Verden

Derfor betyr Trumps utnevnelse av ny høyesterettsdommer så mye: vil sette preg på politikken i en generasjon fremover.

USAs høyesterett er et viktig korrektiv til presidenten og den utøvende makt. Domstolen har opp gjennom årene avgjort en rekke viktige politiske saker.

Avdøde høyesterettsdommer Antonin Scalia (t.v.) sammen med Neil Gorsuch, som president Donald Trump nå har nominert til å etterfølge Scalia i høyesterett.
  • Per Kristian Aale
    Per Kristian Aale

President Donald Trump kunngjorde natt til onsdag at han har valgt Neil Gorsuch (49) fra Colorado til å fylle plassen i Høyesterett som ble ledig da Antonin Scalia døde i februar i fjor.

Demokratene har allerede varslet at de vil kjempe hardt mot Gorsuch. Republikanerne har flertall i Senatet, men de har bare 52 av de 60 stemmene som skal til for at Gorsuch skal bli godkjent. Med andre ord trenger de også støtte fra åtte demokrater.

49-åringen er den yngste personen til å bli nominert til Høyesterett på 25 år. Siden høyesterettsdommere sitter resten av livet, vil derfor utnevnelsen kunne prege amerikansk politikk i en generasjon fremover.

I presidentvalgkampen i fjor høst var mange skandaler rundt Trump, blant annet en lekket video der man kan høre Trump skryte av hvordan han griper tak i kvinner og kysser dem mot deres vilje. Likevel var det mange konservative kristne som stemte på ham, og årsaken skal være at Trump lovet å utnevne en konservativ dommer til høyesterett, skriver The Daily Beast.

Høyesterett er den øverste føderale domstolen i USA, og den har endelig myndighet til å tolke og avgjøre spørsmål om lover. Dessuten avgjør den konflikter mellom stater og føderale myndigheter. Domstolen behandler færre enn 100 saker hvert år, og de viktigste avgjørelsene kommer i juni, ifølge BBC.

  • Hun festet i Hitlers bunker i Nazi-Tyskland. På sine siste dager advarte Goebbels’ sekretær mot Trump.

Politisk dragkamp

Dragkampen om utnevnelsen til ny høyesterettsdommer står mellom konservative krefter som står Det republikanske partiet nær, og liberale krefter som står Det demokratiske partiet nær. Høyesterett består av ni medlemmer, og i verdispørsmål deler ofte dommerkollegiet seg 5–4.

Etter at den konservative dommeren Antonin Scalia døde i februar i fjor, har høyesterett vært delt 4–4. Siden justitiarius John G. Roberts, en moderat konservativ, ikke har dobbeltstemme, har retten ikke kunnet felle dommer i flere saker av politisk karakter. Derfor betyr det så mye om dommeren som nå utnevnes, er konservativ eller liberal.

Konservativ

Gorsuch plasserer seg på den konservative enden av skalaen, viser en analyse som The New York Times har publisert.

Det betyr ikke nødvendigvis at Gorsuch alltid vil stemme slik Trump håper. Selv om høyesterettsdommerne er utnevnt av henholdsvis demokratiske og republikanske presidenter, opptrer de ikke alltid konsekvent konservativt eller liberalt.

For eksempel har Anthony Kennedy (81), som ble utnevnt av Ronald Reagan i 1988, stemt med de liberale i flere store saker. Det samme har også John Roberts (55) gjort enkelte ganger. Han ble utnevnt av George W. Bush i 2005.

Hva er de viktigste sakene fremover?

Trump kunngjorde fredag at flyktninger og statsborgere fra syv muslimske land heretter vil bli nektet adgang til USA, og flere amerikanske kommentatorer regner med at denne saken etter hvert vil ende på bordet til høyesterettsdommerne.

Mange viktige saker

Opp gjennom årene har høyesterett avgjort en rekke viktige saker. Den mest kjente dommen er fra 1973. Det er Roe mot Wade, som endte med at selvbestemt abort ble lovlig.

Andre dommer som har gått inn i historiebøkene, er Brown mot skolestyret fra 1954. Den satte en stopper for offentlige skoler som var delt mello hvite og svarte. I andre enden av skalaen er dommen fra 1857, Dred Scott mot Sandford, der dommerne avgjorde at svarte ikke kunne være borgere av USA. Dette gjaldt til etter borgerkrigen som varte fra 1861 til 1865.

En av de mest kjente dommene de siste årene er fra 2012 da høyesterett med fem mot fire stemmer fastslo at Barack Obamas helselov, populært kalt Obamacare, var lovlig. Vanligvis har partene en times tid til å legge frem sine saker, men denne gangen fikk de 5,5 timer. Det skal være rekord.

Politiske avgjørelser siden 1803

Bakgrunnen for domstolens enorme makt skriver seg tilbake til 1803. Da fastslo domstolen sin rett til å bestemme at en lov vedtatt av politikerne i kongressen, er i strid med grunnloven. Dette fremgikk ikke av grunnlovens tekst. Siden den gangen har høyesterettsdommerne avsagt dommer som har grepet direkte inn i mange politisk betente debatter.

I Norge har også domstolene mulighet til å avgjøre at en lov strider med grunnloven selv om det ikke eksplisitt står i lovteksten av de har en slik myndighet. Norsk høyesterett har likevel i liten grad brukt denne muligheten.

Les mer om

  1. USA
  2. Høyesterett
  3. Donald Trump
  4. Amerikansk politikk