeplanen

– Skal du prate litt med Will? Det gjør ingenting om han kommer litt for sent til timen. Han er en av de aller flinkeste, sier inspektør Rick Tony.

Torsdagen er så vidt begynt på privatskolen Solebury i New Hope, Pennsylvania. Tony står utenfor og tar imot elevene som ramler ut av de gule skolebussene. Han har vært en pådriver for å endre timeplanen.

– Mange av tenåringene er fryktelig stresset og opplever mye press. Derfor er det viktig at vi tilrettelegger så godt vi kan for å gjøre hverdagen lettere for dem, sier Tony.

Solebury har flyttet første time fra klokken 07.50 til 08.30. Skolen har også endret måten undervisningen legges opp på, slik at elevene nå har færre og lengre skoletimer – hver på 80 minutter.

Will har allerede merket at endringen gjør ham godt.

– Tidligere satt jeg ofte oppe sent om kvelden og stresset med lekser. Nå vet jeg at det er bedre tid om morgenen. Det er en stor psykologisk fordel, sier Will.

Inspektør Rick Tony tar imot elevene på Solebury når de kommer om morgenen. Skolen har både lokale elever og elever som bor på internat. Foto: Christina Pletten

Kan ha utslag på 80 milliarder

Mange av USAs tenåringer må stå opp grytidlig og begynner på skolen mellom syv og halv åtte. Systemet med skolebusser gjør at de fleste distrikter må kjøre elevene i flere puljer, forklarer Troxel.

– Siden mange av elevene er så avhengig av bussene for å komme seg til skolen, er det et logistikkproblem. Derfor er det blitt slik at de eldre tenåringene – de mellom 14 og 18 – må starte tidligst. For mange unge amerikanere betyr det at de må opp halv seks, seks, forklarer Troxel.

– Paradokset er at det er akkurat i denne alderen at de er minst egnet til å stå tidlig opp.

Nå har både det nasjonale forbundet for barneleger og mange andre profesjonelle foreninger anbefalt at tenåringer ikke bør starte på skolen før tidligst klokken halv ni. Det vil føre til mindre depresjon og overvekt, og bedre livskvalitet for de unge, skriver legene i sin erklæring.

Mer uthvilte tenåringer vil også gi økonomiske fordeler for nasjonen, mener Troxel og hennes kolleger. De har nylig publisert en forskningsrapport som viser at senere skolestart kan gi store positive utslag.

– Vi tok for oss to målbare enheter som det allerede finnes forskningsbevis for: Elevene vil gjøre det bedre på skolen, og de vil forårsake færre bilulykker fordi de er søvnige. Det vil ha en økonomisk effekt på over 9 milliarder dollar i året (80 milliarder kroner) på sikt, sier Troxel.

  • Trump har laget mye støy som president. Men vet du hva han faktisk har gjort? Her er Aftenpostens gjennomgang av hvordan Trump-regjeringen forandrer USA.

Var skeptisk

Det pågår nå store debatter om starttidspunkt i skoledistrikter over hele USA. Mange er skeptiske. De frykter blant annet at senere skolestart vil øke kostnadene, skape problemer i morgentrafikken og gå ut over aktiviteter senere på dagen. En av dem som var skeptiske, var rektor Jeremie R. Sirois ved Biddeford High School i Maine.

– Vi er en stor skole i et distrikt med mange familier med lav inntekt og få ressurser. Jeg var redd for at dette skulle gå ut over kvaliteten på undervisningen og gjøre det vanskelig for elever og foreldre etter skoletid, sier Sirois i Aftenposten.

Han endret oppfatning etter å ha vært observatør i de første skoletimene i en periode.

– Da jeg observerte studentene, så jeg at den tidlige starten var et problem. Elevene var til stede fysisk, men de lærte ingenting. De klarte knapt å holde seg våkne, sier Sirois.

Skolen flyttet starttid fra klokken 07.30 til 08.30 i fjor. Allerede mener Sirois at de ser resultater.

– Vi har en markant nedgang i antall som har droppet ut av skolen, og vi har mindre fravær. Begge deler har vært et problem for oss. Det er for tidlig å si om det utelukkende skyldes starttiden, men det er lovende i alle fall, sier Sirois.

Det er blitt roligere kvelder og morgener for Isabel Mania (16) og familien. Her med kveldens algebralekse. Foto: Christina Pletten

Rolige morgener

Bedre tid om morgenen og mer romslighet for senere leggetid fører også til mindre press for hele familien, mener ekspertene.

Det er bekmørkt og vinterstille i det idylliske skogholtet på grensen mellom New Jersey og Pennsylvania, der Isabel Mania bor med moren og faren sin. Et rådyr spretter unna billysene idet vi svinger inn i oppkjørselen. Familien har hatt tre barn på Solebury-skolen. De to eldste er nå flyttet ut, og Isabel (16) er den siste.

– Jeg husker hvor kaotisk det var da alle tre barna gikk på skolen, og de skulle av gårde om morgenen, forteller moren Susan Mania.

Med den nye, senere starttiden tar Isabel nå ofte frokosten på skolen sammen med elevene som bor på internatet.

– Det er deilig å få møtes og prate litt før vi går til klassen. Vi får samlet tankene, og ingen stresser, sier Isabel.

– Dessuten er det mye mer sosialt.

Les mer om

  1. USA
  2. Undervisning
  3. Ungdom
  4. Søvn