I august 2021 evakuerte USA sine militære styrker fra Afghanistan etter 20 år med krig.
Taliban ydmyket USA og grep makten før amerikanene var ute av landet.
Under et halvt år senere møtte USAs stjernediplomat Wendy Sherman sin russiske motpart. Målet? Å hindre en russisk invasjon av Ukraina.
18. januar landet USAs utenriksminister Antony Blinken i Ukraina for å fortsette forhandlingene.
Verden

Russland vil først og fremst forhandle med amerikanerne om Ukraina. Hva tjener USA på det?

  • Gina Grieg Riisnæs
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Om du skal skrive ned all kritikken som haglet mot USA etter evakueringen fra Afghanistan, ville du trolig trengt god plass.

Et lite utvalg ga en knusende dom:

– Vi har etterlatt tusener. Vi har brutt løfter til våre venner og allierte. USA er etterlatt dusjet i skam, sa den republikanske senatoren Mitt Romney.

– Vi trengte ikke å gjøre det. Vi valgte å gjøre det. Vi gjorde det for å være lydige mot et idiotisk politisk slagord om å avslutte uendelighetskrigene, sa Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair.

«En æreløs slutt som svekker USAs ståsted i verden», slo forfatter og journalist Robin Wright fast i en analyse i The New Yorker.

Men gikk det så galt? Konflikten i Ukraina kan vise at brennmerket etter Kabul ikke var så varig som fryktet.

«Kan angripe når som helst»

I disse dager står Vesten og Nato nok en gang i en krise. Denne gangen er det Ukraina som vekker bekymring.

I november begynte soldater fra nabolandet Russland å samle seg langs grensen til landet. Nå står over 100.000 soldater klare. Ukraina og Nato frykter at den russiske presidenten Vladimir Putin vil invadere.

Faren for det er reell, mener USAs president Joe Biden. Onsdag kveld holdt han en sjelden pressekonferanse. Da sa Biden at han tror Putin vil angripe Ukraina:

– Jeg er ikke så sikkert på at han vet hva han skal gjøre. Jeg gjetter at han vil gå inn. Han må gjøre noe, sa Biden.

President Joe Biden advarte Russland om at den invasjon av Ukraina vil få store konsekvenser.

Samtidig sa han at en russisk invasjon av Ukraina vil få store konsekvenser. Russland vil straffes om det skjer, uttalte Biden.

Tidligere på dagen møtte Blinken den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj i hovedstaden Kiev. Torsdag møter han europeiske allierte i Berlin.

Fredag står møte med hans russiske motpart Sergej Lavrov for tur i Genève. Samtalene er en fortsettelse av møtene som fant sted forrige uke. At de to utenriksministrene møtes, viser at samtalene har rykket opp et nivå.

Mye står på spill når de setter seg ned for å snakke sammen.

Fristen går ut

Russland har gitt USA en rekke krav som må innfris. Fristen for å svare går ut denne uken.

Flere frykter at Putin angriper om han ikke får det som han vil. Om det skjer, er høyst usikkert. At partene møtes, gir håp om at en diplomatisk løsning på krisen fremdeles er mulig.

Hvem som vinner eller taper mest på en slik løsning, er også uklart. Men en ting er sikkert:

USAs rolle viser at fiaskoen i Afghanistan ikke har gitt noe varig brennmerke.

En detalj i det store bildet

Kabul-evakueringen, som endte med at over 180 mennesker ble drept i et terrorangrep, svekket ikke USAs posisjon som verdens ledende militære makt. Det forklarer Nupi-forsker Karsten Friis:

– Evakueringen var klossete gjort. Taktisk var det en ren blunder, og det er et merke på Bidens presidentskap, sier han.

– Men i det store bildet var det bare en detalj. USA er fremdeles den ledende stormakten.

Det er derfor Russland først og fremst vil snakke med amerikanske diplomater. For Putin er det viktig på hjemmebane. Å forhandle med USA viser at Russland har en plass blant stormaktene. Tor Bukkvoll, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, tror det også gir USA mer spillerom på den storpolitiske arenaen at Russland først og fremst vil snakke med dem.

– USA er helt avgjørende i forhandlingene. Mest fordi Russland ser det slik at det på vestlig side er USA som avgjør.

Men selv om Blinken og Lavrovs samtaler på fredag er viktige for veien videre mot eller vekk fra en militær konflikt, betyr ikke det at andre Nato-allierte sitter på siden og venter.

Nå er spørsmålet om Vestens militære bistand vil gi Russland et ønsket påskudd.

Sender militær støtte

USA har finansiert det ukrainske forsvaret i årevis. Siden 2014 har de brukt hele 2,5 milliarder dollar. Det er cirka 21 milliarder norske kroner.

Denne uken lovet USA å plusse på 200 millioner dollar. Med det blir listen av land som øker militær støtte til Ukraina stadig lengre:

  • Storbritannia har sendt anti-stridsvogn våpen. Disse skal brukes til selvforsvar, understreket den britiske forsvarsministeren Ben Wallace. I tillegg skal det mangeårige arbeidet med å trene ukrainske soldater trappes opp.
  • Danmark har øremerket 22 millioner euro i støtte til Ukraina. Pengene skal brukes til å «styrke landets evne til å takle konsekvensene av konflikten», skriver det danske forsvarsdepartementet. Danmark sender også fregatter til Østersjøen.
  • Latvia har lovet å sende våpen, uten å spesifisere hva. Det samme gjelder de baltiske nabolandene Litauen og Estland.

Felles for den militære bistanden er at det skal brukes til selvforsvar. Vil Russland se det på samme måte?

Holder ikke som påskudd

Russland kan finne en unnskyldning for å gå militært inn i Ukraina, mener USA. Bukkvold tror ikke den militære bistanden vil være nok som påskudd for å invadere.

– Hvis Russland angriper via et påskudd, tror jeg vil de finne på noe eget, sier han.

Det kan for eksempel gjøres ved å få det til å se ut som om Ukraina prøver å ta tilbake Donbass. Det ville vært et brudd på Minsk-avtalen. Hvis Russland angriper militært, kan det være realistisk, tror Bukkvoll, men:

– Jeg er ikke overbevist om at Russland har bestemt seg for det.

Når Lavrov og Blinken møtes fredag, er det ikke ventet at noen endelig avtale vil bli lagt frem.

I stedet kan de avtale videre møter.

– Det håper jeg blir begynnelsen på videre forhandlinger, hvor de blir enige om militære tillitsbyggende tiltak. Men jeg tror det ikke før jeg ser det, avslutter Friis.

Les også

  1. Det handler om Europas fremtid, men Russland vil kun snakke med disse. En viktig aktør er parkert på sidelinjen

  2. Krisen rykker nærmere: Ingen enighet om å møtes igjen, men Nato holder døren åpen for videre dialog

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Russland
  3. Ukraina
  4. USA
  5. Afghanistan