Nå blir det vanskeligere å bruke Chromebook i danske skoler. Frykter at personopplysninger når amerikanske myndigheter.

Det går frem av en avgjørelse hos Datatilsynet i Danmark som falt 14. juli.

Mange skoler både i Danmark og i Norge bruker datamaskinene kalt Chromebook. Nå blir bruken forbudt i danske kommuner, med mindre de kan dokumentere tilstrekkelig personvern.
  • Øyvind Aukrust

Både i Danmark og i Norge bruker mange skoler datamaskinene Chromebook.

Disse datamaskinene har Googles eget operativsystem, Chrome OS, i stedet for Windows eller MacOS.

I skolene brukes også programvaren Google Workspace.

Nå har datatilsynet i Danmark forbydd Helsingør kommune å behandle personopplysninger ved bruk av Google Chromebooks og Workspace. Og forbudet kan også gjelde andre kommuner.

Datatilsynet ber alle kommuner stoppe å bruke Google-produktet, med mindre de kan dokumentere at personopplysninger blir behandlet på en forsvarlig måte.

Gir ut personopplysninger

En av grunnene til beslutningen er at personopplysninger blir overført til USA, ifølge datatilsynet. Helsingør kommune har en avtale om support fra Google i USA.

Disse personopplysningene vil, ifølge tilsynet, kunne innhentes av rettsvesenet i USA.

Dette mener de bryter med EU-forordningen GDPR, som regulerer hvordan data skal beskyttes.

Forbudet gjelder til kommunen kan dokumentere at personopplysninger blir håndtert i tråd med GDPR.

I fjor ble Helsingør pålagt å gjøre en risikovurdering knyttet til behandling av personopplysninger i skolen. Pålegget ble gitt etter at kommunen fikk to klager på hvordan opplysninger ble håndtert.

Kommunen leverte sin vurdering. Tilsynet var ikke fornøyd med det de leste.

Diskutert i Norge også

Datatilsynet i Norge har også vurdert om bruk av ulike Google-produkter i skolen bryter med lovverket.

Da Bergens Tidende skrev om dette i 2020, stilte Datatilsynet spørsmål om hvorvidt Google har fått en for stor rolle.

– Google er et av verdens mest verdifulle selskaper. Forretningsideen deres er å samle inn data om brukerne. Da er det klart at vi i langt større grad burde ha diskutert hvilken rolle dette selskapet skal ha i norsk skole, sa Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, til BT da.

Han sa også at Googles vilkår, som regulerer hvem som får tilgang til personopplysninger, er vanskelige å forstå.

Må ha full oversikt

Datatilsynet har ikke frarådet bruk av Chromebook, men på tilsynets hjemmesider gir de flere råd til kommuner som bruker såkalte skytjenester.

Datatilsynet skriver blant annet dette:

  • Kommunene må ha full oversikt over avtalene med de som behandler data, uansett hvor kompliserte de her.
  • Kommunene må gi tilstrekkelig informasjon til elever og foresatte om løsningene de tar i bruk. Det holder ikke å henvise til for eksempel Google sine nettsider, for informasjon om hvordan de behandler data. Informasjonen skal være forståelig.
  • Løsningene må være laget på en slik måte at brukernes personvern blir ivaretatt.

Skytjenester er tjenester hvor opplysninger blir lagret på datamaskiner et annet sted i verden, og er tilgjengelige via Internett, i stedet for at de bare er lagret på datamaskiner eller på lokale nettverk.

Aftenposten retter: I en tidligere versjon stod det at Chromebooks blir ulovlig i danske skoler. Det stemmer ikke. Det riktige er at Workspace, en nettfunksjon på lik linje som Gmail, i praksis blir ulovlig å bruke. Grunnen er at man ikke lenger har lov til å behandle personopplysninger ved bruk av Google chromebooks og Workspace for education. Rettelsen fant sted klokken 19.09.