Verden

Frankrike og Tyskland skal ta imot enslige mindreårige fra Moria-leiren. Men EU-landene sliter med å bli enige om en ny migrasjonspolitikk.

BRUSSEL (Aftenposten): EU-ledere snakker nå om «tvunget solidaritet» i møte med flyktninger og andre migranter.

Migranter flykter fra Moria-leiren etter at det onsdag brøt ut brann i den overfylte leiren. Foto: Petros Giannakouris / AP NTB scanpix

  • Eirin Hurum
    Eirin Hurum
    Europa-korrespondent

Frankrike og Tyskland vil sammen med andre EU-land ta imot 400 enslige mindreårige asylsøkere fra den brannherjede Moria-leiren, ifølge den tyske avisen Bild.

Frankrikes president Emmanuel Macron varslet torsdag formiddag at landet sammen med Tyskland om kort tid ville kunngjøre en «koordinert respons».

De 400 ble evakuert fra Lesbos onsdag og fløyet til det greske fastlandet, der de nå er innkvartert på hoteller og på annet vis.

Nyheten kommer i en tid med heftige diskusjoner internt i EU om hvordan landene skal forme en ny, felles politikk for å håndtere flyktninger og andre migranter.

Onsdag og torsdag brøt det ut branner i Moria-leiren på den greske øya Lesbos. Brannene har tilspisset en allerede svært vanskelig situasjon i leirene.

– Denne brannen er bare det endelige sammenbrudd og abdisering av EUs felles migrasjonspolitikk, mente hjelpearbeidere i Moria-leiren etter brannen onsdag.

EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen måtte i vinter rykke ut etter at Tyrkia åpnet grensene til Europa. Nå har hun fått en ny krise i fanget. Brannen i Moria-leiren krever både kortsiktige og langsiktige tilbake fra EUs side. Foto: Reuters/ NTB scanpix

Ekstraordinært toppmøte

Men EU har ikke gitt opp, selv om kritikerne mener EUs årelange og resultatløse dragkamp om å komme frem til en ny omfordeling av Europas migranter nærmer seg full kapitulasjon.

24. og 25. september har EU innkalt til et ekstraordinært EU-toppmøte i Brussel. Øverst på dagsordenen: Forslag til en ny migrasjonspakt.

Dublin-konvensjonen har klappet sammen

Krangelen har i praksis pågått siden migrasjonskrisen i 2015. Med den klappet også dagens asylsystem, kalt Dublin-konvensjonen, sammen.

  • Ordningen sier at migrantene kun kan søke asyl i det første landet de ankommer. Systemet har lagt en tung bør på landene som utgjør EUs yttergrense på sørflanken av Europa: Italia, Hellas og Spania.
  • I et forsøk på å avlaste landene i Sør-Europa, startet EU arbeidet med en ny avtale om en mer rettferdig omfordeling av migrantene. EUs opprinnelige forslag var å innføre et system med bindende kvoter mellom medlemslandene.
  • Men da startet problemene. De østeuropeiske landene, Polen, Ungarn og Tsjekkia, nektet plent å delta i et slikt system. Italia var like steile. Dermed blokkerte de en mulig enighet.

Om to uker vil EU gjøre et nytt forsøk, men ambisjonsnivået er senket. Det viktigste blir å få på plass en ordning som regulerer og fordeler ansvaret for hvem som skal behandle asylsøknader.

Tvunget solidaritet

EU har gitt opp å tvinge frem en omfordeling. Nå snakker man i stedet om «tvunget solidaritet», selv om diplomater i EU-systemet rister på hodet over begrepsbruken.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen vil om tre uker gjøre et nytt forsøk på å stable på beina en migrasjonspakt for Europa. Svært få tror EU vil lykkes. Foto: François Walschaerts / AP/ NTB scanpix

Og fortsatt er EU delt på midten. I 2019 klarte Tyskland og Frankrike å stable på beina det de kalte en «allianse av villige» – EU coalition of the willing. 14 medlemsland meldte seg frivillige til å ta imot migranter. Men fortsatt er det kun halvparten av EUs medlemsland.

Den skjøre avtalen med Tyrkia

På toppen av dette har EU inngått en både kontroversiell og skjør avtale med Tyrkia.

I mars 2016 ble EU og Tyrkia enige om en avtale der Tyrkia fikk løfter om tre milliarder euro i støtte mot å begrense tilstrømmingen av flyktninger og andre migranter til Europa.

EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, fløy over det kaotiske grenseområdet mellom Tyrkia og Hellas da grensene ble åpnet i februar 2020. Hun hadde også krisemøter på bakken med blant annet Hellas statsminister. Foto: Dimitris Papamitsos / NTB scanpix

Men i februar i 2020 åpnet Tyrkias president Recep Erdogan grensene til Europa i protest mot det han mente var brudd på avtalen fra EUs side. Han mente EU ikke hadde betalt det avtalen tilsa at de skulle.

EU-ledere ble rasende og mente Erdogan drev utpressing, med migrantene som en kynisk brikke i spillet. Men også i denne saken er EU delt i synet på hvordan man skal svare på Erdogans trusler.

Som vanlig var Tysklands Angela Merkel mest vennligsinnet innstilt til å åpne pengesekken. Hun mener EU må bevilge nye milliarder for å dempe krisen.

Les også

EU nekter å forhandle med «pistol mot tinningen». Men Tyrkias president har gode kort på hånden.

Trenger mer enn kortsiktig solidaritet

Etter brannen onsdag var EU raskt på banen og tilbød både millioner av euro og hjelp til å relokalisere og gi migrantene midlertidig husly.

EU-kommissæren med ansvar for migrasjonspolitikken, svenske Ylva Johansson, sa at EU allerede har vedtatt å finansiere relokaliseringen av 400 foreldreløse barn og ungdommer fra leiren. De 400 barna ble allerede onsdag fløyet vekk fra Lesbos og er nå i en leir nord i Hellas.

Johansson gjentok også at Hellas, med finansiell hjelp fra EU, har halvert antall migranter i leiren de siste seks månedene -fra 25.000 til 12.500 migranter.

Les også

  1. Regjeringen henter barnefamilier fra Hellas etter storbrann

Les mer om

  1. Migrasjon
  2. Moria
  3. EU
  4. Hellas