Flere angrep har skapt uro i Ukrainas naboland. Men hvem står egentlig bak?

– Dette er signaler på at Russland fremdeles tenker mye større enn Donbas, sier forsker om russiske uttalelser om en utbryterrepublikk i Moldova.

Tirsdag ble to radiomaster rammet av eksplosjoner, ifølge de lokale prorussiske myndighetene i Transnistria.

De fleste hadde kanskje ikke engang hørt om navnet. Enda færre visste hvor det lå. Men de siste dagene har verdens øyne vært rettet mot Transnistria, den lille utbryterregionen i Moldova.

Etter at Kreml erklærte at de ville lage en landforbindelse gjennom hele Sør-Ukraina, har det vært en rekke angrep i den prorussiske regionen. Men hvem står egentlig bak? Svaret er sammensatt, sier to forskere Aftenposten har snakket med.

– Situasjonen i Transnistria kan føre til et økt spenningsnivå i området, sier Jakub M. Godzimirski til Aftenposten.

Han er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Godzimirski sier det er vanskelig å si hvem står bak de voldelige aksjonene. Han peker på noen muligheter:

  • Russland kan stå bak for å få et påskudd til å gå inn i Ukraina fra den kanten.
  • Ukraina kan stå bak for å kvitte seg med de russiske styrkene så nær grensen.
  • Det kan være lokale krefter i Transnistria som kan gjøre det for å fremprovosere en russisk reaksjon.
  • Man kan ikke utelukke aktivister som ønsker å innlemme regionen i Moldova.

Godzimirski sier mange parter har forsøkt å finne en løsning på konflikten i Transnistria. Han beskriver situasjonen som sammensatt og komplisert.

Seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

De prorussiske, lokale myndighetene hevder angrepene kan spores tilbake til Ukraina. Ukraina avviser disse anklagene på det sterkeste.

Transnistria: Blodig krig og våpenhvile

Etter Sovjetunionens fall i 1991 kjempet prorussiske separatister en blodig krig mot regjeringsstyrkene i Moldova. En våpenhvile ble signert 21. juli 1992. Dokumentet ble signert av president i Russland, Boris Jeltsin, og Moldovas president Mircea Snegur.

  • Avtalen fastslo tilstedeværelsen av fem russiske bataljoner, tre bataljoner fra Moldova og to lokale bataljoner.
  • Våpenhvilen har vart frem til i dag.

Russland har fortsatt over 1500 soldater i en såkalt fredsbevarende styrke i landet. I tillegg passer rundt 1400 soldater på et stort våpenlager i regionen.

Godzimirski forteller videre at Russland lovet å trekke sine militærstyrker ut av regionen i 1999.

– De har ikke holdt sitt løfte. Moldova har heller ikke greid å ta kontroll over denne «de facto»-staten som ble etablert i 1992 med hjelp fra Russland, sier han.

Les også

Fordømmer angrep i utbryterregion

Signaler om at Russland tenker større enn Donbas

Ukraina frykter at Russland kan stå bak et såkalt «falskt flagg»-angrep. Dette kan igjen gi Russland en unnskyldning til å gå inn i regionen.

Russland har allerede mer eller mindre lyktes i å sikre en landbro til Krim-halvøya. De kan ha som mål å spise seg videre mot Odesa.

– Dette vil også åpne muligheten for å inkorporere den russiskstøttede utbryterregionen i Transnistria inn i den russiske imperialistiske folden. Det skriver Karen-Anna Eggen i en e-post til Aftenposten. Hun er forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).

Eggen mener det er lite trolig at Russland, i hvert fall på nåværende tidspunkt og i nærmeste fremtid, har kapasitet til å kunne utføre en slik operasjon.

Hun påpeker likevel at en russisk toppgeneral nylig uttalt at det er et mål både å sikre kontroll sør i Ukraina og å komme seg ut til Transnistria. Ifølge russerne blir den russisktalende befolkningen der diskriminert.

– Dette er signaler på at Russland fremdeles tenker mye større enn Donbas når det kommer til hva de ønsker å oppnå med krigføringen i Ukraina. Det er også uttalelser som skaper uro i Moldova, gitt at det er samme påskudd Russland gikk inn i Ukraina under, sier Eggen.

Oppblussing i uroligheter i Transnistria må sees i sammenheng med uttalelsen fra den russiske generalen. Det er svært lite trolig at det er ukrainske styrker som angriper eller bomber de ulike målene, mener Eggen.

Hun sier Ukraina har nok å gjøre med å stå imot den russiske angrepskrigen. Hun mener de har liten interesse i å åpne en ny konfliktflanke i vest.

– Dette er nok heller ledd i russiske provokasjoner for å destabilisere og muligens berede grunnen for å gå inn, skulle de klare å rykke frem til grensen, sier Eggen.