Kampen for stemmerett er ikke over
I mange av USAs delstater vedtar republikanere lover som kan gjøre det vanskeligere å stemme. Demokratene i Kongressen forsøker å få flertall for en lov som forbyr slike begrensninger.
Valget i 2020 var et av de mest konfliktfylte i USAs snart 250 år lange historie. Særlig tiden etter selve valgdagen skiller seg ut, med påstander om valgfusk og søksmål. Det hele toppet seg 6. januar, da en mobb stormet Kongressen.
Konfliktene ser ikke ut til å roe seg. Nå står kampen om valglovene.
Donald Trumps parti har full kontroll i viktige vippestater som Arizona, Florida, Texas og Georgia. Nå kan de endre valglovene og valgdistriktene slik at sjansen for å beholde flertallet øker kraftig.
Demokratenes svar er en ny, føderal lov. Den vil legge klarere rammer for hva delstatene kan gjøre.
Til syvende og sist blir det opp til Høyesterett å avgjøre om grunnloven tillater Kongressen i Washington å blande seg inn i delstatenes valglover. Domstolen har et solid konservativt flertall.
Bittert oppgjør i USAs stater etter 2020. Nå hagler forslag om nye valglover.
Hindre juks, eller hindre minoriteter
Republikanerne hevder at lovene de vedtar i delstatene skal hindre valgjuks. Selv om Trumps egen justisminister sa at det ikke finnes bevis for at valgjuks er et problem, vil partifellene hans stramme inn lovene.
I mange stater stilles det strenge krav til ID-papirer. Erfaringen tilsier at fattige ofte har større problemer med å tilfredsstille disse kravene.
Det er også flere delstater som vil begrense antallet stemmelokaler. Statistikk viser at fattige og fargede som regel må stå i mye lengre køer enn hvite. Færre stemmelokaler og kortere åpningstid vil gjøre stemming enda vanskeligere.
Nye delstatslover kan for eksempel gjøre det vanskeligere å stemme på søndager. I Georgia arrangerte demokratene «souls to the polls», eller sjeler til stemmelokalet, etter gudstjenester. De satte opp busser fra kirken til stemmelokalet. Resultatet er at svarte stemmer ti ganger oftere på en søndag, enn det hvite gjør.
En lov som bestemmer at dette er brudd på helligdagsfreden, kan gjøre at svarte ikke får stemt.
Demokratene vil overstyre
Kampen om stemmerett har pågått i over 200 år. Da George Washington ble president i 1789 var det bare et mindretall av amerikanerne som kunne stemme. Kvinner og fargede ble holdt utenfor. Det samme gjaldt mange fattige, hvite menn.
Formelt fikk afroamerikanske menn stemmerett etter borgerkrigen. Men særlig i sørstatene ble det vedtatt lover som gjorde det tilnærmet umulig å stemme. Den gang var Det demokratiske partiet i sørstatene tilhenger av en raseskillepolitikk som holdt svarte nede. Først i 1965 vedtok kongressen Stemmerettsloven, som skulle sikre svartes stemmerett.
Loven bestemte at føderale myndigheter skulle følge med på hvordan stemmeretten ble sikret i de tidligere sørstatene. Men i 2013 opphevet Høyesterett denne delen av loven. Demokratene mener at mye av det republikanerne gjør nå, ville vært forbudt om loven var blitt stående.
Ett av lovforslagene de jobber med nå er oppkalt etter politikeren John Lewis. I 1965 ble han nesten drept av politiet i Alabama. Helt til han døde i fjor kjempet han for å sikre svartes stemmerett.
Vil kneble statene
I utgangspunktet vedtar hver enkelt delstat valglover. Politikerne i Washington kan vedta rammer statene må holde seg innenfor.
For en uke siden vedtok Representantens hus en ny stemmerettslov. En vanlig oppfatning er at det er den mest omfattende stemmerettsloven siden 1965. Den ble raskt sendt over til Senatet.
Den føderale loven skal overstyre delstatenes vedtak, dersom de begrenser stemmeretten. I Representantenes hus stemte ikke én eneste republikaner for loven. De fikk følge av én demokrat. Det er høyst uklart om demokratene får den gjennom senatet. President Joe Biden har signalisert at han vil forhandle og sannsynligvis inngå kompromisser, om det er nødvendig.
Det konservative tidsskriftet National Review mener at den nye loven er «en lang ønskeliste fra den radikale venstrefløyen, stappet inn i et 791 siders pølseskinn».
De konservative anklager demokratene for å ville overstyre 200 års amerikansk historie der delstatene har myndighet til å arrangere valg og dele opp statene i valgdistrikter.
Over til Høyesterett
Dersom delstatene føler at Washington griper inn i deres selvstyre, kan de ta den nye loven til Høyesterett. Der er det et solid konservativt flertall.
Den rettslige kampen er allerede i gang. Tirsdag 2. februar hørte Høyesterett argumentene i en sak der Arizona må forsvare to valgregler. Den ene vil forby telling av stemmer som er levert i et galt valgdistrikt. Den andre regelen sier at bare familiemedlemmer eller pleiepersonale kan levere stemmesedler for velgere som ikke kan møte selv.
Dommen har ikke falt. Flere medier mener at resultatet vil gi en pekepinn om hvordan landets høyeste domstol vil dømme senere saker.
Få med deg den ukentlige podkasten Aftenpodden USA. Den har nå egen feed i Itunes og Spotify. Søk og abonner på «Aftenpodden USA» der du hører på pod.
