Foto: Hannah McKay, Reuters/NTB
Verden

Politi i sivil skal beskytte britiske kvinner på byen

Protestene hagler etter at London-politiet brøt opp en demonstrasjon mot vold som rammer kvinner. Regjeringen lover mer penger og sivilt politi på utesteder for å beskytte kvinner.

  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge
    Journalist

Flere hundre kvinner demonstrerte ulovlig i London lørdag. De ville markere at de ikke føler seg trygge i egne gater. Mye av kritikken rammer politiet, som de mener ikke gjør nok.

Da hjalp det lite at politiet brukte makt for å spre demonstrantene. Bilder av kvinner i håndjern og hardhendte pågripelser vekket sterke reaksjoner.

Samlingen lørdag var en minnemarkering for avdøde Sara Everard. 33-åringen ble meldt savnet 3. mars. Etter en ukes intens etterforskning fant politiet henne drept. Omtrent samtidig ble en politimann arrestert, siktet for frihetsberøvelse og drap. Rettssaken mot ham starter 25. oktober.

Bare tre dager før Everard forsvant, ble den nå arresterte polititjenestemannen anmeldt for blotting. Avisen The Sun skriver at politiet nå må svare på hvorfor ikke saken ble etterforsket og politimannen tatt ut av tjeneste med en gang. Kravet om gransking av London-politiet vokser.

Flere anmeldelser av voldtekt

Drapet på Sarah Everard er blitt et symbol på kvinners utrygghet. Hele 97 prosent av britiske kvinner mellom 18 og 24 år gamle sier de er blitt trakassert. Det viser en FN-rapport om seksuell trakassering, som avisen The Guardian omtalte sist uke.

«Vi er de 97 prosentene», står det på plakater som kvinner bærer under en demonstrasjon tirsdag i Dublin. 97 prosent viser til antallet britiske kvinner mellom 18 og 24 år som sier de er blitt trakassert. Foto: Clodagh Kilcoyne, Reuters/NTB

De siste 20 årene har anmeldelse av voldtekter blitt firedoblet i England, fra 13.600 i 2002 til 62.200 i 2019. Tallene er fra statistikkbyrået Statista. Forskerne sier at mye av økningen trolig skyldes bedre rapportering fra politiet. Sannsynligvis har også kvinner blitt mer bevisste på at de må anmelde voldtekt.

Samtidig synker antall domfellelser for voldtekt: I 2020 ble 1439 personer dømt for voldtekt. Antallet var det laveste siden politiet begynte med slik statistikk, ifølge BBC. I 2016 ble nesten 3000 dømt.

Siden har tallet sunket hvert år. Ifølge innenriksdepartementets statistikk er det et stort problem at ofrene ikke vil hjelpe politiet. 41 prosent av voldtektsanklagene i 2019 ble henlagt fordi offeret ikke ville at politiet gikk videre med saken deres.

Penger og mer politi

Mandag møttes den britiske regjeringens eksperter på kriminalitet. Statsminister Boris Johnson ledet møtet. De ble enige om å doble støtten til prosjektet Safer Streets, til 45 millioner pund, eller 525 millioner kroner.

Pengene skal brukes til prosjekter som mer TV-overvåking av gater og bedre belysning.

Politiet skal også bli mer aktive i å overvåke spesielt utsatte steder. På barer og utesteder skal politi i sivil forsøke å fange opp truende situasjoner.

Det er et tiltak Labour har vært kritisk til: Sarah Everard var nemlig ikke ute på byen da hun ble bortført og drept. Labours Stella Creasy sa til BBC tirsdag hun ikke vil motsette seg planene. Men hun mener ideen om å sende sivilpoliti ut på nattklubber ikke erkjenner «at kvinner blir mishandlet, overfalt og skremt på alle slags steder.»

Mange har lagt ned blomster ved Clapham Commons. Foto: Hannah McKay, Reuters/NTB

Krever politimesterens avgang

Minnemarkeringen lørdag ved Clapham Common, nær stedet Everard forsvant, skulle vært arrangert av organisasjonen Reclaim These Streets, eller Ta gata tilbake. De søkte om tillatelse og fikk avslag. Politiet mente at en slik markering ville komme i konflikt med smittevernreglene.

Ifølge Sky News var organisasjonen villig til å tilpasse seg politiets krav. Men de møtte ingen forhandlingsvilje. Derfor avlyste de den offisielle minnemarkeringen.

I stedet samlet altså noen hundre demonstranter seg til en ulovlig markering. I ettertid har innenriksminister Priti Patel sagt at minnemarkeringen ble «kapret av demonstranter».

Da politiet grep inn mot minnemarkeringen, nektet noen av demonstrantene å forlate parken. Foto: Hannah McKay, Reuters/NTB

Londonpolitiets leder Cressida Dick har forklart at tjenestemennene hennes mente demonstrasjonen var i ferd med å bli en fare for folkehelsen, skriver BBC.

I ettertid har det vært demonstrasjoner utenfor politistasjonen Scotland Yard, med krav om at Dick må gå.

Det kravet støtter ikke Patsy Stevenson. Hun sier til The Daily Mail at hun ble livredd da politiet arresterte henne. Bilder av henne ble spredd over hele verden. Men Stevenson mener det vil virke mot sin hensikt om Dick får sparken.

Hun sier at diskusjonen må dreie seg om kvinners sikkerhet, ikke om hvem som leder London-politiet.

Et annet argument mot å sparke Cressida Dick er at hun er kvinne. Hun er den første kvinnelige sjefen for Storbritannias største politienhet.

Anna Birley er en av lederne i Reclaim These Streets. Hun sier at poenget med demonstrasjonene er å hjelpe kvinner. Ifølge Birley vil det virke negativt inn på likestillingen om Dick mister jobben.

Les mer om

  1. Voldtekt